Publikasjoner

2024

Revolutions: an introduction to the #AoIR2023 special issue (2024) Information, Communication & Society. Author: Özlem Demirkol-Tønnesen.

Introduksjon. Denne artikkelen introduserer spesialutgaven «Revolutions», som inkluderer forskning presentert på den 24. årlige Association of Internet Researchers (AoIR)-konferansen 2023. Konferansens tema var revolusjoner, og den fremhevet sammenhengene mellom digitale transformasjoner og sosiale bevegelser på tvers av tid og rom. Med fokus på mulighetene for digital teknologi for mobilisering, motstand og oppnå sosial rettferdighet, men også deres begrensninger i å muliggjøre varig sosial endring, oppfordret konferansetemaet deltakerne reflektere over avveiningene mellom myndiggjøring og underordning, og forholdet mellom digitale "revolusjoner" og raserettferdighet, antikoloniale bevegelser og den økende bølgen av hvit overherredømme og fascistisk mobilisering. Denne spesialutgaven inkluderer seks artikler som bidrar med nye vinkler på kritisk vurdering av de banebrytende tidlige ideene som ligger til grunn for nettbaserte spaces og stiller spørsmål ved det revolusjonerende potensialet til internett i dag. Utvalget av artikler inkluderer kontekster relatert til plattformmakt og brukermakt, online politiske subkulturer og memeifisering, balansen mellom synlighet og makt for innholdsskapere som revolusjonerer live-streaming og påvirker kulturindustrien, og oppfatninger av AIs revolusjonerende innvirkning på romantiske forhold. Studiene i denne utgaven tilbyr også en globalt synsvinkel, med geografier som strekker seg fra MENA-regionen og Kina til subkulturer og marginaliserte grupper i vestlige kontekster som USA og Canada.

Embrace or leave social media? On the viability of public service media organizations’ strategies facing platform power (2024). European Journal of Communication. Author: Hallvard Moe.

Vitenskapelig artikkel. Denne artikkelen tar opp spørsmålet om hvorvidt tilbaktrekning fra sosiale medieplattformer er en holdbar strategi i de pågående relasjonelle maktforhandlingene mellom almennkringkastingsmedier og plattformer, og i så fall under hvilke forutsetninger. Nylig avvikende strategisk innsats fra allmennkringkastere i to europeiske land – Tyskland og Norge – tjener som illustrasjoner på hvordan eksisterende organisasjoner prøver å manøvrere i det plattformdominerte medielandskapet. Jeg diskuterer funn fra kvalitative studier av nyhetsbruk i Norge og trekker på komparative undersøkelsesdata om nyhetsbruk. Jeg foreslår at høy grad av tillit til almennkringkastingsmedier, og utstrakt bruk av allmennkringkasterens egne sider og tilbud, er sentrale forutsetninger å vurdere når man skal vurdere levedyktigheten av en tilbaketrekning fra tredjepartsplattformer i ulike land. Ved å zoome inn på én type medieorganisasjon (allmennkringkastere), og se på ulike slike organisasjoners egenskaper og kontekst, og dynamikken i deres relasjoner til nettbaserte plattformer, bidrar denne artikkelen til forståelse av plattformmakt.

Defending Democracy: Prioritizing the Study of Epistemic Inequalities (tandfonline.com) (2024) Political Theory, 1-7. Forfattere: Emilija Gagrcin, Hallvard Moe.

Diskusjonsartikkel. Digitale medier har fundamentalt endret hvordan kunnskap produseres og distribueres, og får ofte skylden for samtidens demokratiske problemer. Dette korte essayet undersøker nyere bidrag til normativ demokratisk teori, med fokus på tre spørsmål: 1) karakterisering av medierelaterte trusler, 2) medie- og kommunikasjonsaspekter som støtter demokratiet, og 3) diagnostisering av demokratiets kjerneutfordringer. Vår lesning avslører at mens digitale medier anses å bidra til den epistemiske krisen, kan kjerneproblemet spores tilbake til den dype innvirkningen kommunikativ kapitalisme har på vår epistemiske infrastruktur. Vi oppfordrer forskere på politisk kommunikasjon til å prioritere studiet av epistemiske ulikheter ved å kritisk undersøke og adressere den gjennomgripende innflytelsen av markedslogikk både i vårt arbeid og i temaet vi forsker på. Ved å gjøre det kan vi gi et empirisk informert bidrag til demokratisk teoris søken etter å forsvare demokratiet.

Jürgen Habermas: Den nye offentligheten: Strukturendring og deliberativ politikk (2024) Tidsskrift for Samfunnsforskning. Forfatter: Hallvard Moe.

Bokanmeldelse. Utgangspunktet for boken er Habermas’ bok om offentlighetens strukturendring fra 1962. Denne boka ble utrolig populær, også i Norge, der en oversatt versjon kom ut i 1971. Habermas ble i tiårene som fulgte en av Europas ledende intellektuelle. Han leverer selv en nøktern analyse av hvorfor boka om offentligheten stadig er hans mest leste: Den gav impulser til bredere anlagt historisk forskning, og den framprovoserte mye kritikk. Særlig det siste er tydelig også i dag. På mitt fagfelt, som er medieforskning, er boka fra 1962 stadig standardreferansen i framstillinger av medienes rolle i demokratiet, men de framstillingene nøyer seg gjerne med å notere at Habermas har tålt mye kritikk. De som vil forstå den kritikken bedre, og sette seg inn i hvordan deliberativ demokratiteori i Habermas’ støpning håndterer kritikken, har med denne utgivelsen fått en god kilde å gå til. Kanskje ligger bokas største verdi nettopp i dens gjennomgang av ulike element av deliberativ politikk, heller enn i bidraget til nytenkning om den medierte offentlighetens tilstand.

2023

Operationalizing distribution as a key concept for public sphere theory. A call for ethnographic sensibility of different social worlds (2023) Communication Theory. Forfatter: Hallvard Moe.

Vitenskapelig artikkel. Denne artikkelen tar opp spørsmålet om offentlig sfære-teoriers manglende fokus på konsekvensene av sosial ulikhet. Innbyggerne deler arbeidet med å følge politikk mellom seg, og vi trenger en sammenhengende konseptualisering av slike splittelser, gjennom og utover dagens påtrengende medier og med oppmerksomhet på sosiale ulikheter. I stedet for idealer om fullt informerte individuelle borgere, foreslår Moe i denne artikkelen at vi tar utgangspunkt i det empiriske faktum om distribusjon av borgernes offentlige tilknytning og forankrer våre teoretiske idealer i den sosiale verden med en «etnografisk sensibilitet». Ved å gjøre det tilrettelegges et operasjonalisert konsept for fordeling av innbyggernes offentlige tilknytning i fire elementer: problemstillinger, arenaer og kommunikasjonsmoduser, som innbyggerne er avhengige av over tid. Med en slik operasjonalisering kan vi vurdere når og for hvem fordelingen av offentlig tilknytning går for langt og disfavoriserer enkelte borgere. Dette bidrar til å bringe offentlig sfære-teori utover gåten til våre samfunns paradoksalt nok uinformerte borgere.