Pågående feltprosjekter

•  THE SMALL CYCLADIC ISLAND PROJECT (SCIP)
• GOURIMADI ARKEOLOGISKE PROSJEKT (GAP)
• APALIROU ENVIRONS PROJECT (NORWEGIAN NAXOS SURVEY)

THE SMALL CYCLADIC ISLAND PROJECT (SCIP)

• The Small Cycladic Islands Project er en diakron arkeologisk undersøkelse av flere små ubebodde øyer i Kykladene. Prosjektet tar sikte på å bedre forstå den historiske rollen til disse øyene, samt arkeologien i dette området. Til tross for at øyene nå er ubebodd kan slike steder ha spilt viktige roller på flere tidspunkter i historien. Under koloniseringen av Egeerhavet fungerte små øyer som springbrett på veien til mer betydelige landområder. Små øyer fungerte også som gravsteder, maritime festninger, tilfluktssteder, helligdommer, skjulesteder for pirater eller geiteøyer.
• I 2019 fokuserte overflateundersøkelsene på multimetoden og komparativ dokumentasjon av øyene som avdekte vekslende mønstre av bruk og ikke-bruk fra forhistorien til i dag. Det treårige prosjektet er et samarbeid mellom Ephorate of Antiquities of the Cyclades, Det norske institutt i Athen og Carleton College, og varer fra 2019 til 2021. Øyene som undersøkes ligger i nærheten av Paros og Antiparos; Sfinos, Serifos, Kythnos; og Mykonos, Syros, Tinos og Andros. Ulik menneskelig virksomhet ble registrert på disse øyene helt fra forhistorisk tid til i dag.
• Menneskelig tilstedeværelse har blitt dokumentert i Kykladene så tidlig som midtre paleolittiske periode. Permanent bosetting har vært tilstede siden neolittisk tid, og mer aktive forhold mellom øyene dateres til tidlig bronsealder. Disse øyforholdene har blitt studert omfattende i forbindelse med forhistorisk tid, og i økende grad relatert til klassisk og bysantinsk tid. Likevel er de små øyene i dette nettverket mindre undersøkt og forstått. Slike steder har stort potensial for studie av tidlig sjøfart og sammenhenger i øylivet, så vel som utvikling av en arkeologi for marginale steder og ubebodde plasser.
• Selv om noen av øyene var dokumentert fra før ble en mengde ny informasjon avdekket gjennom detaljert undersøkelse, samling av artefakter og studier. Mer detaljert informasjon om den menneskelige aktiviteten på alle disse øyene vil fremkomme av videre forskning, men allerede nå kan vi fastslå en rik og variert historie av menneskelig interaksjon med disse mangfoldige øylandskapene.

***

GOURIMADI ARKEOLOGISKE PROSJEKT (GAP)

• Gourimadi arkeologiske prosjekt (GAP) er en systematisk utgravning av et Late Neolothic- Early Bronze Age funnsted i nærheten av Karystos i sørlige Euboea. Prosjektet er organisert av Det norske instituttet i Athen og gjennomføres etter tillatelse fra Det greske departementet for kultur og turisme (ΑΔΑ: ΩΨ6Ι4653Π4-ΠΑ3) med tilsyn fra Ephorate av antikviteter av Euboea. Prosjektet er regissert av Dr. Žarko Tankosić og medregissert av Drs. Fanis Mavridis og Paschalis Zafeiriadis.

Funnstedet

• Funnstedet av Gourimadi ligger i utkanten av Katsaronio- sletten, omkring 6 km fra byen Karystos i sørlige Euboea. Den forhistoriske bebyggelsen strakte seg over en topp med utmerkede muligheter for å forsvare området og en nøkkelposisjon over det lokale landskapet, hvilket ga utsikt både over området og de nærliggende regionene i østlige Attica og de nordlige Cyclades (Andros, Tinos, Mykonos, Giaros, og Kea). Distribusjonen og overflatetettheten til gjenstandene som ble funnet under undersøkelsen (NASK 2012- 2017) antydet at den forhistoriske okkupasjonen for det meste strakte seg utover den øvrige delen av toppen og i bakkene nedover retning sør, og i mindre grad i bakkene nedover på den nordlige og vestlige side. Effektene av langvarig erosjon har vært en avgjørende faktor for den nåværende overflatetettheten til det forhistoriske materiale.

