Åpnet kjemilaboratorier i skandinavisk toppsjikt
Tirsdag 5. september klippet vararordfører Eira Garrido og rektor Margareth Hagen snoren til de nye kjemilaboratoriene på Realfagbygget. Åpningen markerer at første steg på veien til å realisere utviklingsprosjektet Nygårdshøyden sør er utført.
Hovedinnhold
- Dette er et fremtidsrettet laboratorium med selvgående robotbasert utstyr for syntese og testing. Så det er all grunn til å være stolt av hvor moderne dette er, sa universitetsrektor Margareth Hagen i sin tale ved åpningen av de nye kjemilaboratoriene i Realfagbygget.
Hun fremholder at de som skal arbeide her skal bidra til å realisere det grønne skiftet, utvikle nye arbeidsplasser, skape nye verdier, ny kunnskap og næringer vi ikke ennå kjenner til.
- Interessen for realfag har dessverre vært synkende i Norge. Men jeg er sikker på at kjemiens magi blir tydelig her i det nye laboratoriet. For vi trenger virkelig ungdom som blir grepet av dette faget. Da er ikke “Breaking Bad” nok, men et skikkelig laboratorium – det monner, fortsetter Hagen.
Før snorklippingen gratulerte varaordfører Eira Garrido på vegne av Bergen by, og ønsket lykke til med det viktige utdannings- og forskningsarbeidet.
- UiB og MatNat tar i dag et rett steg i riktig retning, og jeg heier helhjertet på utviklingsprosjektet Nygårdshøyden sør. Det er et prosjekt som ikke bare er et viktig byutviklingsprosjekt, men et viktig kunnskapsprosjekt som bygger opp Bergen, UiB og realfagene, sa varaordføreren i sin tale.
Framtidsrettede fasiliteter med håp om raskere innovasjon
Det nye labområdet er organisert i tre deler: HelseLab, EnergiLab, og UiB’s nye Laboratorium for automatisert kjemi (HTE@UiB). På sikt er målet at HTE-laben skal kjøre helautomatiserte forsøk ved hjelp av kunstig intelligens. HTE-laben er et toppmoderne robotanlegg som blant annet gjør det mulig å analysere ammoniakk-katalysatorer i et lukket rom fylt av nitrogen. Nye katalysatorer er helt nødvendig for å senke temperaturen og trykket som er nødvendig for ammonniakkproduksjon, og vil være viktig for å kunne utvikle nytt drivstoff til for eksempel skip.
- Dette er en robot med automatisert kjemi som forsynes med utgangskjemikalier. Så programmerer du hva som skal skje. Ved hjelp av maskinlæring og kunstig intelligens får man her et selvstyrt kjemisk laboratorium. Denne gjør det samme hver gang. Her får man full kontroll. Du får en reproduserbarhet som er langt overtruffen den man får til manuelt. Hvis du ikke har kvalitet på data, får du tull ut, forteller instituttleder ved Kjemisk institutt Knut Børve.
Han er tydelig begeistret for å vise fram de avanserte robotene og endelig få åpne det nye laboratoriearealet i fjerde etasje på Realfagbygget. Han innrømmer å ha ventet på denne dagen helt siden han startet som leder for åtte år siden. De nye laboratoriene gir muligheter til å utføre spennende forskningsprosjekter i framtiden.
- Det nye laboratoriet har tekniske løsninger som sikrer at vi trygt kan arbeide med den kjemien som trengs. Planløsninger og materialvalg som er tilpasset kjemisk forskning, og forskningsinstrument som spenner fra arbeidshester til avanserte instrument som du knapt finner andre steder i Skandinavia. Resultatet er et trygt og godt arbeidsmiljø, betydelig spisset og økt forskningskapasitet og -evne, og muskler og realisme til høyere mål og dristigere veier. Dette gir håp om kortere tid fra viktige forskningsresultat til etterpurt innovasjon, sa Børve i sin tale ved åpningen.
Stor glede og takknemlighet
Universitetsrektor Hagen, dekan Gunn Mangerud, instituttleder Knut Børve og eiendomsdirektør Kjartan Nesset oset av takknemlighet ved åpningen. De gleder seg over realiseringen av første trinn i prosjektet Nygårdshøyden sør.
- Dette er et eksempel på prosjekter som vi ønsker å ha mange av fremover. Rehabilitering av eksisterende bygningsmasse til ny og moderne bruk er helt i tråd med bærekraft og miljøaspektet som vi snakker mye om på UiB. Prosjektet har kostet ca. 50 millioner, der Kunnskapsdepartementet har stått for halvparten av finansieringen, sa eiendomsdirektør Nesset.
Han trekker fram samarbeidet med alle de involverte i prosjektet som noe av det aller beste med prosjektet.
- Byggeprosjekt i eksisterende bygg med full drift er krevende. Her har alle prosjektmedarbeidere – arkitekt, planleggere, entreprenør, driftsavdeling og ikke minst Kjemisk institutt og de som til daglig bruker bygget visst tålmodighet og stor samarbeidsvilje, sa han.
- Resultatet er et flott moderne kjemisk laboratorium, som er åpne og tilgjengelige, og helt i tråd med det som kreves for forskningen og utviklingen i verdensklasse som jeg vet miljøene her driver med, avslutter Nesset.
