Sentralbanksjefen til UiB-studenter: – Avveiningene i pengepolitikken er mer krevende nå

«Egget» i Studentsenteret var fylt til randen av folk i en time onsdag 18. oktober.

To av de største topplederne innen økonomifaget - sentralbanksjef Ida Wolden Bache og nestleder for oljefondet Trond Grande hadde nemlig kommet helt fra Oslo for å holde foredrag for studentene ved Universitetet i Bergen. 

– Styring av pengepolitikken og oljeformuen vår - det finnes knapt viktigere politikkområder, sa UiB-rektor Margareth Hagen i sin innledning. 

Økonomi i den virkelige verden

Mange av de oppmøtte var økonomistudenter, som fikk høre hvordan noe av det de lærer på studiet anvendes på ekte. 

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache valgte å snakke om viktige faglige problemstillinger hun holder på med i Norges bank.

– Det som har opptatt meg aller mest i min første tid som sentralbanksjef er å håndtere den høye prisveksten, fortalte hun.

Den siste tiden har boligrenten gått opp mye og raskt. 

– Styringsrenten er nå 4,25 prosent. Det er det høyeste nivået siden 2008. Mange lurer sikkert på om det er nødvendig, sa hun og fortalte hvorfor det er det. 

Viktige avgjørelser

Ida Wolden Bache fortalte om hvordan folkene i Norges bank hele tiden bruker kunnskap fra økonomistudier som ved UiB for å ta avgjørelser om pengepolitikk og hva som er riktig rente for norsk politikk.  

Hun gikk ordentlig inn dette med prisvekst. Det er farlig, mener hun.

– Høy prisvekst har store kostnader for den enkelte, næringslivet og samfunnet. Det øker usikkerhet, og gjør det mer vanskelig å planlegge. Etterhvert blir det vanskelig å vite om priser i butikker er rimelige eller ikke. Lønnstillegg som virket rause først, kan bli spist opp av prisveksten i løpet av noen måneder, sa hun.

– Jeg tror at mange for første gang på flere tiår nå har fått kjenne på kostnaderne ved høy prisvekst. Den har gjort et innhugg i folks økonomi. Dette rammer særlig dem som har lite å gå på, sa hun.

Handler om tillit

Sentralbanksjefen forklarte at i bunn og grunn handler pris-stabilitet om å bevare pengenes verdi.

– Det kan høres abstrakt ut. Man kan jo spørre hva penger egentlig er? Det enkle svaret er: noe å betale med. Det har også andre viktige funksjoner, som å være en felles måleenhet og for å oppbevare verdier. Men da er det viktig at vi kan ha en tillit til at det har en noenlunde stabil verdi, sa hun. 

– Dette er noe de fleste tar for gitt, men det er ingen selvfølge. Pengene har en verdi bare fordi vi alle tror at pengene har en verdi. Hele systemet er bygget på tillit. Norges banks oppgave er å sørge for at den tilliten ikke forvitres, sa hun.

 Så til dagens økonomiske situasjon: Økonomien er i ferd med å kjøle seg ned nå, ifølge sentralbanksjefen. 

– Derfor er avveiningene i pengepolitikken mer krevende nå. Vi bruker veldig mye tid på å ha grundige diskusjoner før vi fatter beslutninger. Jeg tror nå at renten er nær det nivået som skal til for å få prisveksten tilbake på et normalt nivå. Fremover vil vi bruke litt mer tid på å se an utviklingen. Det er trolig behov for å holde renten oppe en god stund fremover, sa Wolden Bache. 

En suksesshistorie

Nestleder i Statens pensjonsfond utland (SPU), oftest kalt Oljefondet, snakket engasjert om fondets utrolige historie, og om måten økonomene jobber på her. Da man først satt inn penger her i 1996, så ingen for seg hvor store summer det ville føre til i løpet av noen få år. 

– Dette er et eventyr, en suksesshistorie, sa han. 

Han trakk fram at Oljefondet er det største nasjonale formuesfondet i verden. 

Ved utgangen av første halvår 2023 var fondets markedsverdi 15 299 milliarder kroner. Den største delen av verdien var avkastning på fondets investeringer, som totalt utgjorde 7 871 milliarder kroner. 4 382 milliarder av fondets verdi var netto tilførsel fra staten og 3 046 milliarder kom fra svingninger i kronekursen.

– Oljefondet eier litt av alt. I snitt 1,5 prosent av alle selskaper i hele verden. Det er et vanvittig høyt tall, sa Grande, som var opptatt av at de driver med langsiktig og ansvarlig investering og ønsker å være gode eiere.