Hjem
WAIT-prosjektet
Kronikk i Morgenbladet

Når tenkning blir farlig

I en årrekke kjente Hannah Arendt på kroppen hva det vil si å få livet satt på vent som irregulær migrant med en usikker fremtid.

Hannah Arendt
Dokumentarfilmen 'Vita Activa – The Spirit of Hannah Arendt' hadde norgespremiere på Kunstnernes Hus i Oslo 9. februar 2017.

Hovedinnhold

Dette skriver professor Odin Lysaker i Morgenbladet om den nye dokumentaren "Vita Activa – The Spirit of Hannah Arendt".

«Tenkning i seg selv er farlig.» Slik åpner den nye Arendt-dokumentaren. Det er hentet fra Arendts posthumt utgitte bok The Life of the Mind fra 1978 – hvor farlig tenkning forstås som ett av menneskets eksistensielle grunnvilkår.

Arendts erfaring som både statsløs og flyktning så lenge som i fjorten år, bidro til en eksistensiell angst for å elske verden. I 1937 ble Arendt fratatt sitt tyske statsborgerskap, og ble dessuten internert fra 1940 til 1941 i konsentrasjonsleiren Gurs i Frankrike. Hun klarte så vidt å flykte fra videre deportasjon til en av tilintetgjørelsesleirene. Først i 1951, etter å ha bodd i USA i ti år, ble Arendt amerikansk statsborger. Dermed hadde hun kjent på kroppen i en årrekke hva det vil si å få livet satt på vent som irregulær migrant med en usikker fremtid.

I dokumentarfilmen vektlegges disse biografiske episodene når Arendt senere studerer hvordan statsløse og andre irregulære migranter opplever et fravær av eksistensiell meningsfullhet og politisk handlingsrom. Her kritiserer hun menneskerettighetenes manglende reelle beskyttelse samt nasjonalstaters ekskludering av dem uten statsborgerskap – irregulære migranter havner i en limbo-situasjon både eksistensielt og politisk.

«Retten til å ha rettigheter» er ifølge Arendt løsningen på denne limbo-situasjonen. Dette er en rett til å være medlem av et organisert fellesskap, innenfor hvilket man kan tenke og ytre seg fritt og kritisk, og hvor nettopp den farlige tenkingen viser seg avgjørende. Videre dreier retten seg om å anerkjennes som medlem av menneskeheten. Denne retten er følgelig eksistensiell og moralsk, siden den er forankret forut for og uavhengig av rettslige institusjoner på statlig eller overnasjonalt plan.

Verdighet – selv i krisetider. Denne etiske fordringen er hva Arendts eksistensielle og politiske innsikt koker ned til når det gjelder idealet om farlig tenkning. En innsikt som er relevant også stilt overfor dagens kriser – fattigdom, krig og flyktningstrømmer så vel som klimaendringer og post-sannhetspolitikk – når Arendt innfører en «ny garanti», eller en moralsk nedre terskel, for menneskeverdet. Den fordrer erkjennelsen av pluralitet, og derigjennom anerkjennelsen av enhver persons unike bidrag til menneskehetens samhandling. Det er dette som er Arendts farlige tenkning.