UiB-forskere belyser farene ved luftforurensning

Visste du at nesten 99 prosent av verdens befolkning ikke puster ren nok luft?

Førsteamanuensis ved Institutt for sosialantropologi, Kerry Ryan Chance, er en av mange UiB-forskere som forsker på miljøet fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv. 

Chance leder forskningsprosjektet «Beboelig luft», som undersøker hvordan de som bor i byer, i skyggene av olje- og gasselskaper, takler de sosiokulturelle og helsemessige effektene av kjemisk luftforurensning. 

Påvirker ulikt

– Vi ser på klimaendringer fra et ulikhetsperspektiv med tanke på fordelingen av luftforurensning globalt sett, men spesielt i Sør-Afrika, USA og Tyskland, sier Chance, og forklarer at selv om luftforurensing er et økende problem for alle, påvirker det sårbare grupper mest. 

– Barn, syke og eldre innenfor de 99 prosentene. Urbane områder har en tendens til å være mer forurenset, og de fleste bor i byer, sier hun. 

– I en by pleier de som bor i lavinntekstsområder å bli mest påvirket. Fattige områder har en tendens til å være nærmest de som står for forurensningen. Dette påvirker også fattige land mest, sier hun.  

Steder som gjør folk syke

Alle forskerne er enten sosialantropologer eller geografer, og de samarbeider med folkehelse- og naturvitenskapmiljøer. Metodene de bruker er etnografisk observasjon, intervjuer, arkivforskning og luftovervåkning. Mange av områdene de ser på er kjent for sine helseproblemer. 

– Jeg gjennomfører forskning i grensene til det som er kjent som ‘Cancer Alley’ i Louisiana. Dilemmaet ligger i selve navnet, sier Chance. 

– Fortell mer om det...

– Innbyggerne bor i veldig lagdelte industrielle områder. De har gjerne klynger av industrier rundt seg, med generasjoner av ulik industri. Det har blitt slått fast at det har vært en større konsentrasjon av kreft og astma i dette området. Tidligere vitenskapelige studier og rettssaker i regionen gjør det tydelig at noen industrier gjør folk syke. Men det er samtidig veldig vanskelig å bevise dette juridisk eller vitenskapelig. Det å fastslå hvem som har ansvar, eller å iverksette vitenskapelige eller juridiske tiltak er veldig komplisert, sier Chance. 

Trenger bedre teknologi

Bedre teknologi og bedre målere, som kan krysse grenser, gir folk håp om at det vil finnes en måte å forsikre seg om at myndighetene gjør jobben sin med å håndheve luftkvalitetsstandarder på en tilstrekkelig måte, ifølge Chance

– I vår luftkvalitetsmålerpilot plasserte vi ut lavkostnadsmålere i de områdene vi fokuserte på. Mange av luftkvalitetsmonitorene varte ikke ut perioden, i disse veldig forurensede, petrokjemiske områdene. De ble tette av støv, brøt sammen, eller ga ikke riktige avlesninger. Dagens målere er ikke gode nok. De stedene som er mest utsatt for luftforurensning bør involveres mer i design og implementering av lavkostnadsmålere, sier Chance. 

Energiomstilling

Så hva kan gjøres med dette problemet?

– For å få ned utslippene, trengs det en energiomstilling. Dette er veldig viktig når vi snakker om lokale utslipp. Vi må se bredere på dette, på en måte som forbinder det globale nord og det globale sør, og adresserer ulikheter, sier Chance, og legger til:

– Det må være et samspill mellom samfunn, beslutningstakere, privat sektor, forskere og andre akademikere for å virkelig fremme løsninger på disse svært presserende miljø- og klimaenergiproblemene.