Forskningsprosjekt om skolevalg i Europa

Dette delprosjektet er basert på intervjuer med politikere, byråkrater og representanter av interesseorganisasjoner innen utdanningsfeltet (slik som lærer-, foreldre-, og privatskoleorganisasjoner). Gjennom case-studier undersøker vi skolepolitikken i 14 vesteuropeiske byer, henholdsvis i Norge, Danmark, Sverige, Tyskland, Frankrike og England. Her har vi fokus på hvordan valg av skole styres gjennom inntaksordninger og skolekretser, og hvilke politiske konfliktlinjer som reises gjennom slike spørsmål. Vi ønsker å belyse hvordan politikere og byråkrater reflekterer rundt det å legge til rette for valgmuligheter på den ene siden, samtidig som de muligens ønsker å begrense de sosiale og etniske ulikhetene i skolen på den andre siden. Vi er også interessert i politikernes selvopplevde handlingsrom innen skolefeltet på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, og hvordan de opplever samarbeidet mellom det politiske feltet og skoleadministrasjonen. I Norge har vi så langt gjennomført 41 intervjuer i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Resultatene er foreløpig ikke blitt publisert, men skal legges ut på denne websiden så snart det foreligger. 

Dette delprosjektet belyser hvordan elever i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim opplever det å velge videregående skole, hva som er viktig for dem i valget, og hvilke meninger de har om inntaksordninger og skolepolitikken. Prosjektet er basert på ulike typer data: 

1. Vi har gjennomført kvalitative dybdeintervjuer med 48 elever i VG1 vinteren/våren 2022/2023. Elevene går på skoler med enten relativt høyt eller relativt lavt karaktersnitt. I intervjuene har vi blant annet spurt om hvordan de opplevde prosessen med å velge videregående skole, hva som var viktig for dem i valget, hvilke oppfatninger de har om det sosiale miljøet ved de ulike skolene i byen, hva slags medelever de ønsker seg, og videre hva de mener om inntaksordningen og skolepolitikken i sitt fylke. 
2. Vi har gjennomført 12 fokusgruppe-intervjuer med VG1-elever som går på skoler med enten relativt høyt eller relativt lavt karaktersnitt. Her har vi blant annet satt søkelys på hvilke tanker elevene gjør seg om de ulike skolene i byen, dvs. hva som skiller skolene fra hverandre og hva som kjennetegner de ulike skolemiljøene. Videre har vi spurt i hvilken grad elevene har opplevd karakterpress, og hvilke tanker de har om overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. 
3. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse (survey) blant VG1-elever i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim våren 2023. Spørreundersøkelsen handler om hva som var viktig for elevene da de skulle velge videregående skole, hvilke hensyn som ble utslagsgivende for valget, i hvilken grad karaktersnittet ved de ulike skolene var viktig for dem, og mer generelt hva elevene tenker om inntakssystemet og skolepolitiske spørsmål. I Bergen, Stavanger og Trondheim samarbeidet vi med fylkesadministrasjonen for å nå ut til elevene, mens i Oslo ble surveyen distribuert gjennom direkte kontakt med de videregående skolene. I Bergen fikk vi det beste datagrunnlaget, der 13 av 14 videregående skoler valgte å delta i undersøkelsen. I Bergen besvarte 1715 elever undersøkelsen, og responsraten ble dermed 47%. I Stavanger besvarte 684 elever undersøkelsen (responsrate 28%). I Trondheim besvarte 718 elever undersøkelsen (responsrate 28%). Mens i Oslo besvarte 872 undersøkelsen (responsrate 13%). Se vår dokumentasjonsrapport for mer informasjon. 

Resultatene fra spørreundersøkelsen gjennomført i Bergen har blitt publisert i en nøkkeltallrapport. For de andre byene skal vi ikke publisere deskriptive resultater av spørreundersøkelsen fordi datagrunnlaget ikke er representativt for alle elever i VG1. Særlig yrkesfag-elever er sterkt underrepresentert i Oslo-, Stavanger- og Trondheim-datamaterialet. Likevel er datamaterialet nyttig for fremtidige kvantitative analyser, slik som analyser av miljøene ved skolene som har deltatt i undersøkelsen. 

Flere kvalitative og kvantitative analyser av datamaterialet skal publiseres og legges ut på websiden på sikt. 

I delprosjekt 3 søker vi å avdekke effektene av ulike typer inntaksordninger i den videregående skolen. Problemstillingene som skal undersøkes innbefatter tre hovedområder:
 

1. Akademisk prestasjoner, der fokus er på om ulike typer inntaksordninger kan føre til økt konsentrasjon av høy- og lavtpresterende elever på ulike skoler.
2. Etnisk segregering, der målet er å identifisere ved å effekter av endrede inntakskrav til videregående skoler i norske storbyer ved å frembringe og bruke indekser for innvandrertetthet på skolenivå.
3. Segregering basert på sosioøkonomisk bakgrunn, der undersøkelsen setter søkelys på om inntaksordninger potensielt kan ha påvirket konsentrasjonen av familieressurser som inntekt/formue og foreldreutdanning i videregående utdanning.

I delprosjekt 3 består datamaterialet som vi jobber med av longitudinelle administrative data levert av Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette datamaterialet inneholder individuell informasjon om demografi, helse, sosiale ytelser, arbeidsaktivitet, inntekt og formue, samt detaljert informasjon om individuelle utdannelsesløp og skoleprestasjoner. Datamaterialet tillater også sammenkobling av individer med deres familier, skoler og bosettingsområder, slik at man kan identifisere kontekstuelle faktorer og betingelser.