Milliondryss til infrastruktur
Kjemisk institutt får forskningsrådsfinansiering til ny nasjonal forskningsinfrastruktur for robotisering innen kjemisk eksperimentering.
Hovedinnhold
- Mesteparten av den nye bevilgningen skal gå til å kjøpe utstyr, mer roboter, som brukes til å automatisere laboratorieprosesser. Dette er veien å gå for kjemisk eksperimentering, særlig i et høykostland som Norge. Robotene kan jobbe kontinuerlig, dag som natt, og setter oss i stand til å gjennomføre mange flere eksperimenter slik at vi raskere kan finne ut hva som fungerer best, sier professor Bengt Erik Haug ved Kjemisk institutt.
Han er prosjektleder for den nye, nasjonale infrastrukturplattformen Norwegian Open Laboratory for High-Throughput Experimentation and Scale-up (NorHTE), som blir ledet fra UiB med NTNU som partner – med professor John de Mello som node-leder. Plattformen skal tilby toppmoderne robotanlegg til både akademiske og industrielle forskere innen kjemi og relaterte vitenskaper, for effektivt å gjennomføre lange forsøks- og produksjonsserier med høy grad av reproduserbarhet.
Plattformen vil også gjøre norske forskere i stand til å raskere lage større mengder av interessante stoffer og materialer, slik at disse kan undersøkes i test-systemer som krever større mengder enn det vi vanligvis jobber med i laboratoriet.
Selve fremtiden
For å vise hva HTE-teknologi er, tar professor Haug oss med til det lokale HTE@UiB-laboratoriet ved Realfagbygget. Her arbeider kjemikerne med å automatisere laboratorieprosessene for å utnytte kraften i kunstig intelligens og maskinlæring til å gjøre eksperimenter og tolke data.
- Gjennom maskinlæring og kunstig intelligens kan robotene drive seg selv fremover og komme frem til hva som er optimalt – enten det er snakk om et produkt eller en reaksjonsbetingelse. Dette er selve fremtiden, og er det vi virkelig ønsker å utnytte med den nye nasjonale infrastrukturen. Der skal vi gjennomføre denne type eksperimenter i stor skala, sier Haug.
Han understreker at infrastrukturen vil bidra til viktig innovasjon som kan skape arbeidsplasser i Norge, spesielt innen helseinnovasjon, ved å lage molekyler som kan testes på biologiske problemstillinger. Forskningsgruppen hans arbeider med blant annet med å oppdage nye typer antibiotika.
- Vi kan også bruke denne maskinen til å fremstille nye materialer, nye katalysatorer, og nte stoffer som kan danne grunnlaget for nye diagnostiske og terapeutiske legemidler. Selve legemidlene kommer vi ikke til å lage her, men innovasjonen som ligger bak vil vi jobbe med her, sier Haug.
Robotiseringen innebærer også et arbeid med å bygge et anlegg som man skal kunne styre fra hvor som helst, og faktisk gjøre eksperimenter uten å være i laboratoriet. Dette vil gi god tilgang for nasjonale brukere og i større grad muliggjøre internasjonalt samarbeid. Kjemisk institutt samarbeider med professorer som arbeider med tilsvarende eksperimentering i Canada, og har ansatt en professor II fra University of British Colombia, i Vancouver Canada, og en professor II fra University of Ottawa.
Storeslem til UiB
- I årets bevilgning til nasjonale forskningsinfrastrukturer, har UiB gjort storeslem. Tildelingen til NorHTE som er blitt annonsert i dag, er kulmineringen av en prosess som har gått over nesten ti år. En viktig grunn for at vi har lykkes nå, er at vi har brukt disse årene til å bygge opp et fagmiljø og bygge opp kompetanse. Infrastrukturen vi nå får midler til, innebærer et teknologisprang for oss, og vil bidra til en robotisering av fagfeltet, sier professor Knut Børve ved Kjemisk institutt.
Børve hadde jobben som instituttleder ved Kjemisk institutt fra 1. januar 2016 til utgangen av 2023. For å forklare arbeidet som ligger til grunn for finansieringen tegner han en trapp på tavlen, hvor hvert trinn representerer innsatsen som er lagt ned på vei mot dagens tildeling fra Forskningsrådet – fra institutt, videre til fakultet- og sentralnivået på UiB, og endelig fram til nasjonale finansiering. Han bekrefter at veien fram til disse midlene har vært en sentral del av instituttets strategi og arbeid gjennom mange år.
- Dette har vi fått til ved at instituttet innledningsvis la ned de aller første steinene, så har vi fått ytterligere infrastrukturmidler fra fakultetet. Og så, helt essensielt, fikk vi altså omkring fire millioner av UiB sentralt til oppbygging av HTE@UiB. Det betyr at hvis UiB sentralt ikke har muligheten til å gå inn med finansiering av mellomstor infrastruktur, så går en også glipp av muligheten til å konkurrere om de store midlene og de store infrastrukturene. I dette tilfellet så fikk vi støtten. Og resultatet er i dag at vi får tilslag på et prosjekt på omkring 100 millioner, sier Børve.
To tredjedeler av disse midlene går til UiB, og én tredjedel til samarbeidspartner NTNU.
- Det er en stor begivenhet å få dette utstyret på plass, og skaffe til veie infrastruktur som kan angripe dagens globale problemstillinger på en skikkelig god måte. Dette er stor stas, konkluderer instituttleder Magne Olav Sydnes ved Kjemisk institutt.
MatNat med fire av fem UiB-tildelinger
I tildelingen fra Kunnskapsdepartementet var det flere gode nyheter for fagmiljøene ved fakultetet. Av fakultetets 11 søknader fikk fire tilslag.
EPOS-NG – forskningsinfastruktur for geofarer, ledet av Mathilde Sørensen, Institutt for geovitenskap.
- ELIXIR Norge – Datainfrastruktur for bioinformatkk, ledet av Sushma Grellscheid, CBU/institutt for informatikk.
- NORMAR-II – Oppgradering av ROV-en Ægir 6000, ledet av Rolf Birger Pedersen, Senter for dyphavsforskning /Institutt for geovitenskap.
- NorHTE - Kjemiske eksperimenter med maskinlæring, ledet av Bengt Erik Haug, Kjemisk institutt.
- Dette er en skikkelig gledelig nyhet! Tildeling av fire nasjonale forskningsinfrastrukturer til fakultetet er utrolig viktig for å styrke sterke forskningsmiljøer, sier dekan Gunn Mangerud ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
De fire tildelingene bygger opp om fagfelt som er viktige, strategiske områder for oss og samarbeidspartnerne våre, og inkluderer marin forskning, geofarer, bioinformatikk og kjemiske oppdagelser. Tre av dem bygger videre på allerede eksisterende viktig nasjonal infrastruktur, mens NorHTE er den første av sitt slag i Norge, sier Mangerud videre.
I tillegg til de fire prosjektene som ledes fra fakultetet, er fakultetet partnere i ytterligere fire forskningsinfrastruktur prosjekter.
- Integrated Carbon Observation System (ICOS) Norway and Ocean Thematic Centre (OTC), phase 3.
- Infrastructure for Norwegian Earth System modelling phase 2 (INES2)
- Swiss-Norwegian Beamlines (SNBL) at ESRF 2025-2028
- E-INFRA 2023 - A National e-infrastructure for Science*
