Hjem
Senter for kvinne- og kjønnsforskning
Møt forskerkandidaten

En tjukkere kjønns- og seksualitetsforskning

SKOKs nye stipendiat, Sunniva Árja Tobiasen, skal forske på kjønn- og seksualitetsnormer og hvordan forventninger om seksualitet og kjønn har en kroppslig dimensjon.

Portrett av ei kvinne i grå topp, med briller og kort hår
Sunniva Árja Tobiasen startet som stipendiat ved Senter for kvinne- og kjønnforskning 1. august 2023.
Foto/ill.:
Kamilla Stølen

Hovedinnhold

Hva går doktorgradsprosjektet ditt ut på?

I prosjektet mitt undersøker jeg kjønn-, seksualitet- og kroppsnormativitet, med et særlig fokus på tjukkhet. Når vi ser på hvordan tjukke mennesker blir møtt og behandlet med tanke på kjønn og seksualitet, så er det tydelig at de normative idealene for kjønn og seksualitet også har en kroppslig dimensjon som har å gjøre med kroppsstørrelse. For eksempel: Hvis du skal forestille deg en seksuell person som opplever seksuell tiltrekning og som er seksuelt aktiv, hvordan ser denne personen ut? Tjukke mennesker blir gjerne deseksualisert eller hyperseksualisert, som betyr at de kan bli avvist eller latterliggjort, eller de blir antatt som at de er «med på alt». Dette kan lede til at seksuell grensesetting blir ekstra krevende for tjukke mennesker. Disse antagelsene om noens seksualitet er kontekstavhengig og kan si oss noe om hva og hvem som ansees for å tilhøre normen. 

Jeg vil intervjue tjukke personer og snakke med dem om deres syn på og erfaringer med kjønn og seksualitet. Dette gir oss innsikt i hvordan det normative blir reprodusert og opprettholdt i hvordan tjukke blir behandlet, hvordan de forstår seg selv, og hvordan de navigerer kjønn og seksualitet.

Jeg vil også undersøke dette med betydning av språk. Hva gjør det med deg som person når det ikke finnes en nøytral måte å snakke om kroppen din på? Vi har de medisinske ordene som "overvekt" og "fedme" og ord som "tjukk", som kan ha en negativ assosiasjon. Tjukk er også en uavklart analytisk kategori; det er ikke noen tydelig grense for når noen blir oppfattet som tjukk eller ikke. Det er subjektivt og sosiokulturelt kontekstuelt. De medisinske vektkategoriene baserer seg på Body Mass Index (BMI), som kun beskriver forholdet mellom høyde og vekt. Det er ikke slik at selv om man kan klassifiseres som «overvektig», så blir man automatisk oppfattet som tjukk. Tjukkhet er mer enn biologisk materie og medisinske kategorier. Det er mye moral knyttet til kroppsstørrelse og vekt. Vektstigma er veldokumentert og øker dødeligheten til de som blir utsatt for det.

"Fat studies" er forskningsfeltet som kritisk undersøker samfunnets holdninger til og behandling av tjukke, samt representasjon av tjukke i offentlig debatt og media, med mer. Jeg bruker ordet tjukk og tjukkhet aktivt fordi det er det jeg forsker på. Jeg oversetter det engelske "fat studies" til tjukkstudier eller tjukkforskning.

Kan du si litt om utgangspunktet ditt for å skrive om denne tematikken?

I masterprosjektet mitt skrev jeg om seksualitetsnormativitet, og mer konkret begrepet forventet seksualitet (compulsory sexuality) og aseksualitet. Forventet seksualitet beskriver den ofte antatte forestillingen om at alle mennesker er seksuelle på tilnærmet samme vis; at alle opplever seksuell lyst og tiltrekning på noenlunde samme måte. Dette er selvfølgelig ikke tilfelle. 

Aseksualitet er en seksuell identitet på lik linje med for eksempel heteroseksuell og biseksuell, og defineres med utgangspunkt i en person som opplever liten eller ingen seksuell tiltrekning til noen andre, uavhengig av kjønn. 

Da jeg jobbet med dette prosjektet, lærte jeg om deseksualisering og hyperseksualisering, som beskriver hvordan enkelte grupper, basert på for eksempel funksjonsevne, alder, rase/etnisitet og kroppsstørrelse, kan oppleve å få sin seksualitet latterliggjort eller ikke tatt på alvor. Noen grupper kan også oppleve at deres seksualitet ansees som noe som må kontrolleres; at de er "farlige" eller "upassende" på et vis. De kan oppleve at de diskrimineres mot; for eksempel at de ikke mottar nødvendig helsehjelp.

I min lesning av forskning på dette, fant jeg veldig lite om tjukke mennesker, og generelt har vi veldig lite forskning på tjukke i Norge som ikke tar utgangspunkt i medisin- og helseforskning. Ph.d.-prosjektet mitt er dermed en videreføring av min interesse for og undersøkelse av forventet seksualitet, seksualitetsnormer og betydningen av språk for å sette ord på, forstå og kommunisere om egen seksualitet. Jeg vil belyse og hente tjukkhetsperspektivet inn i norsk kjønn- og seksualitetsforskning.

Hvilken metodologi tenker du å bruke?

Jeg vil som mitt utgangspunkt gjøre intervju med tjukke personer i Norge, hvor jeg vektlegger kjønn, seksualitet, alder og rase/etnisitet. Jeg vil også inkludere funksjonsnivå og klasse hvis det gir mening, da alle disse dimensjonene er representerte i eksisterende tjukkforskning.

I tillegg vil jeg se på hvordan måten tjukkhet forstås på og blir omtalt på henger sammen med personers helhetlige situasjon og erfaringer. Jeg vil bruke tid på å utforme intervjuspørsmål, da nettopp det språklige er noe jeg vil jobbe oppmerksomt med i prosjektet. Jeg vil ikke legge begrensninger på hvilke ord eller betegnelser de jeg intervjuer kommer til å bruke, og jeg er interessert i hvordan de omtaler seg selv. 

Hva gjør prosjektet ditt aktuelt?

Det finnes veldig lite forskning i Norge og norsk kontekst som undersøker tjukkes erfaringer omkring kjønn og seksualitet, og som samtidig har en kritisk tilnærming. Jeg vil gjerne bidra til å etablere tjukkforskning i Norge. Jeg vil bidra til diskusjoner om hvordan vi omtaler tjukke og tjukkhet, hvordan tjukke omtaler seg selv, og hvordan vi kan anerkjenne det å være tjukk som en reell dimensjon i personers liv; noe vi trenger å forholde oss til, og ikke bare som noe man helst skal ønske å unngå eller forandre på.