Utgravningene i 2018- 2019

• Utgravningen i 2018- 2019 bestod av to sjakter, ingen av disse har nådd den naturlige berggrunnen. Sjakt 1 (7 x 4m) utgjør en stor del av den øvrige delen av toppen, sjakt 2 (4 x 4m) ligger omtrent 5m til sør for sjakt 1 og er den sørligste seksjonen. Før utgravningen ble den øvrige delen systematisk kartlagt og bakkene ble plottet inn i et georeferert rutenett. Sjaktenes posisjon følger det etablerte rutenettet.
• Utgravningsmetodene som blir brukt i GAP er basert på fjerning av stratigrafiske enheter (kalt ‘utgravnings enheter’) som der det er mulig tilsvarer naturlige og antropogene faser av arkeologisk avsetning. For raskere og mer nøyaktige målinger ble en totalstasjon brukt i utgravningsprosedyrene (planlegging, utgravning og opptak), inkludert alle høydepunkter av bevegelige gjenstander, arkitektoniske trekk og utgravde enheter. All utgravd jord ble tørrsiktet og standard flotasjonsprøver ble systematisk samlet fra hver utgravningsenhet. Til slutt, i tillegg til å skrive feltjournaler, var alle opptak (utgravde enheter og deres spesifikasjoner, utgravde funksjoner, alle gjenstandskategorier, kordinater osv.) papirløse og ble logget i tilpassede digitale skjemaer på android nettbrettbaserte programvare (ODK collect).

Funn

• Utgravning i de to sjaktene har gitt noen bemerkelsesverdige arkitektoniske og bevegelige funn. Arkeologiske rester, hvilket ble funnet nesten utelukkende i sjakt 1 i 2018- 2019, består av rettlinjede og krumlinjeformede steinvegger, som antagelig fungerte som både overbygg og friluftsområder. På det nåværende stadiet av utgravningen har vi ikke klart å tolke deres funksjon eller deres forhold til hverandre. Veggenes plassering på forskjellige stratigrafiske nivåer og deres nøye konstruksjon indikerer en langvarig beboelse på stedet. Utgravningen har også avdekket to benker bygget i stein, en renovasjonsgrop, en termisk installasjon (ovn) og en overflate/gulv dannet i flere stadier av søppel fra husholdningen. Til slutt ble det avdekket et omfattende lag med brent konstruksjonsleire i den sørlige delen av sjakt 1.
• Flyttbare funn fra begge sjaktene inkluderer store mengder keramikk og flisete steingjenstander nesten utelukkende laget av melian obsidian. Det ble også funnet slipte steinverktøy, to steinproduserte perler, to antropomorfe figurer og små mengder dårlig bevarte dyrebein. Så langt er en fragmentert hodeskalle fra den nordlige halvdelen av sjakt 1 eneste verifiserte menneskerester på funnstedet. De fire slagg bitene som er funnet på øvre delen av sjakt 2 er et annet unikt funn fra 2018- 2019 sesongene som krever nærmere gransking. Det bemerkes at det er funnet et betydelig høyere antall materiale i sjakt 1 enn 2.
• Keramikk representerer den største funnkategorien fra 2018- 2019 sesongene. Keramikkformer inkluderer lukkede og åpne vaser. Den foreløpige studien av keramiske samlinger fra 2018 antyder (basert på morfologiske, stilistiske og dekorasjonskriterier) inndelingen av det aktuelle materialet i tre diskrete perioder, da disse er bredt definert innen forhistorisk forskning i Egeerhavet. Mesteparten av keramikken funnet i 2018 tilhører tidsperioden slutten av 5. årstusen f.Kr. og 4. årtusen f.Kr og viser sterk tilknytning til materiale fra funnsted som Ftelia på Mykonos og Kephala på Kea. Noen få ‘hvite-på-mørke’ eksemplarer som minner om midten av 5. årtusen såkalte Saliagos-horisonten i Kykladene er kanskje det mest bemerkelsesverdige keramiske funnet hittil. Disse skjærene plasserer begynnelsen på okkupasjonen på funnstedet til Late Neolithic (LN) tidsperioden, hvilket gjør Gourimadi til det tidligste friluftsoppgjør i sørlige Euboea. Et lite antall skjær tilhørende rullede fartøy og fartøy med t- formede felger, indikerer okkupasjonen/bruken av stedet i tidlig bronsealder (EBA).
• Flisete steinverktøy, overveiende laget av melian obsidian, utgjør en like viktig og omfangsrik del av den arkeologiske samlingen i Gourimadi. Mer enn 5000 deler av melian obsidian, både ferdige verktøy og produksjonsrester, ble funnet i 2018 sesongen alene. Den mest bemerkelsesverdige observasjonen er den stadig økende andelen pilspisser (etter endt sesong i 2019 var det mer enn 130 som enten var gravd ut eller samlet etter tidligere undersøkelser på stedet), hvilket er den største kolleksjonen av denne typen i sørlige Euboea og en av de største i Aegean. Den foreløpige analysen av den litiske samlingen indikerer alle trinnene i reduksjonsforløpet og store mengder debitering, noe som viser til omfattende reduksjon på stedet. Videre antyder mange karakteristiske biter som kortikale flak og tekniske biter at obsidianråvarer ble importert i Gourimadi i form av ubehandlet råmateriale. Alt tatt i betraktning så ser det ut til at funnstedet har spilt en sentral rolle i produksjonen av gjenstander laget av obsidian, i det minste på lokalt/ regionalt nivå.

