Hjem
Senter for translasjonell forskning i epidemiologi (TRACE)
Nyhet

Medisinbruk og kroniske sykdommer etter kreft i skjoldbruskkjertelen

I Norge diagnostiseres i underkant av 500 nye tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen hvert år. Halvparten av de som diagnostiseres er under 50 år og ca. 2/3 er kvinner. Forekomsten er stigende både i Norge og globalt. Heldigvis er prognosen svært god for mange, og de fleste kureres med kirurgi alene. Da kirurgisk behandling ofte innebærer fjerning av hele skjoldbruskkjertelen, er permanent lavt stoffskifte (hypotyreose) en vanlig konsekvens av sykdommen.

Thyroid icon in flat style isolated on white background
Foto/ill.:
Colourbox

Hovedinnhold

På tross av at kreft i skjoldbruskkjertelen rammer unge mennesker og prognosen er god, vet vi veldig lite om hvordan det går med pasientene etter behandling. Ved hjelp av nasjonale registre gjennomførte vi derfor en studie1. Vi undersøkte hvorvidt voksne diagnostisert med kreft i skjoldbruskkjertelen mellom 2005 og 2019 hadde høyere forbruk av reseptbelagte legemidler for et utvalg kroniske sykdommer i samme periode, sammenlignet med den resterende kreftfrie befolkningen. Den totale studiepopulasjonen bestod av på ca. 3,52 millioner individer, hvorav 3486 ble diagnostisert med kreft i skjoldbruskkjertelen, og oppfølgingstiden kunne være opp til 15 år etter diagnose.

Over 80% av individene med skjoldbruskkjertelkreft brukte tilskudd av skjoldbruskkjertelhormon i årene etter diagnose. Dette indikerer at de fleste ble behandlet med kirurgisk fjerning av hele skjoldbruskkjertelen, samtidig som rundt 15% fikk fjernet bare halve kjertelen. Videre brukte ca. 9% av de mannlige pasientene, og 6% av de kvinnelige pasientene medisiner som tydet på at de hadde fått skadet eller fjernet biskjoldbruskkjertlene (parathyroidea) som del av behandlingen. På gruppenivå fant vi at både menn og kvinner diagnostisert med kreft i skjoldbruskkjertelen hadde økt forbruk av medisiner mot høyt blodtrykk, sure oppstøt/reflukssykdom, smerter og angst, og at denne økte bruken kunne vedvare gjennom oppfølgingsperioden. Vi fant imidlertid økt forbruk av noen av disse medisinene også før kreftdiagnosen. Dette kan indikere at det ikke er kreftdiagnosen som fører til sykdom, men at det kan være felles underliggende faktorer som fører til, for eksempel, både kreft i skjoldbruskkjertelen og høyt blodtrykk. En slik underliggende faktor kan være overvekt.

Selv om vi fant et økt forbruk av medisiner mot depresjon, angst og smerter etter kreftdiagnose så fant vi at de aller fleste ikke brukte disse medisinene, og at økningen i medisinbruken ikke var veldig høy. For eksempel, blant kvinner med kreft i skjoldbruskkjertelen brukte ca. 12% reseptbelagte smertestillende medikamenter 5 år etter diagnosen, sammenlignet med ca. 8% blant kreftfrie kvinner.

1.          Hegvik TA, Zhou Y, Brauckhoff K, Furu K, Hjellvik V, Bjørge T, Engeland A. Prevalence of drugs used for chronic conditions after diagnosis of thyroid cancer: a register-based cohort study. Eur J Endocrinol 2024; 191: 166-174.