Fullførte feltprosjekter

• NORWEGIAN ARCHAEOLOGICAL SURVEY IN THE KARYSTIA
• NORWEGIAN ARCADIA SURVEY – PART III
• SOUTHERN NAXOS GREEK-NORWEGIAN UNDERWATER SURVEY
• IRAKLEIA CAVES EXCAVATION PROJECT (ICEP)
• GREEK NORWEGIAN DEEP WATER ARCHAEOLOGICAL SURVEY AT ITHACA
• NORWEGIAN ARCADIA SURVEY – PART II
• HELLENIC-NORWEGIAN EXCAVATIONS AT TEGEA
• FIELDWORK AT PETROPIGI (KAVALA)
• NORWEGIAN ARCADIA SURVEY (NAS)- 1998- 2001
• INVESTIGATIONS IN THE TEMPLE AND SANCTUARY OF ATHENA ALEA (1991- 1994, 2004)

NORWEGIAN ARCHAEOLOGICAL SURVEY IN THE KARYSTIA (NASK)

• NASK er et program som bestod av arkeologiske diakroniske flateundersøkelser i Katsaronio Plain, som ligger nordvest i byen Karystos. Prosjektet varte fra 2012 til 2016 og var i studie- og publikasjonsfasen i 2017.
• Den norske arkeologiske undersøkelsen i Karystia var et femårig prosjekt med systematiske arkeologiske undersøkelser i Karystia, som ligger i den sørlige delen av Evvia. Det langsiktige målet var å filme og rekonstruere det kulturelle landskapet i Karystia og hvordan landskapet var konstruert, bebygd og brukt av menneskene som var bosatt der i forhistorisk tid frem til i dag. Siden det har vært begrenset med forskning her i fortiden, har Katsaronio Plain hittil vært visuelt ukjent i arkeologisk sammenheng.
• Det primære målet for prosjektet var å utforske den langvarige sammenhengen mellom beboerne og landområdet og å samle bevis som reflekterer fortiden (især forhistorisk) sosiopolitisk organisering av samfunn på Karystia og deres tilgang til, og  håndtering av landbruksressurser.
• I tillegg inkluderte prosjektet søket etter bevis fra den tidligste kjente (sen neolitisk tid) bosetningen i området og fungerte dessuten som en uformell feltopplæring hvor arkeologistudenter fra Norge og andre land kunne skaffe seg felterfaring. Mer enn 100 studenter, frivillige og profesjonelle arkeologer fra Norge og flere andre land har deltatt i dette prosjektet. I prosjektet klarte vi å oppdage og dokumentere 99 arkeologiske sletter i et 20 kvadratmeters område. Prosjektet oppdaget også områder som ønskes undersøkt i fremtiden i form av arkeologisk utgraving (f.eks Gourimadis prehistoriske slette).

For flere bilder fra prosjektet, vennligst se vår Facebookside. For ytterligere spørsmål, ta gjerne kontakt med prosjektets direktør, Dr. Zarko Tankosic.***

***

NORWEGIAN ARCADIA SURVEY – DEL III

• The Norwegian Arcadia Survey III (NAS III) er hittil det nyligste undersøkelsesprosjektet i området av antikkens Tegea (fra 2016-2017), støttet av Det norske institutt i Athen. Undersøkelsen ble ledet av Mari Malmer (Universitetet i Gøteborg) og gjennomført som et prosjekt over to sesonger av et internasjonalt  team.
• NAS III ønsket å undersøke nye områder og ta i bruk nye metoder med henblikk på å få en bedre forståelse av det førurbane landskapet rundt Tegea og dets sammenheng med helligdommen Athena Alea i løpet av dens tidlige periode, ca 950-500 f.Kr. . Videre hadde prosjektet som mål å bidra til en bedre forståelse av antikkens landskap både når det gjaldt menneskelige og geologiske forhold og spesifikt å undersøke hvor og hvordan tegeanerne bodde. Dokumentasjon av menneskelig aktivitet i den førurbanske fasen er av betydning for å kunne forstå dynamikken bak tidlig bosetting bedre, helt fra spredte bygder til en mer urban kjerne.I utgangspunktet er det lite som er kjent om innbyggerne i Tegea i denne perioden, men det er tidligere blitt bekreftet tidlig bosetting i dette området, og de første tegn til fast bosetting er fra omtrent 550-500 f.Kr. I prosjektet ble totalt 42 områder undersøkt, hvorav det ble gjort betydelige funn i 30 av disse som ble samlet og katalogisert fra neolittisk til bysantisk tid.
• I 2016 klarte NAS III-temaet å lokalisere og dokumentere en liten, førurbansk slette i et område som heter Metousia, sør for Alea. Det fremstår som at det var tidlig bosetting i det oppdagede området i tiden etter den andre delen av år 700 f.Kr frem til tilblivelse og utviklingen av urbane sentre og i ettertid, hvilket har gitt støtte til prosjekthypotesen.

***
SOUTHERN NAXOS GREEK-NORWEGIAN UNDERWATER SURVEY

• Undervannsundersøkelsen ved sørkysten av Naxos er et treårig felles forskningsprosjekt mellom Det greske departementet for kultur og idrett, Direktoratet for undervannsantikviteter i Athen, Norsk Maritimt museum i Oslo i samarbeid med Naxos dykkesenter som startet i 2016. Prosjektet ble ledet av Dr. Angeliki Simosi og Dr. Sven Ahrens i samarbeid med Aikaterini Tagonidou, Frode Kvalø og Jean-Gregoire Kmerian og administrert av Det norske institutt i Athen.
• Prosjektets mål er å undersøke havner og skipsvrak fra den klassiske til bystantiske tid ved sørkysten av Naxos. Prosjektet har gitt unik innsikt i hvordan avsideliggende områder med liten kystbosetning hadde sjøforbindelser og dermed også samhandling med middelhavsområdet. Konsentrasjonen av skipsvrak og vrakenes innhold bekrefter teoriene om Naxos’ knutepunktfunksjon i romerske og middelalderske handelsruter, handelsnettverk og generell ferdsel. Det rike keramikkmaterialet i lasten er godt bevart og ved hjelp av dette materialet kunne forskerne kartlegge handelsforbindelser gjennom flere hundre år og lære mer om menneskene som levde i de ulike periodene.
• Det større prosjektet som funnene er en del av er å bidra med ny kunnskap om hvordan store og tynt befolkede jordbruksområder var knyttet til omverdenen gjennom sjøen. Det er særlig interessant å se på hvordan kommunikasjonen med omverdenen kan ha blitt opprettholdt i ufredstider hvor bosetningen trakk inn på øyene og opp i fjellene i store deler av det greske øyriket. I et øysamfunn som det på Naxos er det å ha tilgang på en god havn eller ankringssted helt avgjørende for import og eksport av varer, folk og fe.
• Forskerne er overrasket over antall vrak de har oppdaget på grunt vann, og det faktum at vrakene ikke har blitt undersøkt før, tross det krystallklare vannet i området.
• Internasjonal medieblest: Etter en lang og grundig artikkel i den israelske avisen Haaretz 18. desember 2017: Cluster of Roman Shipwrecks Suddenly Noticed Off Greek Island of Naxos har dusinvis av nyhetsmedier, magasiner og tidsskrifter verden over plukket opp historien og kontaktet instituttet for mer informasjon. Slik har instituttets og norske forskeres viktige og aktuelle forskning i Hellas havnet i sterkt, internasjonalt søkelys: Newsweek             Daily Mail            Atlas Obscura            Greek Reporter            EXPRESS Sputnik International 

***
IRAKLEIA CAVES EXCAVATION PROJECT (ICEP)

• Dette prosjektet bestod av et arkeologisk utgravingsprogram og gruveundersøkelser som fant sted på øya Irakleia i Kyklades i årene 2014-2016. Prosjektet var et samarbeid mellom Ephorate of Palaeoanthropology, ledet av Dr. Fanis Mavridis, og Dr. Zarko Tankosic fra Det norske institutt i Athen. Prosjektet ble finansiert av Det norske institutt og et sjenerøst, uavhengig stipend fra Swiss Federal Office of Culture.
• Irakleia er en liten øy i den sørligste delen av øygruppen Kykladene, og den ligger sør for øya Naxos. Prosjektet på denne øya bestod av en systematisk utgraving av gruvekomplekset Agios Ioannis/Cyclops, som er kjent for sin bosetting fra forhistorisk tid. Prosjektet hadde som mål å sikre bevis av den diakroniske bruken av øyas gruver, især med tanke på forhistorisk maritim samhandling i Egeerhavet. Vårt kombinerte team åpnet flere testgrøfter i fire gruver og gravde dem ut til en dybde på mer enn 1,5 m. De innsamlede bevisene viser at gruvene har vært i mer eller mindre kontinuerlig bruk fra tidlig bronsealder til moderne tid. Vi har også fått bekreftet at gruvene inneholder store mengder tefra fra vulkanutbruddet på Santorini i bronsealderen, noe som er av stor verdi for geologer og geoarkeologer for å fastsette bronsealderens kronologi i Egeerhavet, spesielt med tanke på at denne hendelsen kan ha ført til betydningsfulle sosiale forandringer og slutten på minoisk tid i Egeerhavet.
• Våre resultater fra undersøkelsen ble presentert på en konferanse om kykladisk arkeologi som fant sted i mai 2016 på øya Syros.  Bilder fra prosjektet kan ses på vår Facebookside. For ytterligere spørsmål, vennligst kontakt Dr. Zarko Tankosic.

***
GREEK NORWEGIAN DEEP WATER ARCHAEOLOGICAL SURVEY AT ITHACA

• Prosjektet “Greek-Norwegian Deep-Water Archaeological Survey” var en felles undersøkelse utført av Det greske departementet for undervanns-antikviteter (EEA), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Det norske institutt i Athen (NIA). Hovedmålet var å undersøke havbunnen i utvalgte områder i Hellas ved bruk av avansert undervannsteknologi for deretter å lage en database av arkeologiske undervannsområder med den hensikt å beskytte dem. Prosjektet ble ledet av Katerina Delaporta (EEA), Dr Marek E. Jasinski (NTNU), et gresk team og etterforskningsfartøy finansiert av Det greske Kulturdepartementet, fra norsk side ble prosjektet sponset av Telenor Hellas S.A og Sarantitis & Partners.
• Samarbeidet ble initiert i september 1999 med den hensikt å gjøre det norske teamet kjent med lokale forhold, både over og under vann. Undersøkelsen inkluderte forskning på et antall skipsvrak med sidescan (sidesøkende) sonar, som sender et kontinuerlig bilde av havbunnen til en datamaskin ombord i båten som blir brukt i undersøkelsen.
• I juni 2000 ble forskningsområdet flyttet til Ithaki i den hele første sesongen. I løpet av to uker hadde teamet samlet digital data rundt Ithaki og i området mellom Ithaki og Kafallonia. Nærmere ett hundre objekter ble katalogisert, hvorav et utvalg ble gjenstand for verifisering. Ved hjelp av et fjernstyrt undervannsfartøy (ROV) fra det norske selskapet Sperre A.S, klarte teamet å eliminere et antall mulige objekter fra å være elementer av havbunnen.
• Videre ble det gjort omfattende dokumentering av to nye vrak ved bruk av ROV som involverer samling av videoopptak. For mer informasjon om funnene som ble gjort, vennligst se våre engelske nettsider.
• Prosjektet “Greek-Norwegian Deep-Water Archaeological Survey” kombinerer EEAs omfattende kunnskap om gresk farvann kombinert med høyteknologisk undersøkelsesutstyr eid og operert av NTNU, som er utviklet av Sperre A.S. Mens de sidesøkende sonarene tidligere har blitt brukt i Hellas, er kombinasjonen av denne, for å dekke større områder, og bruk av ROV, for rask bekreftelse, en helt ny tilnærming tatt i bruk ved arkeologiske undervannsundersøkelser.

