Fægriprisen 2022 tildeles professor Lars Egil Helseth

Tidsskriftet Naturen deler hvert år ut Fægriprisen til den forfatteren som redaksjonen mener har levert den beste populærvitenskapelige artikkelen det siste året (egentlig fra 1. september til 1. september). Vi deler ut prisen fordi vi ønsker å hedre de som leverer gode artikkelmanus og fordi vi håper at prisen kan stimulere flere til å skrive populærvitenskapelige artikler.

I desember ble prisen for 2022 – som er på 10 000 kr – tildelt Lars Egil Helseth, som er professor ved Institutt for fysikk og teknologi, for artikkelen Smarttelefonen som utendørs redskap.

Redaksjonen sier følgende sin begrunnelse for tildelingen:

En flott artikkel som forhåpentligvis kan engasjere naturfaglærere, elever og den allmenne leser til å ta i bruk telefonen for å finne ut mer om naturen. Teksten er veldig klar, med gode eksempler og bilder fra flere områder innen naturvitenskapene. Her får en også grunnleggende informasjon om virkemåten til de forskjellige sensorene i telefonen, slik at den fremstår ikke bare som en svart boks som på magisk vis tryller frem noen parametere og kurver.

Artikkelen er elegant oppbygd, har gode illustrasjoner, og kunnskapen som formidles vil kunne gi økte naturopplevelser til alle som har tilgang til en smarttelefon. Tonen i artikkelen er nysgjerrig, og artikkelen gir et svært interessant innblikk i et felt som alle har rett foran nesen.

Naturen som formidlingskanal

Helseth forteller at han har kjent til og lest Naturen siden han var masterstudent ved UiB på 1990-tallet, men at det først var for noen år siden at han innså at det hadde vært gøy å publisere i det tradisjonsrike tidsskriftet.

– Som Norges eldste populærvitenskapelige tidsskrift, har Naturen en naturlig prestisje ved seg, og man kan lese spennende artikler fra mange fagområder, også langt utenfor ens eget. Det er ikke mange naturvitenskapelige tidsskrift som ble startet allerede på 1800-tallet, og det at det holder stand sier noe om en fantastisk innsats fra alle dere som har holdt tidsskriftet gående, sier Helseth.

Helseth uttaler at Naturen har stor verdi som formidlingskanal, og han mener at vitenskapelig ansatte – og kanskje spesielt PhD-studenter – burde kjenne sin besøkelsestid og sende inn manuskripter til tidsskriftet. Han skulle gjerne sett et enda større utvalg av naturvitenskapelige fagområder publisert i Naturen, og oppfordrer flere til å sende inn artikler til tidsskriftet.

Helseth publiserte sin første artikkel i Naturen i 2019, da om superhydrofobe overflater, og han har også nylig sendt inn et nytt manus – om farger – som vil bli publisert i Naturen senere i år.

Hvordan overføres elektrisk ladning?

Men hva driver professor Helseth med når han ikke underviser og ikke skriver for Naturen?

–  De siste årene har min forskning vært mest rettet mot å prøve å forstå hvordan kontakt mellom vann og faste stoffer gjør at elektrisk ladning overføres, og hvordan dette kan lage elektriske strømmer som kan drive små sensorer. Jeg er også opptatt av å forstå hvordan elektrisk ladning overføres i såkalte superkondensatorer, som kan lagre og avgi elektrisk energi mye hurtigere enn batterier, og som dermed kan komplementere disse når man trenger elektrisk energi raskt. Begge disse temaene er svært interessante å forske på fordi det vil gjøre oss i stand til å forstå de grunnleggende fysiske prosessene bak ladningsoverføring, samtidig som man kanskje også kan bidra til fremtidens fornybare energiløsninger, forklarer Helseth.

Naturen på Idunn.no

Vinnerartikkelen til Helseth ligger åpent tilgjengelig for alle ut februar måned, men alle som er tilknyttet UiBs internett skal ha tilgang til Idunn-databasen, der også Naturen ligger – med alle årganger helt tilbake til 2002.

Er du på jakt etter eldre årganger av Naturen, har Universitetsbiblioteket i Bergen og Selskapet til Vitenskapenes Fremme digitalisert alle årgangene av Naturen mellom 1877 og 1948, og de utgavene man ikke finner der eller på Idunn.no, vil man kunne lese på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Her er for øvrig en oversikt over tidligere vinnere av Fægriprisen – som også har en egen studentkategori.

Tidsskriftet Naturen tar gjerne imot manus fra deg som er interessert i populærvitenskapelig formidling. Da er du også automatisk med i konkurransen om Fægriprisen.