Dette er Muséhagen

Muséhagens avdelinger er markert med store bokstaver på kartet. I tillegg viser grønne symboler noen utvalgte planter i samlingene. Brun og blå symboler indikerer installasjoner og fasiliteter.

A. Gamlehagen

I Gamlehagen er ikke planen endret vesentlig siden Muséhagen ble anlagt på 1890-tallet og fortsatt har stier og bed avrundete former. Her begynner Systemet med en samling bartrær, bl.a. skjellgran (apeskrekk) [8], urtidstre [4], japanseder, leylandsypress og to store eldgamle barlindtrær. Plenen i midten av Gamlehagen er påbegynt til å bli hjem til den alderdommelige blomsterplantegruppen Magnolider, med tulipantre, magnolia og slektninger til laurbærtre. I skråningen mot Universitetsmuseet Kulturhistorie fortsetter Systemet med store bambus og andre eksempler på enfrøbladete blomsterplanter.

B. Kastanjehaugen

Høyden og plenen mot Universitetsmuseet Kulturhistorie er beplantet med trær fra valnøtt-, lønne-, bjørk- og bøkefamiliene som alle systematisk tilhører den store Rosid-gruppen. De fleste ble plantet på midten av 1920-tallet. Naturligvis vokser det også et ekte kastanjetre (i bøkefamilien) her på toppen av Kastanjehaugen. Ved siden av bautasteinen fra Dale i Fjaler kommune, står skjermgranlunden vår [5] og noen andre uvanlige bartrær. Midt på plenen står et ensomt urtidstre plantet siden 1950 [4]. I tillegg er her en mindre samling roser og andre busker. Blant annet noen skjærsminer, der Philadelphus pekinensis skiller seg ut med rosa begerblad kombinert med kvite blomster og god duft.

C. Nyttevekster

Alt liv er i grunnen helt avhengig av planter, men de fleste av oss tenker ikke på det. I nytteveksthagen viser vi eksempler på planter som er direkte nyttige for oss mennesker. Dette hagerommet kom til i 1974 og er innrammet av en hekk av alperips og et spalier med moderne eplesorter. De ulike tematiske delene har gamle og nye krydderurter (rosmarin, løpstikke, spisskum, sortkarve m.m.); nytelseplanter (humle, malurt, tobakk etc); matplanter med flere kornsorter, bokhvete, løk, kålsorter, potet m.m. Her finnes også fiberplanter som gir ulike nyttige plantefibrer; og fargeplanter som gir grøn, gul, rød eller blå farge til tekstiler.

D. Steinbedet

De særdeles gunstige forholdene her gjør at planter som er litt varmekjære trives og planter som ikke tåler frost så bra, klarer seg. I framkant og under buskene vokser tidlige vårvekster og litt senere den flerårige blomkarsen «gullkarse» [7] fra Andesfjellene. Den kom til Muséhagen i 1930. Høyere i bedet er mange uvanlige og følsomme busker plantet, bl.a. Olearia xhaastii en naturlig hybrid fra New Zealand, Sarcococca en tidigblomstrende art i buksbomfamilien, flere rododendron, tysbast og en samling med 14 ulike kameliasorter [6]. Steinbedet sto ferdig i 1927 og tidligere var her en kunstig gravhaug.

E. Victoriahuset

Verdens største nøkkerose Victoria er fra Sør-Amerika og har sitt eget hus! De taggete bladene har oppbrettet kant og kan bli opptil 3 m i diameter, og blomsten 40 cm. Arten som vi har er fra Paraguay. Her dyrker vi også en litt mindre slektning, Euryale «revnøkkerose» fra Asia, med fiolette små blomster og flate blad, og en del andre tropiske vannplanter. Den oppvarmede victoriadammen ble bygget på 1960-tallet. Dammen ble tildekket på vinteren til vi i 2019 fikk en gave som gjorde det mulig å bygge glasshus over dammen. Victoriahuset har tropisk fuktig klima året om og vanntemperaturen i dammen ligger konstant på 28°C.

F. Alpebedet

I Alpebedet fins planter fra ulike høyfjellområder i verden. Plantene i høye fjell er ofte lave og krypende dvergbusker eller stauder. Akkurat som de vokser i fjellet dyrker vi plantene på og mellom steinene og i sprekker. Her vokser dvergbusker (reinrose, vier, Rhododendron, Ruscus og Coprosma mfl.) og lave stauder (sildrer, murer, takløk og Haberlea), men også en del høyere stauder fra fjellenger. Her dyrkes også mange vårblomstrende løker og knoller på begge sider om stien. Noen planter er veldig små, så gå forsiktig, huk deg og se etter nøye!

G. Vannhagen

Vannhagen er hagens hovedområde for prydplanter. Rundt de tre karene vises hageformer (kultivarer) av mange rododendron og andre lyngplanter, ulike stauder som alunrot, anemone, bladliljer, inkalilje, sildrer og spir. På øya i midterste karet står en stor Gunnera med sine enorme blader. I karene dyrkes nøkkeroser og andre vannplanter. Her var opprinnelig et myrområde som ble fylt igjen da hagen ble opparbeidet på 1890-tallet. Da anla man plen og runde blomsterbed, men senere ville botaniker R. Nordhagen ha vannplanter i hagen og lot bygge Vannhagen isteden. Den stod klar i 1931 og bryter sterkt i formen med den originale hageplanen.

H. Plantehuset

Plantehuset på toppen av hagen består av et 10 m høyt palmehus i midten, med lavere fløyer på sidene; en tropisk fuktig og en sval. Her er et rikt innhold av bl.a. palmer, orkideer, bananer, papyrus og kakaotre i den tropiske delen og flere orkideer, sitrustrær, trebregner og kaktuser og andre sukkulenter i den svale delen.
Plantehuset ble kjøpt inn som byggeset fra Brzeg i Polen (i det som da var Tyskland) og var en gave fra kjøpmann Conrad Mohr. Det ble innviet og åpnet i 1901. Huset er ombygget ved et par anledninger. Blant annet er taket på palmehuset hevet og den opprinnelige avrundede formen endret.

I. Systemet

Da hagen stod ferdig i 1898 var plantene, framfor allt trærne og busker, plassert i samlinger med innbyrdes slektskap, basert på den tidens aktuelle vitenskap. Det var bartrær mot nord (i Gamlehagen) og grupper av andre frøplanter i systematisk rekkefølge i en bue gjennom hagen. De planter som ble regnet som mest avanserte, blomsterplanter med sambladet krone, ble plantet på andre siden av museet, mot Muséplassen. Siden den gang har forskere produsert mye data om planters sletskap. Vi jobber nå med å oppdatere systemet slik at det gjenspeiler dagens kunnskap. Systemet er markert med mørkegrønt på kartet.