Statsråden fordypet seg i CCUS og havvind på MatNat-besøk
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe besøkte Realfagsbygget ved UiB for å lære mer om karbonfangst og -lagring, og studere Norges eneste kjerneprøver fra havvindområdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
Hovedinnhold
I Norge skal flere havvindparker bygges ut i årene som kommer, og potensialet for karbonlagring her til lands er stort. Onsdag, 7. juni kom Borten Moe på besøk til Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (Matnat) for å høre om forskningen som foregår på UiB innenfor disse feltene.
– Det er veldig interessant og lærerikt å være her, sa statsråden, som blant annet fikk se karbonfangst og -lagring (CCUS) med egne øyne, høre om mulighetene for å fange, transportere og lagre karbon fra de store utslippspunktene i Vest Europa, lytte til perspektiver fra næringslivsrepresentanter, og utforske kjerneprøver fra havbunnen.
Under besøket ble statsråden møtt av UiB-forskerne Martin Fernø, Jan Martin Nordbotten, Christian Haug Eide, Hannah Petrie og Jo Brendryen, samt Geir Terje Eigestad, Subsurface manager ved Wintershall Dea, Beate Myking, SVP for fornybare løsninger i Equinor, Matnat-dekan Gunn Mangerud, UiB-rektor Margareth Hagen og fungerende universitetsdirektør Tore Tungodden.
Nye muligheter
– Vi er veldig glade for å få besøk av statsråden i dag, sa Mangerud da hun ønsket gjestene velkommen.
Dekanen åpnet møtet med å legge vekt på at UiB lenge har vært en pioner innenfor petroleums- og energifagene.
– Markvard Armin Sellevoll var professor i geofysikk ved Universitetet i Bergen. Han påviste allerede i 1959 at det fantes sedimentære bergarter på norsk sokkel. Mange av hans studenter fikk tidlig sentrale stillinger i norsk petroleumsindustri i oljeeventyret som fulgte. Sellevoll var en pioner, han så nye muligheter. Det skal vi gjøre her i dag også, sa hun.
En nyskapende sandkasse
For å demonstrere karbonlagring live, viste Fernø og Nordbotten frem FluidFlower-konseptet til statsråden og de andre gjestene. FluidFlower-installasjonen visualiserer hva som skjer når karbondioksid injiseres i vannfylte sandsteinslag.
Småskala-karbonlagring minutt for minutt, med andre ord.
Installasjonen har tidligere stått på universitetsmuseet som en del av utstillingen Vår porøse verden. Neste uke skal den transporteres til Berlin hvor den skal stilles ut på en stor industrimesse og vises til den tyske klimaministeren.
– Denne har vi vist fram til alt fra spedbarn til statsråder, sa Fernø da han introduserte nyvinningen.
– Jeg pleier å si at det blå vannet på toppen er havet, og sandlagene representerer de porøse geologiske lagene i undergrunnen. CO2en lagres mellom sandkorn og under tette lag, akkurat som i reservoarer på norsk sokkel. Når CO2-gassen reagerer med vannet i sandlagene blir det gult i vår modell. Det gule vannet, som er CO2-mettet vann tilsvarende Farris, synker mot bunnen og er en viktig lagringsmekanisme, sa Fernø mens han pekte på de ulike lagene i installasjonen.
– Dette er egentlig en avansert sandkasse, sa Fernø (til høyre) om FluidFlower-installasjonen (til venstre) som viser karbonlagringsprosessen i sanntid.
Statsråden stilte en rekke spørsmål om karbonlagring, blant annet om hvor stabil den lagrede karbondioksiden er.
– Når CO2en synker ligger den lagret trygt for alltid. Men det er vanskelig å vite nøyaktig hvordan prosessen utvikler seg over 100 eller 1000 år. Fluidflower er et aktivt eksperiment som pågår nå og som kan hjelpe oss med å belyse dette, sa Nordbotten.
Statsråden uttrykte at han mener at karbonlagring er en uhyre viktig del av løsningen på klimakrisen.
– Viktig med gode geologiske data
I mars annonserte regjeringen at de vil lyse ut konkurranse om prosjektområdene for havvind i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. UiB-forskere er i full gang med å kartlegge og analysere disse store havområdene i påvente av de nye havvindparkene.
I Geo-laben fikk statsråden se på kjerneprøver fra havbunnen i de kommende havvindparkområdene. Disse er foreløpig de eneste geologiske kjerneprøvene som har blitt hentet opp i akkurat disse områdene.
Stipendiat Hannah Petrie skriver doktorgrad om forholdene på havbunnen i områdene hvor havvindturbinene skal installeres. Her forteller hun Statsråden om arbeidet hun har gjort med å blant annet samle inn seismiske data fra de enorme havområdene.
– Det er viktig å forstå havbunnen før havvind bygges ut. Vi trenger kjerneprøver for å blant annet forstå hva som vil være best mulig design og størrelse på ankerene som skal holde de flytende havvindturbinene stabile. I motsetning til oljeinstallasjoner, der forankringskostnadene er minimale i forhold til verdiene en henter ut, er kostnadene større og inntjeningen mindre ved utbygging av havvind. Dette fører til at man må finne kostnadseffektive løsninger som kan standardiseres, sa Eide.
Kjerneprøvene fra havbunnen, som for tiden befinner seg i et laboratorium i Realfagsbygget, ble samlet inn for kort tid siden. – Dere er de første som har sett disse prøvene hvis vi ser bort fra vitenskapelig ansatte, sa Eide. Fra venstre: Gunn Mangerud, Christian Haug Eide, Margareth Hagen og Ola Borten Moe.
Statsråden hadde også et møte med UiBs sterke datasikkerhetsmiljøet ved Selmer-senteret ved Institutt for informatikk og ved Simula UiB. Samlet utgjør disse Norges største miljø innen krypotgrafi og kryptoanalyse og også et av de største innen datasikkerhet. Statsråden var interessert i å lære mer om aktiviteten og diskutere hvilken rolle denne spiller med tanke på cyber-sikkerhet for Norge. Møtet ble holdt på Muséplass og inkluderte Carlos Cid, direktør i Simula UiB, instituttleder Inge Jonassen fra Informatikk og førsteamanuensis Niklay Kaleyski fra Selmer-senteret.
Fra venstre: Inge Jonassen, Carlos Cid, Ola Borten Moe, Nikolay Kaleyski, Morten Øygarden
