Spesialsamlingenes historie og faglige tradisjon

Samtidig som Bergens Museum ble grunnlagt i 1825 ble også Bergens Museums Bibliotek grunnlagt, som en selvsagt del av museets virksomhet. I W.F.K. Christies innbydelse til museets etablering var bibliotekdelen omfattet i museets formål: «Bøger, Manuskripter og Karter, som kunne være nyttige til Opnaaelse af Foreningens Øiemed»[1]. Blant annet var gamle pergament- og skinnbrev noe av det første som ble avlevert til det nye museet. Ved utgangen av 1833 besto biblioteket av 485 bøker, 24 kart, 60 manuskripter og 204 pergamentbrev. Samme år ble det igjen formulert at et av museets formål var å samle inn eller kjøpe bøker, manuskripter, kart, «Kobberstykker og Steentryk», gamle pergamentskjøter, diplomer og brev[2].

Den første publiserte katalogen over manuskriptsamlingen ved museet ble laget 1910-11 av bibliotekar Anton Mohr Wiesener, trykket i Bergens Museums Årbok i 1913 - en katalog med 524 manuskriptnummer (Ms-nummer). Da Wiesener sluttet etter 32 år som leder for biblioteket i 1946, bestod Manuskriptsamlingen av ca. 900 Ms-nummer, og hans noe alderdommelig formulerte kataloginnførsler er fremdeles med i Spesialsamlingenes manuskriptkatalog den dag i dag. Da Universitetsbiblioteket ble opprettet i 1948, fulgte hele den brokete samlingen med manuskripter, skinnbrev, kart, sjeldne boksamlinger og antikvariske bøker mm. over til den nye institusjonen, som i 1961 ble fysisk adskilt fra museet gjennom innflytting i nybygget på Haakon Sheteligs plass 7.

Forhistorien til dagens Avdeling for Spesialsamlinger ved Universitetsbiblioteket i Bergen er altså nesten 200 år gammel. Dette er langt fra en unik historie, men er del av en tilsvarende gammel (og eldre) internasjonal tradisjon med spesialsamlinger (Special Collections) ved tradisjonsrike Universitets- og  forskningsbibliotek over hele verden. Med unntak for samlinger sentrert rundt en historisk person eller ett bestemt tema, har spesialsamlinger det til felles at de består av et tilsynelatende forvirrende mangfold av ulike typer materiale - samlinger i krysningspunktet mellom arkiv, museum, bibliotek og forskning. Felles er også at de er etablert gjennom utskilling og samling av det kulturhistorisk ( og økonomisk) mest verdifulle materialet ved moderinstitusjonen; materiale som krever spesielle sikrings-, bevarings- og konserveringsforhold. På mange måter kan slike spesialsamlinger - også vår egen - sees på som moderne versjoner av 15- og 1600-tallets «Wunderkammer» kuriositets- eller raritetskabinett, samlinger spekket med all verdens mer eller mindre sjeldne og fascinerende rariteter. En ny måte å organisere kunnskap og samlinger på vokste frem på 1700-tallet, inspirert av Carl von Linnés systematiske tilnærming til naturhistoriske samlinger - en overgang fra samlinger som viste frem «naturens lek» til samlinger som mer systematisk strebet etter å vise «naturens orden». Spesialsamlingene ved UB er likevel et godt eksempel på et moderne «Wunderkammer».

De eldste dokumentene fra Bergens Museum inngår nå i samlingene til den administrative enheten Manuskript- og librarsamlingen.

I 1967 ble Billedsamlingen opprettet av pioneren Susanne Bonge - en enhet som i dag forvalter ca. 1,2 millioner fotografiske enheter. 

De siste årene har Spesialsamlingene fått to rikholdige nye tilskudd. Skeivt arkiv ble opprettet i 2015, og er et nasjonalt kunnskapssenter for norsk skeiv historie. Samlingen består av både arkiver etter privatpersoner og organisasjoner, og flere boksamlinger. I tillegg til et omfattende informasjonsarbeid driver Skeivt Arkiv også med aktiv innsamling av personlige historier gjennom Livsminnesamlingen.

Året etter, i 2016, ble Språksamlingane overført fra UiO til UiB, og er nå en veletablert faglig enhet her i Bergen som forvalter en enorm dokumentasjon av norsk språk i tid og rom. Språksamlingane drifter også ulike oppslagsverk, blant annet Nynorskordboka og Bokmålsordboka.

Disse fire faglige enhetene utgjør Seksjon for Spesialsamlinger.

Skrevet av Ola Søndenå.