Falchforelesningen 2011

Professor Edvard Moser holdt årets Falch-forelesning. Moser har sammen med May Britt Moser grunnlagt Fred Kavlis Institutt for neuronale systemer og Forskningssenteret for hukommelsens biologi ved NTNU. 

Kartet som gjør at du finner frem

Forelesningen handlet først og fremst om hvordan hjernen kan ”sanse” rommet, og hvilke hjerneområder og nerveceller som er involvert i det vi kan kalle stedsans eller stedshukommelse. Nevroner i den entorhinale hjernebarken og hippocampus danner et kart av de ytre omgivelsene som inkluderer både tidligere opplevelser og den situasjonen du er i der og da. Kartet dannes av spesialiserte nerveceller innvevd i et komplisert nettverk, og blir oppdatert kontinuerlig.

Gruppen til Moser oppdaget i 2005 en helt spesiell gruppe nerveceller, såkalte grid-celler, i hjernebarken. Disse cellene fyrer av sine signaler hvis, og bare hvis, man er på et helt presist definert punkt i kartets rutenett. Punktene danner et heksagonalt mønster som dekker hele rommet som er tilgjengelig, og definerer både avstand og retning i et bestemt område. Dette kan sammenlignes med rutenettet i et geometrisk kart. Gridcellene er samlokalisert med andre typer av celler som hode-retning celler og grense-celler. Signaler fra gridcellene og kantcellene danner grunnlaget for informasjon som overføres videre til hippocampus. Til sammen dannes et oppdatert kart gjør at man vet hvor man er og hvor man skal gå for å finne frem.

Siste del av forelesningen handlet om hvordan grid-cellenes egenskaper gjør det mulig å generere og lagre episodisk hukommelse uten forstyrrelser fra tidligere opplevelser. Ved å søke etter nøklene til nervesystemets dannelse av slike kart i virkelig tid og i hukommelsesprosesser, håper Mosers gruppe å avdekke noen av de generelle informasjonsprinsippene som opererer i hjernens komplekse nevronale nettverk.

Samarbeid med UiB

Edvard Moser flyttet til NTNU i 1996, og har siden da han forsket på hjernens mekanismer for oppfatting av romlige koordinater. I 2002 ble senteret for hukommelsens biologi (CBM) etablert, som i dag er et Senter for Fremragende Forskning. I 2007 ble også Fred Kavli instituttet opprettet, som det femtende i verden, og det fjerde i nevrovitenskap. Norsk forskning er særlig stolt av miljøets fundamentale oppdagelser av hjerneprosessene bak romlig orientering og hukommelse.

Listen over priser Moser og hanse medarbeidere har mottatt er imponerende. I 1999 fikk de Det Norske Vitenskapsakademis pris for unge forskere. I 2005 fikk de den 28. årlige W. Alden Spencer prisen fra Columbia University, USA,  i 2006 mottok de både en sveitsisk og en fransk pris, i 2008 den store nordiske Fernstrømprisen  og i år en sveitsisk pris  tillegg til den store Anders Jahreprisen.

Allerede som doktorgradsstudent etablerte Moser kontakt med nevrofysiologen Boleslaw Srebro ved daværende PKI, UiBs egen ekspert på hjernens strukturer for hukommelse. Dette samarbeidet ble videreutviklet da PKI ble flyttet til BBB-bygget og innlemmet i Institutt for biomedisin i 2003 og har blitt forsterket frem til i dag.