Vigdis Vandvik er årets formidler på MatNat

Hovedscenen, Arendalsuka. Tirsdag 17. august 2021. Salen fylles av folk, tv-kameraene er klare for å strømme den store klimadebatten. Hvordan kan vi ta vare på mer natur og samtidig skape et grønt skifte med flere jobber? På et tiår skal utslippene halveres.

Fra kulissene scenen kommer Vigdis Vandvik. Professor ved Institutt for biovitenskap. På få minutter skal hun få fram poengene sine. På scenen står durkdrevne debattanter som Espen Barth Eide, Tina Bru, Sandra Borch og Sveinung Rotevatn.

– Jeg bestemte meg for hva det ene hovedbudskapet jeg ville ha fram skulle være. Deretter laget jeg meg en kort argumentasjonsrekke for å få fram dette poenget. Så prøvde jeg å finne noen gode, konkrete illustrasjoner for argumentene på veien. Så skrev jeg et manus. Der brukte jeg små triks, egentlig mest det å variere språket på forskjellige måter. Variasjon i tempo, uvante ord, bokstavrim. Og til slutt øvde på å framføre det, sånn at jeg ikke måtte tenke på teksten, men kunne tenke på publikum da jeg stod på scenen, forteller Vandvik

Foto/ill.:

Skjermgrab/Arendalsuka

Investor Jens Ulltveit-Moe fulgte opp med oppspark til debatten, og valgte å ta direkte tak i Vandviks kjernebudskap:

Arealtap utgjør den suverent største trusselen mot arter og naturverdier globalt. Vi mennesker breier oss for mye. Det fortrenger naturen.

I salen og via strømming fikk mange tak i poengene. Manuset ble raskt konvertert til kronikk i Dagens Næringsliv: 

• Les kronikken: Med god grunn blir naturkrisen nå «mainstream» – også i næringslivet

– Med ny ingress og tittel, så var den i boks. Så der fikk jeg jo to formidlingsfluer i en smekk, smiler Vandvik.

Vil nå frem

En jury ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet har utpekt henne til årets beste formidler for 2021.

I begrunnelsen heter det:

"Over lang tid har hun vært en tydelig stemme i den offentlige debatten enten debatten dreier seg om biologi, utdanning, kjønnsperspektiv i akademia, klimaendringer eller universitetspolitikk.Om hun sprer seg over flere felt, har hun en velutviklet evne til å snakke forståelig. Til alle. Fra foredrag til arbeidet med å sammenstille forskning slik at politikerne får et faglig begrunnet beslutningsgrunnlag."

Prisen er på 50.000 kroner og deles ut årlig. 

– Hva er viktig å legge vekt på i god formidling?

– Å nå fram til mottakeren! Det hjelper jo ingen om jeg glitrer aldri så mye i egne øyne dersom jeg ikke når fram! Budskap,  argumentasjon, form og framføring kan hjelpe til med dette. Budskapet er jo selvsagt mitt hovedanliggende i min formidling. Jeg er jo ute i verden som en formidler av fagstoff og faglige innsikter, ikke for eksempel som en underholder eller kunstnerisk utøver.

Hun legger til.

– Selve budskapet kan forresten være en litt lumsk størrelse. Det er jo mottagerens oppfatning og reaksjon som bestemmer hva som faktisk ble formidlet. Noen ganger viser det seg at de sitter igjen med noe litt annet enn det jeg hadde tenkt. Særlig om jeg bruker litt for aparte eksempler eller virkemidler, og hovedbudskapet plutselig drukner.

Viktig å bry seg

– Hva gjør du for å tilpasse budskap til ulike målgrupper?

– Det første jeg gjør er vel å tenke på, forestille meg, dem jeg henvender meg til. Hvem de er, hva som interesserer dem, hvordan jeg kan få dem i tale? Og så kan det være effektivt å få dem litt ut av balanse – si eller gjøre noe, eller henvende meg til dem på en måte de ikke helt forventet. Da kommer ting i spill, og det er større sjanse for å nå inn.

Å bry seg er en motivasjon i seg selv, og det kan være et verktøy som hjelper oss for å gjøre en god formidlingsjobb.

– Hva er ditt beste tips til andre som vil formidle godt?

– Å bry seg! Dersom en bryr seg om saken, budskapet, mottagerne, og/eller det de eventuelt kan bruke formidlingen til, da har man mye å spille på.

– Å bry seg er en motivasjon i seg selv, og det kan være et verktøy som hjelper oss for å gjøre en god formidlingsjobb. Jeg griper jo for eksempel ting ganske forskjellig an, både i form og innhold, om målet mitt er å vekke skolebarns engasjement for naturen som klimavenn, versus om målet er å redde truet natur gjennom å gi politikere argumenter for beslutninger i naturens favør. Til den første gruppen vil jeg legge mer vekt på å være morsom og litt overraskende, til den andre er det viktigere å være innholdsrik og strukturert.

Her kan du se Vigdis Vandviks innledning til den store klimadebatten under Arendalsuka 2021:

Fra juryens begrunnelse: Om hun sprer seg over flere felt, har hun en velutviklet evne til å snakke forståelig. Til alle.