Havvind er ingen sprint, men et langsiktig prosjekt.
Vindforhold, bunnforhold og juridisk rammeverk var noen av temaene da den årlige havvindkonferansen Science Meets Industry ble avholdt i Universitetsaulaen.
Hovedinnhold
Siden 2010 har havvindkonferansen Science Meets Industry vært en årlig begivenhet i Bergen. Årets koferanse samlet ca. 140 deltagere fra akademia, næringsliv og forvaltning. Under årets Science Meets Industry trakk statssekretær i Olje- og energidepartementet, Andreas Bjelland Eriksen (Ap), frem viktigheten av langsiktig tenkning rundt havvind.
- Havvind er ingen sprint, men et langsiktig prosjekt. I Norge har vi en plan om kutte 55% av klimautslippene innen 2030, og de siste 45 % må skje etter dette. Regjeringen ønsker raskere havvind utbygging enn markedet klarer selv, derfor stiller Olje- og energidepartementet med 23 milliarder kroner i subsidier, sa Bjelland Eriksen.
Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Bjelland Eriksen trakk også frem Ostende erklæringen som Norge sammen med åtte andre land undertegnet i mars. Ostende erklæringen sikrer en felles satsning på havvind og fornybarenergi i Nordsjøen. I erklæringen forplikter Norge seg til å jobbe for å bygge ut minst 3 Gigawatt(GW) havvind innen 2030, av dette skal 1,5 GW være flytende havvind. I tillegg forplikter Norge seg til å åpne for 30 GW havvind innen 2040.
- Ostende erklæringen har potensiale til å bli et viktig dokument som driver samarbeidet i Nordsjøen fremover. Men vi må gjøre det på en måte som er god for industrien og husholdningene i Norge. Hvis ikke vi lager vårt eget rammeverk, vil andre gjøre det, og det kan hende ikke gagner oss, sa Bjelland Eriksen.
Europeisk lovverk under utforming
Utforming av det juridiske rammeverket rundt konsesjonsutlysninger for havvind, er noe stipendiat ved Det juridiske fakultet, Eirik Finserås, forsker på. Finserås følger blant annet det pågående arbeidet med EUs grønne strategi.
- EUs grønne strategi og målene Europa skal strekke seg etter er vedtatt, men regelverket som skal følge opp målene vedtas fortløpende. Det interessante med dette er at forslaget til det nye konsesjonssystemet under fornybardirektivet vil ha stor betydning for hvor fort havvind kan bygges ut i europeiske farvann, sier Finserås.
Stipendiat ved Det juridiske fakultet, Eirik Finserås.
To av forslagene som behandles er at enkelte fornybare prosjekter har overordnet allmenn interesse, og at staten, og ikke nødvendigvis utbyggere som søker om konsesjon, må gjennomføre en prosjektspesifikk konsekvensutredning tilpasset den gitte teknologien. Hvilke konsekvenser lovgivningen i EU får for Norge er enda uvisst.
- Lovverket som diskuteres i EU vil gjelde for medlemslandene. For Norge som kun er medlem gjennom EØS-avtalen betyr dette at vi i stor grad kan håndplukke EØS-relevant lovgivning som skal gjelde på norsk kontinentalsokkel eller i den eksklusive økonomiske sonen. På tross av EU mener norske myndigheter at Norge har skjønn til å avgjøre hvorvidt EØS-relevant lovgivning er gjeldende i disse områdene, sier Finserås.
Gode vindforhold, men utfordrende havbunn
Vindforholdene langs Norges kyst er gode. Ifølge beregninger gjort av professor ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret, Asgeir Sorteberg, har Norges kyst mer vind enn andre havvindparker som allerede er bygget i andre land.
- I Nordsjøen på norsk territoriet er gjennomsnittlig vindhastighet 10,5 m/s. Dette er høyere enn andre havvindparker som allerede er bygget i andre land. Her ligger gjennomsnittet på 8-10 m/s. Norge har potensiale til å årlig produsere 15 000 terrawattimer. Kun Australia har større potensiale enn Norge for å produsere havvind, sier Sorteberg.
Professor ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret, Asgeir Sorteberg.
Samtidig som Norge har store vindresurser har vi også en utfordrende havbunn som må kartlegges. Det vi i dag ser på som havbunn har vært både tørt land, dekt av is og vært hjem for ulike elver og innsjøer. Forsker ved institutt for geovitenskap, Jo Brendryen, har undersøkt kjerneprøver fra både Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
- Norsk havbunn har vært under isen i mange år. Det gjør havbunnen kompleks. Innen få meter har en både myk og hard havbunn. Dette gjør vi må ha detaljert forståelse av havbunnen slik at en kan holde kostnadene nede og velge rett plassering og rette ankerfester, sier Brendryen.
Science Meets Industry
Årlig konferanse som arrangeres av:
