Publikasjoner

2024

Jürgen Habermas: Den nye offentligheten: Strukturendring og deliberativ politikk (2024) Tidsskrift for Samfunnsforskning. Forfatter: Hallvard Moe.

Bokanmeldelse. Utgangspunktet for boken er Habermas’ bok om offentlighetens strukturendring fra 1962. Denne boka ble utrolig populær, også i Norge, der en oversatt versjon kom ut i 1971. Habermas ble i tiårene som fulgte en av Europas ledende intellektuelle. Han leverer selv en nøktern analyse av hvorfor boka om offentligheten stadig er hans mest leste: Den gav impulser til bredere anlagt historisk forskning, og den framprovoserte mye kritikk. Særlig det siste er tydelig også i dag. På mitt fagfelt, som er medieforskning, er boka fra 1962 stadig standardreferansen i framstillinger av medienes rolle i demokratiet, men de framstillingene nøyer seg gjerne med å notere at Habermas har tålt mye kritikk. De som vil forstå den kritikken bedre, og sette seg inn i hvordan deliberativ demokratiteori i Habermas’ støpning håndterer kritikken, har med denne utgivelsen fått en god kilde å gå til. Kanskje ligger bokas største verdi nettopp i dens gjennomgang av ulike element av deliberativ politikk, heller enn i bidraget til nytenkning om den medierte offentlighetens tilstand.

2023

Operationalizing distribution as a key concept for public sphere theory. A call for ethnographic sensibility of different social worlds (2023) Communication Theory. Forfatter: Hallvard Moe.

Denne artikkelen tar opp spørsmålet om offentlig sfære-teoriers manglende fokus på konsekvensene av sosial ulikhet. Innbyggerne deler arbeidet med å følge politikk mellom seg, og vi trenger en sammenhengende konseptualisering av slike splittelser, gjennom og utover dagens påtrengende medier og med oppmerksomhet på sosiale ulikheter. I stedet for idealer om fullt informerte individuelle borgere, foreslår Moe i denne artikkelen at vi tar utgangspunkt i det empiriske faktum om distribusjon av borgernes offentlige tilknytning og forankrer våre teoretiske idealer i den sosiale verden med en «etnografisk sensibilitet». Ved å gjøre det tilrettelegges et operasjonalisert konsept for fordeling av innbyggernes offentlige tilknytning i fire elementer: problemstillinger, arenaer og kommunikasjonsmoduser, som innbyggerne er avhengige av over tid. Med en slik operasjonalisering kan vi vurdere når og for hvem fordelingen av offentlig tilknytning går for langt og disfavoriserer enkelte borgere. Dette bidrar til å bringe offentlig sfære-teori utover gåten til våre samfunns paradoksalt nok uinformerte borgere.