Derfor bør du bry deg om USA-valget

5. november er det presidentvalg i USA. Samtidig er det valg på hele Representantenes hus, en tredel av Senatet, elleve delstatsguvernører og titusenvis av lokale verv. Hvorfor skal vi bry oss om dette i Norge? Hva betyr det for verden om det blir demokratenes Kamala Harris eller republikanernes Donald Trump som stikker av med seieren?

En annerledes verden

Professor i statsvitenskap ved Institutt for politikk og forvaltning, Lise Rakner tror ikke det vil være bra for verden hvis Trump vinner valget. 

– Vi kan vente mindre stabilitet i verden. Jeg tror ikke Trump kommer til å gi støtte til Ukraina. Der vil Europa stå alene. Det vil få store konsekvenser for NATO, og for forsvarsbudsjettet i hele Europa, sier hun. 

Rakner mener USA vil få en stadig svakere rolle i verden med Trump. 

– Dette vil få kjempestore konsekvenser for hvordan vi tenker om hvordan den demokratiske verdensordenen er bygget opp etter andre verdenskrig. Det er delte meninger om hvor langt Trump kan gå. Noen mener at de demokratiske institusjonene vil sette begrensninger. Jeg er ikke sikker på det. Trump har allerede svekket rettsvesenet. Høyesterett har ikke lenger legitimitet. Nå er det også bare lojalister igjen rundt ham, og apparatet rundt Trump er mye mer forberedt denne gangen, sier hun.

Rakner tror også Trump vil ønske å øke tollsatsene. 

– Verdenshandelen vil bli mye vanskeligere. Det vil bli dyrere å eksportere. Spørsmålet er hva slags virkemidler EU har mot dette, for EU er også svekket av høyreekstreme partier og populisme. Høyrepopulistene i Europa og USA har en felles agenda mot å styrke nasjonalstatene og innføre sterkere proteksjonisme, samtidig som de har en sterk skepsis til internasjonale organisasjoner, sier hun. 

Autoritære tendenser

Rakner mener Donald Trump og det republikanske partiet er en reell utfordring for demokratiet, og for ideen om demokratisk ansvarlighet og maktbalanse. 

– Jeg som jobber med autoritære regimer, og følger med på hva som skjer når regimer blir mindre demokratiske, ser ekstremt mange likhetstrekk mellom det republikanske partiet og ting som skjer i andre deler av verden, sier hun og fortsetter:

– Det er ikke noen grunn til å tenke på det som skjer som noe annet enn det som skjer i andre autokratiske land. Det Trump gjør er akkurat det samme som autoritære ledere over hele verden gjør – i Brasil, Venezuala og Ungarn. De flytter mer og mer makt til seg selv, og undergraver personer og institusjoner rundt seg. Han har klart å få partiet sitt med på dette, og greid å bygge opp en enorm skepsis til demokratiske institusjoner. Han har spredd et syn om at demokratiske institusjoner representerer eliten, sier hun.

Flere veier til makten

Mye spenning er knyttet til hvordan Trump vil reagere om han ikke vinner valget. 

– Trump tapte det forrige valget, selv om han aldri vil innrømme det. Dette var fordi de lokale valgstyrene forholdt seg til resultatet. I alle vippestatene prøvde han å få dem til å gå bort fra resultatet, sier hun, og forteller at i årene etter har Trump jobbet knallhardt for å få sine folk valgt inn i valgstyrene. 

– Dermed kan man på en måte si at Trump har flere veier til makten. På den ene siden kan han vinne. På den annen side kan han tape, men vinne likevel, fordi valgstyrene ikke godkjenner. Noe av spenningen rundt dette valget handler om at vi ikke vet hva slags andre triks Trump har. Vi har ganske god grunn til å være skikkelig bekymret, sier hun. 

Penger og makt

USA har flere demokratiske utfordringer, ifølge Rakner. Blant annet mangelen på offentlige medier, som folk anser som nøytrale, og pengers rolle i valgkampene. 

– De med mye penger og kapital har absurd mye makt i USA. Mange av disse folkene, som styrer i bakgrunnen, har ikke tro på demokrati og folkestyre. I deres verden er LHBT-rettigheter og kvinners frihet et problem. De ønsker seg tilbake i tid, til en mer «ryddig» verden. Man kan si at USA egentlig er et plutokrati, fordi det er så styrt av pengemakt. Trump driver også aktivt med en dehumanisering av alle som ikke er hvite menn. Han vil at immigranter skal få et registreringsnummer. Han bruker et språk om immigranter, som om de er dyr. Det er likhetstrekk til nazismen her, sier hun. 

– Har grensen for hva det er greit å si flyttet seg siden valgkampen i 2016?

– Ja, enormt. Det er det ingen tvil om. I 2016 var det ikke mange som tok Trump på alvor. Nå har debatten flyttet seg. Alle er for eksempel enige i at Kamala Harris vant den siste TV-debatten. Likevel viser meningsmålingene at dette nesten ikke flytter velgere, sier hun. 

– Noen valg er viktigere enn andre

Gunnar Grendstad er professor i statsvitenskap ved Institutt for sammenlignende politikk. Han mener det er viktig for nordmenn hva som skjer med USA videre.

– Valg og avgjørelser i USA har betydning for nordmenn og europeere. Med krig i Europa er USA hjørnesteinen i NATO og Norges sterkeste allierte, sier Grendstad.

– Hva betyr det for verden og USA hvem som vinner? 

– USA sitter på store ressurser av både myk diplomatisk og hard militær makt. Den amerikanske presidenten er en selvstendig politisk aktør med stort handlingsrom og som ikke alltid trenger å forholde seg til kollektive beslutningsprosedyrer. Presidentens verdier, integritet, initiativ og ledelse av stor betydning, sier han. 

– Kan vi si at dette valget er viktigere enn tidligere valg?

– Alle valg er viktige, men noen valg er viktigere enn andre. Hvilket lederskap vi får i USA er viktig – spesielt med krig i nærområdene, og behovet for internasjonalt samarbeid i den globale klimaendringen, sier han. 

– Er demokratiet i USA under press?

–  Ja.

– Hva handler den politiske splittelsen blant amerikanere om?

– Det amerikanske samfunnet har gjennomgått store økonomiske, demografiske og teknologiske endringer. Endringene er sammenfallende og forsterker hverandre. Økonomisk ved at mange i middelklassen har hatt liten eller ingen økonomisk utvikling og føler seg akterutseilt. Demografisk ved at den hvite befolkningen mister sin majoritet og dominans i samfunnet. Teknologisk ved at den store og samlende fortellingen er blitt erstattet av mange mindre og konkurrerende fortellinger i ekko-kamrene om hvordan samfunnet går i feil retning og at politiske motstandre har skylden. Store deler av befolkningen har mistet tilliten til de politiske institusjonene kan gjøre noe for dem, sier Grendstad.