Noen foreløpige observasjoner

• Vi kan så langt ikke si noe betydningen av funnstedet eller den nøyaktige bruken av strukturene/ veggene vi har avdekket. Dimensjonene og konstruksjonsdetaljene til de steinbygde murene, kombinert med deres kompliserte vertikale og horisontale sekvens, antyder at vi har å gjøre med en type bosetning med suksessive arkitektoniske perioder og langvarig okkupasjonshistorie som kan strekke seg over forskjellige forhistoriske perioder. Studien av den litiske samlingen indikerer også betydningen av melian obsidianindustrien i bosetningens økonomi, som basert på volumet og de morfologiske spesifikasjonene til det utgravde materiale kunne ha spilt en avgjørende rolle i regionale nettverk for produksjon og sirkulasjon av obsidian gjenstander.

Et stort takk til alle som har gjort det mulig å gjennomføre dette prosjektet

• Mange mennesker og organisasjoner har på ulike måter hjulpet til med organisering og gjennomføring av Gourimadi arkeologiske prosjekt. Vi har dessverre ikke mulighet til å nevne alle her, men vi er utrolig takknemlige. Vi vil spesielt takke Det norske instituttet i Athen for tillatelse og økonomisk støtte, samt Institute for Aegean Prehistory (INSTAP) for deres sjenerøse bidrag. Vårt arbeid ville ikke ha vært mulig uten støtten fra Ephorate of Antiquities av Euboea og deres nåværende og tidligere direktør, Drs. Angeliki Simosi og Pari Kalamara, arkeologene Fani Stavroulaki (leder for avdelingen for Byzantine og Post- Byzantine Antiquities i samme Ephorate) og Kostas Boukaras. Vi vil takke Glenn Black Laboratory for arkeologi ved Universitet i Indiana for å ha latt oss låne megnetometrisk utstyr og vår kollega Dr. Elizabeth Watts Malouchos fra departementet for antropologi ved Universitetet i Indiana for deltakelse i feltet. Til slutt så vil vi utrykke vår takknemlighet til den lokale befolkningen for deres støtte, og da spesielt borgermesteren i Karystos, Mr. Lefteris Raviolos, og de ansatte ved museet i Karystos, Ms. Sofia Stambelou og Ms. Evangelia Athanasiou.

