Påbud om like innkjøpspriser kan gi dyrere dagligvarer

Det foregår en intens diskusjon om konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen. Noen hevder at forskjeller i innkjøpspriser mellom kjedene hemmer konkurransen, og at forbrukerne blir skadelidende. I diskusjonen har kjede stått mot kjede og professor mot professor. Vi har sittet i en arbeidsgruppe nedsatt av NFD for å vurdere om prisdiskriminering i dagligvaresektoren bør forbys.

I Norge er konkurransen regulert av konkurranseloven. I noen få sektorer fins sektorspesifikk regulering, for eksempel innenfor telekom. Dette skyldes permanente, strukturelle forhold i sektorene som gjør det vanskelig å etablere effektiv konkurranse.  Etter vårt syn bør sektorspesifikk regulering i dagligvaresektoren kun innføres hvis strukturelle forhold i bransjen tilsier at konkurranseloven er utilstrekkelig.

Tilhengerne av et forbud mot prisdiskriminering har lent seg på en teori om at grossistprisen til den største kjeden blir lav fordi den har bedre alternativer, ofte kalt utsideopsjoner. Dette kan være private merker produsert i egen regi eller av andre. Argumentet bygger på at det er store faste kostnader knyttet til utsideopsjoner, og at de derfor kun er aktuelle for den største kjeden. Dermed får denne kjeden de beste vilkårene. I en slik situasjon vil et forbud mot prisdiskriminering gi lavere innkjøpspriser for alle detaljister, og lavere priser til forbrukerne.

Motstanderne av et forbud mener at utsideopsjoner vanligvis ikke er bestemmende for prisen, fordi kjedene typisk har forhandlingsmakt og oppnår betingelser som er bedre enn utsideopsjonen. Videre mener de at de faste kostnadene ikke er store, og at de ofte allerede er tatt, ved at private merker alt er hentet inn i sortimentet. Dermed bortfaller gevinstene av et forbud mot prisdiskriminering.

Motstanderne av et forbud sier videre at et forbud vil påvirke forhandlingene og føre til høyere priser. For en kjede er det ikke bare egen innkjøpspris som har betydning – også konkurrentenes innkjøpspriser er viktige. Gevinsten for en kjede ved å forhandle frem en lav innkjøpspris blir redusert hvis prisdiskriminering er forbudt, fordi de andre kjedene også vil få den reduserte prisen. For leverandøren er det motsatt: det blir ekstra kostbart å gi innrømmelser i form av lavere priser hvis prisdiskriminering er forbudt. Dermed vil et forbud mot prisdiskriminering kunne gi høyere leverandørpriser og dyrere dagligvarer. 

Etter vårt syn har både teorien om utsideopsjoner og forhandlingsteorien mye for seg. Spørsmålet er hvor relevante de er i en norsk kontekst. Selv om motstanderne av et forbud går vel langt i å diskreditere relevansen av utsideopsjoner, har de etter vårt syn et poeng. Teorien for utsideopsjoner er utviklet for å analysere prisdannelsen i et marked der små butikker konkurrerer med en kjede. I det norske markedet er konkurrentene store kjeder, men med forskjellige størrelser. Vi synes ikke det er sannsynliggjort at størrelsesforskjeller skal gjøre for eksempel private merker betydelig mindre attraktive for Rema enn for NorgesGruppen. Videre fremstår forhandlingene mellom leverandør og kjede som viktige for hva leverandørprisen faktisk blir. Vi tror derfor at forhandlingsargumentet mot et forbud er viktig.

Endelig vil vi påpeke at det kan være betydelige kostnader knyttet til å innføre regulering, både for myndighetene i form av administrasjonskostnader og i form av redusert verdiskaping i bransjen.

Vi konkluderer med at det ikke er fremlagt en tilstrekkelig overbevisende faglig basert dokumentasjon på særskilte strukturelle forhold som tilsier at prisdiskriminering på innkjøpspriser i dagligvarebransjen bør forbys. Det er derfor vår klare anbefaling at et slikt forbud ikke innføres.

Dette betyr ikke at vi friskmelder bransjen.  Også i bransjer uten strukturelle kjennetegn som tilsier sektorspesifikk regulering, kan det tidvis oppstå konkurransemessige utfordringer. Disse bør håndteres av konkurranseloven og ikke møtes med mer restriktiv varig regulering.

Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 17.januar 2020 

For ordens skyld opplyser vi om at Gabrielsen har hatt oppdrag for DLF.