Hva er forskningsdata?
Forskningsdata kan defineres som alle data som er produsert eller samlet inn av forskeren i et forskningsprosjekt.
Med dette menes informasjon, særlig fakta eller tall, samlet inn eller produsert for å fremme påstander i faglitteraturen, f.eks. statistikk, resultat av eksperimenter, målinger, observasjoner i feltarbeid, spørreundersøkelser, intervjuopptak, bilder etc.
Hva er FAIR-prinsippene?
FAIR-prinsippene er et sett retningslinjer for åpne forskingsdata, og står for:
- Findeable - gjenfinnbar
- Accessible - tilgjengelig
- Interoperable - data skal kunne åpnes, forstås, kombineres, gjenbrukes og bearbeides uten begrensinger, både nå og i fremtiden.
- Reuseable - gjenbrukbar
For at forskningsdataene skal være gjenbrukbare må kvaliteten være på topp og derfor må både data og metadata være gjenfinnbare, tilgjengelige og interoperable.
Hvor kan jeg lagre og dele mine forskningsdata?
For å gjøre forskningsdataene dine synlige og tilgjengelige, bør du velge et fagspesifikt arkiv. Et slikt kan du finne på re3data.org, som er det største og mest omfattende registeret over tilgjengelige dataarkiv. Et alternativ er fairsharing.org.
Hvis du ikke finner et aktuelt fagspesifikt arkiv, kan du som forsker ved UiB arkivere dataene dine i DataverseNO.
Vennligst se også vår side om Åpen tilgang til forskningsdata.
Hva er metadata?
Metadata er strukturert informasjon som beskriver, forklarer, lokaliserer, og gjør det lettare å hente og bruke en informasjonskilde. Kort og godt: data om dataene. For å bidra til å gjøre dataene dine gjenbrukbare og tilgjengelige for deg og andre i fremtiden, må du opprette og arkivere nøyaktige metadata sammen med dataene dine.
Digital Curation Centre (DCC) har en oversikt over disiplin-spesifikke metadata.
Må jeg gjøre alle mine forskningsdata åpent tilgjengelige?
Ikke nødvendigvis, du må velge ut hvilke data du trenger å oppbevare; hvilke data ønsker du å oppbevare; hvilke data som ikke bør være åpent tilgjengelige; hvilke krav har finansiører, Universitetet og/eller eventuelle juridiske eller lovgivningsmessige krav.
Hvis det er ingen spesifikke krav, anbefaler vi forskeren å tenke gjennom følgende: Hvilke data er nødvendige for å reprodusere eller validere resultatene? Merk at dette kan inkludere kode. Hvilke data har potensial for gjenbruk av andre?
Digital Curation Centre (DCC) tilbyr nyttig veiledning: ‘Five steps to decide what data to keep’.
Finnes det "best practices" for håndtering av forskingsdata?
Følgende komponentar er nødvendige i god håndtering av forskingsdata:
Se Deposit Guide til DataverseNO eller DataONE Best Practices Primer for mer informasjon.
Hva er arkivverdige format?
Arkivverdige filformater gjør at dataene dine kan leses av alle, også i fremtiden. Enkelte filformat er mer sannsynleg å være lesbare i fremtiden enn andre. Slike format er som regel:
- ikke-proprietære
- åpne, med dokumenterte internasjonale standarder
- i bruk hos store deler av forskningsmiljøet
- bruker standard tegnkoding, helst Unicode (for eksempel UTF-8)
- ukomprimerte
Når du arkiverer dataene dine i et arkiv, må du sørge for å laste opp filene dine i et arkivverdig format, i tillegg til det originale filformatet. Sørg også for at alle filene dine inneholder en gyldig filendelse, f.eks. .txt, .pdf. Mer informasjon og flere eksempler på arkivverdige format finner du på det nederlandske nasjonale ekspertisesenteret for arkivering av forskningsdata: Data Archiving and Networked Services (DANS)