GAP teamet

• Vi vil takke våre venner og kollegaer Aikaterini Psoma (litikspesialist), Dr. Denitsa Nenova (IT; database: topografi; gravemaskin; illustrator), Aikaterini Kanatselou (sjakt oppsynsperson), Paschalis Delios (sjakt oppsynsperson; museum team), Hüseyin Öztürk (sjakt oppsynsperson; UAV operatør), Stamatis Vogiatzopoulos (museum team), Aca Đorđević (utgravning;tegner), Dr. Aleksandar Kapuran (utgravning; tegner), Kostas Nikolaou (vannsikting oppsynsperson), Jonida Martini (sjakt oppsynsperson), Giorgos Agkavanakis (konservator); Giorgos Hatzitheodorou (topografi); Dimitris Lambropoulos, Dr. Flint Dibble (zooarkeologi) og Laura Magno (geoarkeologi) for deres hjelp under utgravningen og forskningsprosessen. Prosjektet er gjort mulig og hyggelig takket være vårt fantastiske team bestående av frivillige studenter fra Norge, Hellas, USA og Nederland.
• Liste av deltakende studenter (BA, MA og doktorgradsnivå) 2018- 2020:
  2018: Elisabeth Aslesen, Weronika Polanska, Nadia Giagkoudaki, Luka Jandric, Magnus Eiterjord, Kathrine Wehmer, Martine Petlund Breiby, Kathrine Christoffersen, Sara Hagfors, Tora Fougner-Økland, Merel van der Wees, Marianna Psyrri Larsen; 2019: Elisabeth Alsesen, Weronika Polanska, Luka Jandric, Amanda Pedersen, Josefine Elders, Isabel Finstad, Merel van der Wees, Aksel Teigen Breistrand, Malene Solheim; 2020: Elisabeth Aslesen, Bendik Bergendal, Merel van der Wees,  Irene Ekren, Serina Griffioen, Cecilie Vanvik, Linn Halvorsen, Lorentz Haugen, Eystein Listhaug, Molly Wadstål.  

***

APALIROU ENVIRONS PROJECT (NORWEGIAN NAXOS SURVEY)

Ruiner av kirkekomplekset fra sør. Foto: David Hill

• The Norwegian Naxos survey ble påbegynt i oktober 2010 med sikte på å undersøke og dokumentere den arkeologiske festningsbyen Kastro Apalirou,  som har fungert som Naxos’ hovedstad i den siste halvdelen av bysantisk periode. Prosjektet er et samarbeid mellom Det norske institutt i Athen (UiO) og Ephorate of Antiquities i Kykladene. Prosjektet inkluderer også team fra Universitetet i Newcastle og Edinburgh.
• Undersøkelsen fokuserer på hvordan økonomiske og politiske endringer kan gjenspeiles i landskapet, spesielt med tanke på forandringene som oppstod fra midten av den bysantiske perioden (565-1081 e.Kr) til den venetianske perioden (1206- midten av det 16. århundret).
• Hovedmålet med undersøkelsen er å kartlegge og dokumentere Kastro Apalirou og å forstå sammenhengen mellom bosettingsmønstre, politisk autoritet og øyas økonomi. For å forstå funksjonen og formen på Kastro Apalirou, ønskes flere spørsmål angående politisk, administrativ og religiøs struktur besvart, deriblant hvilken funksjon Apalirou hadde og om det fantes bosetting der over en lengre periode. Videre ønsket man blant annet å undersøke hvorvidt Apalirou hovedsakelig var en defensiv side for Naxos eller om hadde den en større rolle i Kyklades.
• Til tross for at hovedmålet- og fokuset er på Kastro Apalirou, utvidet vi vårt feltarbeid til landskapet det er omgitt av og på den måten skapte vi et laboratorium av historisk og arkeologisk forskning i overgangen fra antikken til middelalderen. Prosjektet ble avsluttet i 2018.
• Mer informasjon om undersøkelsen på Kastro Apalirou kan finnes på UiOs nettside og på våre engelske nettsider.

Les mer om våre fullførte arkeologiske prosjekter her