Hvordan formidles fattigdom i media?

Er de fattige synlige eller usynlige i media? Hvordan snakker man om de fattige? Hvordan påvirker mediene opinionen?

Ana Beatriz Chiquito leder forskningsprosjektet POLAME, «Poverty, Language and Media», og er godt i gang med å undersøke språkdata fra de viktigste avisene i Argentina, Brasil, Colombia og Mexico.

Hun har i løpet av hektiske maidager vært vertinne for deler av det internasjonale forskningsteamet som er involvert i prosjektet – lingvister, sosiologer, økonomer, statsvitere og medievitere. De har vært samlet i Bergen til seminar og for å oppdatere hverandre på status i prosjektet.

– Det vi ser er at avisene ikke snakker så mye om de fattige, altså personene, selv om de illustrerer sakene med bilder av mennesker. Man snakker om fattigdom som begrep og fenomen, forteller hun.

Forskerne tror det har å gjøre med at et ord som fattigdom er enklere å beskrive i tekniske vendinger – «så og så mange prosent er fattige», «de lever for x antall dollar for dagen.» Slike konkrete fakta er lettere å formidle enn årsakene og konsekvensene fattigdom har for individet, og også enklere å håndtere generelt.

Er fattigdom en sykdom?

– I første del av prosjektet er det lingvistene som har jobbet hardest, forteller Chiquito.

De har ved hjelp av moderne språkteknologi samlet inn tusenvis av artikler om fattigdom fra de utvalgte avisene. Deretter har de sett på hvilke andre ord fattigdom tiltrekker seg, hvordan begrepet, lingvistisk sett, er sammensatt og hvordan det formidles.

Forskerne kan deretter beskrive kontekstene og innholdet i artiklene hvor begrepet fattigdom opptrer. De kan danne seg et bilde av hvordan disse tekstene er bygget opp og hva de formidler om fattigdom.

– Vi observerer at at fattigdom beskrives som noe som må bekjempes og utslettes, og man bruker ofte krigsmetaforer. Fattigdom oppfattes som noe som er vanskelig, problematisk eller til og med som en sykdom, forteller hun.

– Vi vil gå dypere inn i materien for å se om vi kan finne ut hvorfor man snakker om fattigdom på denne måten, uten å snakke om hvordan fattigdom oppstår og kan løses. Som regel henvises det til statlige løsninger, og beskrivelsene er ofte så tekniske at man må være spesialister for å forstå dem. Dette bidrar også til å gjøre begrepet mindre håndgripelig for avisleserne.

Språkbruk påvirker

Fattigdom omtales gjerne i sammenheng med andre sosiale fenomener, og det er visse forskjeller i hvordan man skriver om fattigdom i de ulike landene.

– I Colombia skrives det forholdsvis mye om fattigdom knyttet til interne flyktninger, i Mexico er det knyttet mer til narkotikatrafikken, mens det i Argentina og Brasil ser ut til å knyttes sterkere til økonomi i sin alminnelighet. Samtidig ser vi på listene over ordsamlinger at det er tema som burde vært der, men som ikke er det, bemerker Chiquito.

– Vi ser for eksempel at arbeidsledighet omtales i ulik grad i de ulike landene. Vi spør oss selv om hvorfor, når arbeidsledigheten er så høy. Er det andre problemer som er mer presserende, eller ønsker ikke media å tillegge arbeidsledighet større betydning?

De fire landene har utbredt fattigdom og dessuten innflytelsesrike media som bidrar til å sette den politiske dagsorden.

– Vi ønsker å bevisstgjøre både leseren og journalistene som skriver om fattigdomsspørsmål om at språket er viktig. Språket formidler standpunkt og ideologier. Journalistene velger fritt ord og vendinger, og leseren tolker det som formidles. Det er viktig å være bevisst dette for å forstå mediene.

Har media en agenda?

Aviser er en kanal som når mange, og det er grunn til å tro at opinionen påvirkes. Det som skrives der er grunnlag for samtaler i lunsjen og det som diskuteres på gatehjørnet.

– Vi går ut fra at avisene har en agenda. Journalisten representerer noe eller noen, en opinion, og vi antar at det de sier har betydning for folk. De foreløpige resultatene kan tolkes som uttrykk for en holdning i samfunnet, men det er også viktig å se de sosiale kontekstene i avisene – hvem som eier avisene, hvem leser dem og hva slags samfunnsforståelse som preger hver enkelt avis.

I tiden fremover skal forskerne gå dypere inn i dataene og tolke funnene. De vil se på hva mediene sier om årsakene til fattigdom og om påstandene holder mål.