WAIT-forsker Kari Anne Drangsland

I dette innlegget kan du lese kort om hennes tanker og refleksjoner omkring WAIT.

Dette er muligens et ganske personlig spørsmål, men har du et sterk minne om “venting”, eller “tid” som skiller seg ut?

Noe av det første jeg jeg tenker på når det kommer til venting og tid, og som kan si noe interessant mer generelt, er koblet til min rolle som mor. Da sønnen min fikk diabetes som toåring ble døgnet snudd på hodet, og venting fikk en ny betydning. På sett og vis ble perspektivet mitt på tid endret, og dette var også med på å trigge den akademiske interessen min for tid. Fra dagen han ble diagnostisert, ble den tidsmessige eller temporale strukturen av dagene og nettene våre som foreldre formet av gjentatte perioder med korte venteperioder; de sekundene vi måtte vente mens måleutstyret regnet ut blodsukkernivået i blodet til sønnen vår. Mens vi ventet på svar, gikk tankene: om mengden insulin vi ga ham noen minutter eller timer tidligere passet med mengden karbohydrater han spiste, aktivitetsnivået hans, de ulike hormonnivåene, slik at blodsukkeret ikke var på et skadelig nivå? I disse lange sekundene var også fremtiden tilstede, en tid som materialiserte seg i sønnen min sine organer; nyrer, hjerte, øyne, eller tær, ettersom jeg visste at kroppen hans blir skadet hver gang blodsukkeret hans er høyt (langtidsskadene av Diabetes type I dukker ofte opp etter tjue år). Sekundene med venting var et mettet og affektivt tidsintervall. Senere, når vi fikk teknologi som konstant målte blodsukkeret hans, ble tid strukturert på nytt igjen. Denne erfaringen har vært et utgangspunkt for å tenke rundt hvordan menneskers opplevelse og strukturering av tid og ”venten” kan endre seg med sykdom eller ny teknologi for eksempel. Og hvordan venting er en affektiv, meningsfull og kroppslig erfaring. I disse korte tidsintervallene vevde fremtid og nåtid, vekst og forfall seg sammen.

Hvordan ble du en del av WAIT-prosjektet?

Jeg leste en artikkel om prosjektet i en av universitetets aviser, og siden jeg hadde jobbet med migrasjon tidligere og vært opptatt av tid, så jeg på det som en interessant mulighet og et spennende prosjekt. Da stipendiatstillingen ble utlyst, visste jeg at jeg måtte søke!

Hvordan resonnerer de etnografiske og teoretiske tilnærmingsmåtene til prosjektet med din tidligere forskning eller erfaring?

Som geograf har jeg jobbet til dels med spørsmål knyttet til tid, hvilket er ett av hovedområdene innenfor geografi (for eksempel via Doreen Massey). Muligheten til å jobbe mer presist og direkte med tid, temporalitet og venting fra et feministisk perspektiv har vært veldig interessant. Jeg har arbeidet med migrasjon og grenser både som konsulent og foreleser i noen år, og jeg er veldig glad for at jeg kan jobbe med samme tematikk i et akademisk langtidsprosjekt.

Hva ser du på som noen av hovedutfordringene dine i prosjektet? Har det endret noe på hvilke tilnærminger du har til egen forskning?

Det er mange ulike utfordringer. Blant annet politiske og etiske utfordringer ved å arbeide med (irregulær) migrasjon og feltarbeid, noe jeg kunne snakket mye mer om. Det er også akademiske utfordringer i forbindelse med å bli (kjønns)forsker, som var et relativt nytt felt for min del selv om jeg hadde jobbet med feministisk geografi og planlegging tidligere. Jeg har enda ikke klart å sette ord på alt jeg lærte og opplevde på feltarbeid i Hamburg. Jeg prøver fremdeles å sortere tankene mine og lærer fortsatt av samtalene og møtene med de jeg møtte på feltarbeidet. Heldigvis har jeg god støtte blant omtenksomme kollegaer i prosjektet, noe som gir rom for at vi kan reflektere og håndtere de etiske og politiske sidene som prosjektet tar opp. 

Migrasjon er veldig “i vinden” innenfor akademia, i mange disipliner. Hva tenker du er det som gjør at WAIT-prosjektet skiller seg ut?

En viktig ting med WAIT-prosjektet for meg er det teoretiske, etiske og politiske engasjementet i forskerteamet vårt, knyttet til grenser, migrasjon og tid. Jeg opplever til dels at tid og venting har vært noe overfladisk behandlet i migrasjonsforskningen. Utforskingen av venting fra et perspektiv som virkelig går inn i ulike forståelser av tid og forholdet mellom tid, makt, erfaring og teknologi, for å nevne noe, ser jeg som en særlig verdifull del av prosjektet.

Kan du gi noen eksempler på kritiske refleksjoner du har hatt underveis?

Som geograf og på et mer analytisk og teoretisk nivå, vil jeg understreke nytten av å tenke på tid og rom i forhold til hverandre, og tenke relasjonelt.  Jeg synes det har vært særlig spennende å tenke tid fra et feministisk og “skeivt” perspektiv. Mitt forskningsprosjekt har blitt fokusert på hvordan venting skapes av statens løfte om fremtidig inkludering for migranter som kan vise at de er “økonomisk lønnsomme”.