Equinor trenger UiB-kompetanse for å løse fornybarutfordringer

– Dette var den første interessante kjemitimen jeg har hatt. Det var ikke slik på skolen, flirer Pål Eitrheim etter å ha hørt presentasjonen til professor Vidar Jensen ved Kjemisk institutt.

Men utgangspunktet for Equinor er alvorlig nok. Selskapet skal investere milliarder i fornybar energi de kommende årene, men trenger flere kompetente medarbeidere for å håndtere utfordringene som knytter seg til utbygging av havvind og bruk av utslippsfrie energiformer.

Kan eksisterende offshoreinstallasjoner brukes til andre ting? Er det mulig med produksjonsanlegg for hydrogen og ammoniakk til havs? Kan driften automatiseres med kunstig intelligens for å øke effektiviteten?

Eitrheim og resten av konsernledelsen trenger grunnforskning for å ta gode beslutninger. De trenger kandidater med oppdatert kunnskap. Og de trenger mange folk: 2000 - 3000 ansatte kommer til å arbeide med fornybar energi de neste årene. Ikke bare i norsk farvann. Equinor vurderer muligheter i andre deler av verden.

Havvind seiler opp

Havvind-nestor Finn Gunnar Nielsen gleder seg over at det første sivilingeniør-kullet innen energi nå går ut i jobb. Mange har forventninger om å jobbe med havvind, men Eitrheim forteller at det tar tid å få på plass tillatelser og komme i drift:

– Skal vi nå målet om å produsere 17 gigawatt i 2030, må det bygges 1000 turbiner per år. Det er mye. Vi må samtidig klare å håndtere juridiske problemstillinger og arealkonflikter for eksempel mot fiskeriene.

Han er glad Universitetet i Bergen har samlet kompetansen ved Bergen Offshore Wind Center (BOW), og nikker anerkjennende når Nielsen forteller hvor lite havareal med vindparker som kreves for å matche den samlede norske vannkraftproduksjonen.

Viktige forbedringer

Equinor er også interesssert i hvordan ammoniakk kan fases inn som en viktigere energibærer. Supplyskip tester ut teknologien, men det er åpenbart at produksjonsprisen må ned på sikt.

Det arbeider forskergruppen til professor Vidar Jensen ved Kjemisk institutt med. De forsøker å finne ut mer om katalysatorer kan forbedres:

– Det kan gå fort å øke oppskaleringen dersom vi lykkes med et godt design, sier Jensen.

Også innen solcellepaneler foregår det UiB-forskning for å forbedre effektiviteten. 

– Vi ser på alternativer til silisium, men har ikke funnet noe så langt er åpenbart som erstatning, sier Martin Møller Greve, førsteamanuensis ved Institutt for fysikk og teknologi.

Behov for kompetanse

For å løse utfordringer, jobber fornybardivisjonen i Equinor i tverrfaglige team med lang horisont.

– Vi ønsker å gjøre veldig mye mer i Norge, men synes ting går veldig sent. EU har svært offensive ambisjoner. Denne fremtiden må være veldig spenndende å være med på for studentene. Den industrielle planen vi jobber med gir tilsvarende muligheter for unge, sier Eitrheim.

Konserndirektøren vil gjerne ha økt samarbeid - også utenfor den såkalte akademiaavtalen. Dekan Gunn Mangerud ser for seg at flere industripartnere får kapasitet til å motta nærings-ph.d.

Disse skaper konkrete forsknings- og utviklingsresultater som styrker virksomhetens kjernevirksomhet, produkter og/eller tjenester. Den ansatte i bedriften får en forskerutdannelse med spesialkompetanse i bedriftens behov og utfordringer.

– Equinor er god på kompleksitet. Men vi må være kunnskapsbaserte. Derfor må vi gjøre mer sammen med dere, sier Eitrheim.