***
NORWEGIAN ARCADIA SURVEY – PART II

• The Norwegian Arcadia Survey Part II (NAS 2) gjennomførte arkeologisk feltarbeid i tre ulike perioder i løpet av 2011. Det mest omfattende feltarbeidet ble gjort i perioden 10.06-24.06.2011. Deltagerne i prosjektet var da Hege Agathe Bakke-Alisøy (prosjektleder), Nils Ole Sundet, Jonatan Krzywinski, Dorthea Alisøy og Harald Klempe. Prosjektet ble sponset av Det norske institutt i Athen, Meltzerfondet og B.E. Bendixen fond. I tillegg ble det brukt en uke i februar og november av prosjektleder, Hege Agatha Bakke-Alisøy, til å gjennomgå funnene.
• Målet for prosjektårets aktivitet var å få en bedre forståelse av funnene i områdene Ag. Dimitrios og Mirmingofolies. I løpet av feltsesongen i 2010 ble det gjort en analyse som  resulterte i funn fra både forhistorisk tid og middelalderen. Det ble videre gjort undersøkelser av geolog Harald Klempe med bruk av bakkepenetrerende radar  (GPR) av et funn fra tidligere sesong i 2009 på Chairolimnessletten (slette 1). Dette arkeologiske materialet var hovedsakelig fra forhistorisk samt tidlig hellenistisk tid. Denne sletten ble valgt i prosjektet på grunn av dets markerte konsentrasjoner av funn, og det ble dermed ansett som egnet for testing med GPR-metoden for forhistorisk strukturer. Dette året ble også en stor mengde med tidligere innsamlet arkeologisk materiale analysert. Vi siktet mot å fullføre prosesseringen av det innsamlede materialet fra feltarbeid i 2008 og 2009.Feltarbeidet i prosjektåret har vært særdeles givende med tanke på de interessante resultatene. Den pågående analysen, hovedsakelig av forhistorisk materiale, har resultert i bedre og mer detaljert kronologi. Det arkeologiske feltarbeidet som ble gjennomført, har resultert i en ny samling av mykensk keramikk så vel som en bedre forståelse av omfanget av bosetting på Ag. Dimitrios i middelalderen. Det ble også gjort mulig funn av det som kan være gravhøyder fra tidlig hellenistisk bosetting på Mirmingofolies.I området Chairolimnes ble det også gjennomført en undersøkelse av GPR. Til tross for svært lovende resultater innledningsvis, var nærmere analyse nødvendig. Det ønskelige var å relatere disse funnene med konsentrasjonen av funn i dette området fra tidlig hellenistisk tid. For mer om resultatene og funnene, vennligst se våre engelske nettsider.

Publikasjoner

Bakke et al, ”Tegea: Norsk arkeologi i Hellas. En innledning”, Viking. Norsk arkeologisk årbok,  2010, nr. 73, s. 173-178.Bakke, J., ”Finnes det et bysantinsk Tegea: Problemer og hypoteser i den peloponnesiske middelalderarkeologien”, Viking. Norsk arkeologisk årbok, 2010, nr. 73, s. 205-220.>Bakke, J., ”Den greske bystatens geohistoriske marginer: Om videreføringen av norsk landskapsarkeologi i Tegea 2008-2012”, Klassisk forum, 2010, s. 47-60.

