Evaluering av dødsstedsundersøkelser
Høsten 2001 fikk Rettsmedisinsk institutt tillatelse fra Riksadvokaten til å gjennomføre prosjektet ”Bedre undersøkelse ved plutselig, uventede dødsfall i spedbarns- og småbarnsalder.” I Norge ble slike undersøkelser stoppet fra 1992 da man antok at det ville påføre foreldre ekstra belastning og stigmatisering dersom politifaglig og medisinsk faglig personell skulle inn i deres hjem og granske barnedødsfallet. Imidlertid førte behovet for sikrere diagnostisering av brå barnedød til at Rettsmedisinsk Institutt, Oslo fikk tillatelse til å gjennomføre dødsstedsundersøkelser i et prøveprosjekt i samarbeid med Landsforeningen til støtte ved Krybbedød. En av forutsetningene var at dødstedsundersøkelsen skulle gjøres skånsomt og følges av et tilbud om deltakelse i et evalueringsprosjekt (pilot). LUB ba Senter for Krisepsykologi om å gjennomføre en evaluering av foreldres opplevelser av frivillig dødsstedsundersøkelse.
Hovedinnhold
Målsetting
Prosjektet hadde som målsetting å evaluere dødstedsundersøkelser ved plutselig barnedød ledet av Rettsmedisinsk Institutt. Dødstedsundersøkelsene skulle skaffe grunnlag for sikrere diagnostisering av plutselige barnedødsfall (i hovedsak krybbedød), for å kunne gi en forklaring på flere såkalte gråsonedødsfall. Målsettingen for evalueringsprosjektet ved SfK var å eksplorere og evaluere følgende spørsmål:
- Hvordan vurderte foreldre som nylig hadde mistet et barn i krybbedød å delta i prosjektet
- Hvordan opplevde foreldrene den informasjonen som ble gitt i forkant av dødstedsundersøkelsen?
- Hvilke forhold bidro til negative versus positive opplevelser?
Målgruppe
Foreldre som brått og uventet hadde mistet barn under 2 år på uforklarlig vis.
Metoden
Totalt 35 foreldre fylte ut spørreskjema som ble utviklet for studien. Spørsmålene omhandlet foreldrenes kontakt med dødstedsundersøkelsesteamet, og deres reaksjoner på tapet (angst, tristhet, søvnvansker, skyld, påtrengende bilder, og om reaksjonene hadde blitt forsterket gjennom undersøkelsen). Avslutningsvis ga foreldrene en samlet vurdering av tilfredshet med teamet og undersøkelsen. I tillegg ble semi-strukturerte intervju, basert på en temaguide, brukt som metode. De samme 35 foreldrene intervjuet i til sammen 19 intervju (16 mødre og 16 fedre ble intervjuet sammen som par). Gjennom intervjuene utdypet foreldrene spørsmålene i spørreskjemaet.
Prosjektmedarbeidere
Unni M. Heltne (prosjektleder)
Kari Dyregrov
Atle Dyregrov
Publikasjoner
Heltne, U., Dyregrov, A., & Dyregrov, K. (2003). Foreldres opplevelser ved deltakelse i frivillig dødsstedsundersøkelse. Rapport (19 s.). Senter for Krisepsykologi, Bergen.
Heltne, U., Dyregrov, A., & Dyregrov, K. (submitted). Death scene investigation: Parents’ experiences. Scandinavian Journal of Forensic Science.
