Verdighet på vent

Venting på utsendelse etter avslag om opphold kan bryte forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Det avgjorde Den europeiske menneskerettighetsdomstol nylig i en sak vedrørende fengsling av utenlandske barn. Synet støttes av FNs spesialrapportør mot tortur. Og FNs høykommissær for flyktninger kaller langvarig venting en fastlåst situasjon. I Norge omtaler Sivilombudsmannen lignende venting som uegnet, og jusprofessor Mads Andenæs kaller den uanstendig og menneskerettighetsstridig.

Venting kan altså bryte menneskerettighetene, som er tuftet på anerkjennelsen av menneskers verdighet. Dermed er ventingen også et etisk problem, siden ventetiden kan sette selv menneskeverdet på vent. Dermed er ventingen også et etisk problem, siden ventetiden kan sette selv menneskeverdet på vent.

Ventetidens eksistensielle dimensjon ender i verste fall i døden.

Revyen «På vent!» ble for noen år siden oppført på asylmottaket i Hobøl. Ungdommene som bodde der fortalte om livet på vent. Det vil si ventingen på å begynne språkopplæring og skolegang så vel som å få bankkonto og arbeidstillatelse. Dessuten å avvente svar på søknaden om oppholdstillatelse. 

Ungdommene opplever dermed en dobbel venting, nemlig tiden søknadsbehandlingen tar, og påkjenningen ved ikke å vite hvor lenge de må vente på svaret. Ventetiden oppleves således ofte som lang, usikker og uutholdelig.