***
HELLENIC-NORWEGIAN EXCAVATIONS AT TEGEA

• (Oversettelse av utdrag fra engelsk artikkel skrevet av Linn Trude Lieng, IAKH, UiO. Arkeologiske bemerkninger er basert på Knut Ødegårds rapport fra utgravingene i 2010. Vennligst se våre engelske nettsider for mer informasjon)
• I et fireukers kurs, fra 14. juni til 10. juli, ved Det norske institutt i Athen, i samarbeid med det 39.39th Ephorate of Prehistoric and Classical Antiquities og 25th Ephorate of Byzantine Antiquities ble det igangsatt en tredje kampanje med utgravinger i Tegea.
• Utgravingsteamet bestod av en gresk, norsk, italiensk og dansk gruppe som både var studenter og forskere fra Universitetet i Pelopones, Hellas, Universitetet i Oslo, Norge og Universitetet i Aarhus, Danmark.
• I forkant av utgravingen ble det åpnet to grøfter i 2009-sesongen som ble utvidet ved å fjerne alt fra overflaten i området mellom dem slik at undersøkelsesområdet ble utvidet til 15×40 meter. Dette ga gruppen anledning til å avklare noen av de uoppklarte spørsmålene som gjenstod fra utgravingene i 2009. Innenfor området som ble undersøkt i løpet av kurset, fremstod fire spesifikke områder av interesse; flommer i bysantisk historie, bysantinsk hus- og veistruktur, tidlig bysantisk og sene hellenistiske kontekster og den nordlige prøveutgravingen.
• I 2010-sesongen hadde prosjektet stort fokus på digital dokumentasjon. Utgravingene fungerte som et feltkurs for studenter fra Oslo og Aarhus, og det ble gjennomført både praktisk undersøkelse og  GIS-analyse. Etter denne sesongen kan vi med rimelig sikkerhet si at den siste fasen med menneskelig aktivitet på Tegea-sletten, var i det 12. og 13. århundre e.Kr.

***
FELTARBEID I PETROPIGI (KAVALA)

• Utgraving av en liten festning fra det 13. århundret, bysantisk tid, øst i Kavala
  Direktør: Prof. Siri Sande (Universitet i Oslo)
  Ti sesonger 1993-2002

• I 1992 ble Det norske institutt i Athen tilbudt å delta i et arkeologisk prosjekt av et liten bysantisk festning i landsbyen Petropigi, 20 km øst for Kavala, av Charalambos Bakirtzis (som den gang var ansvarlig for bysantinske antikviteter i Kavala). Året etter, i 1993, påbegynte feltarbeidet som skulle vare enda syv somre til. De første fem somrene bestod for det meste av utgraving, deretter ble et par år brukt til måling og bevaring av monumentet. De siste tre somrene ble brukt til å studere funnene.
• Festningen er oppkalt etter nabolandsbyen Petropigi, siden dens antikke navn er ukjent. Monumentet ligger på den sørlige siden av hovedveien mellom Kavala og Xanthi, 9.23 moh, på en rett strekning ned til sjøen. På den nordlige delen av veien begynner terrenget å stige mot Rhodope-fjellene som former et fantastisk bakteppe når man ser festningen fra sør. Opprinnelig må strandlinjen ha vært nærmere festningen enn den er i dag, og distansen til landsbyen Petropigi var lengre siden den gamle landsbyen lå høyere opp i fjellskråningen. Med drenering av myrområder nær kysten ble dyrking av nytt land muliggjort, og en ny landsby ble bygd nærmere hovedveien. Det er kun spor etter den gamle landsbyen i dag.
• Selv om Petropigi-festningen ligger midt i dyrket område, er det ikke funnet noen spor av menneskelig aktivitet, slik som keramikkskår. Det virker som om det ikke har vært noen bosetning i nærområdet, og det ble anslått allerede før prosjektet startet at festningen kun var en stasjonær festning, og ikke bygd for bosetting.
• Petropigi-festningen er et godt eksempel på akulturasjon som blant annet viser hvordan ottomanske okkupanter overtok bysantinsk infrastruktur og tilpasset dem sin egen bruk. Verken det ottomanske eller bysantiske navnet på denne festningen er kjent, men den er omtalt i historiske verk som et sted hvor medlemmer av den katalanske sammenslutningen samlet seg i 1307 i forbindelse med sin splittelse. Kanskje studier av gamle kart og dokumenter kan inneholde mer informasjon med tanke på festningens identitet.

NORWEGIAN ARCADIA SURVEY (NAS)- 1998- 2001

Kommer snart

INVESTIGATIONS IN THE TEMPLE AND SANCTUARY OF ATHENA ALEA (1991- 1994, 2004)

TEGEA I 

TEGEA II

Kommer snart