Realist og idealist
En glødende interesse for klimautfordringene og behovet for samfunnsomstilling fikk Kårstein Måseide til å søke jobben som forskningskoordinator for CET. Nå inviterer han til tverrfaglig samarbeid.
Hovedinnhold
Fredag 27. oktober åpnet storsatsingen Senter for klima- og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen (UiB). Håvard Haarstad ved Institutt for geografi er faglig leder, mens Kårstein Måseide er ansatt som forskningskoordinator for senteret, i en nyopprettet stilling.
– Menneskeskapte klimaendringer ser jeg som en av de viktigste utfordringene i vår tid. Jeg har derfor vært på utkikk etter en stilling innenfor nettopp dette feltet, sier Måseide om hvorfor han søkte på CET-jobben.
– Klima og energiomstilling er relativt nytt for meg, så dette er virkelig en utfordring jeg gleder meg til å ta fatt på.
Viktig å være synlig
CET har alt siden før oppstarten utviklet sterke samarbeidspartnere: lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I rollen som forskningskoordinator skal Måseide sørge for at senterets klima- og energiforskning får gjennomslag når forskningskroner deles ut. I tillegg skal han jobbe for at senteret blir synlig langt utover fagmiljøet.
– En sentral oppgave blir å utvikle forskningsporteføljen til senteret. Det blir dessuten viktig å holde kontakten med beslutningstakere, ikke minst myndigheter og ulike aktører i privat og offentlig sektor. Dessuten er det viktig synliggjøre senteret og dets aktiviteter for allmennheten, forteller han og betrakter sin rolle mye som en tilretteleggerfunksjon.
– I tillegg blir det viktig å utvikle senterets strategi og å jobbe for at dette blir et senter for hele universitetet, sier den nyansatte forskningskoordinatoren.
Realist med ledererfaring
Han kommer til CET og UiB fra Norad, der han var leder for seksjon for forskning, innovasjon og høyere utdanning. Før dette arbeidet han i Forskningsrådet, som koordinator for program for global helse- og vaksinasjonsforskning.
– Det at jeg har ledererfaring er selvsagt nyttig i min nye jobb. Jeg har hatt forvaltningsansvar for et budsjett på rundt 300 millioner kroner og kjenner mye til krav om økonomirapportering og prosjektoppfølging. Jeg har også erfaring fra forskningsstrategisk arbeid, og har jobbet med myndigheter, forskningsmiljøer og andre aktører i Norge og utlandet, sier han.
Han har selv en doktorgrad i biofysikk, og håper også at hans bakgrunn som realist vil kunne bidra til CETs tverrfaglige aktivitet og appell.
Oppspill til bredt samspill
Bergen og UiB har sterke miljø innen klimaforskning, spesielt knyttet til Bjerknessenteret for klimaforskning. Måseide mener CET i samspill med Bjerknes kan bidra til å videreutvikle klimaforskningen i byen.
– Bjerknessenteret har vært veldig sterke på klima. På CET er det et potensiale og en ambisjon om å utvikle en sterk satsing på hvordan vi kan få til nødvendig samfunnsomstilling. Senteret vil være basert ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, men skal jobbe på tvers av fagfelt, sier han.
Foruten dyktige folk mener han at det også er viktig med solid finansiering og forankring i UiBs ledelse.
– Det er en stor vilje til å satse på klima og energiomstilling ved universitetet. Ikke minst har UiB løftet feltet opp og frem ved å ha dette som ett av sine tre strategiske satsingsområder.
Langsiktig perspektiv for senteret
Når vi ber Måseide om å forsøke å se jobben sin i et lengre perspektiv og hvor han ser for seg at CET skal være om fem år, tar han en tenkepause før han svarer.
– Da håper jeg at CET er et internasjonalt ledende og synlig senter på området klima og energiomstilling. I beskrivelsen av senteret er det engelske ordet “hub”, eller knutepunkt, brukt. Det syns jeg er god beskrivelse, sier Kårstein Måseide og legger til:
– Vi skal være en forskningshub her på Universitetet i Bergen. CET skal være synlig, publisere vitenskapelige artikler i anerkjente internasjonale tidsskrifter, og være attraktivt for forskere og studenter.
