PraksisNett

Her finner du kontaktskjema for forskere som ønsker å bruke PraksisNett

Hvem kan bruke PraksisNett til å forske?
Forskere ved organisasjoner, institusjoner og bedrifter som er interessert i forskning på pasienter i fastlegepraksis, kan søke om å få bruke PraksisNett. Ta tidlig kontakt med oss slik at vi kan estimere hva ditt prosjekt vil koste.

Eksempler på studier som kan gjennomføres i PraksisNett:

• Klinisk studie: Pasienter med diagnose x inkluderes til en klinisk undersøkelse eller kvalitativ studie (intervjuer eller fokusgrupper).
• Randomisert kontrollert studie (RCT): Pasienter med sykdom x inkluderes i en randomisert kontrollert studie hvor behandling y sammenlignes med behandling z. Pasientene identifiseres ved navnelister generert av dataverktøyet, eller som pop-up når aktuell diagnose settes under konsultasjon. 
• Datauttrekkundersøkelse: Hvor mange pasienter har fått en nærmere angitt diagnose, tatt en blodprøve eller brukt en bestemt type medisin innenfor et definert tidsrom.

Hvordan går jeg frem for å bruke PraksisNett til min studie?
PraksisNett vil kunne være behjelpelig i planleggingen og utføringen av studien. For å planlegge en studie, må du ta kontakt med ditt regionale PraksisNett (kontaktinformasjon i høyremargen).

PraksisNett har tilgang til data om pasientenes diagnoser, resepter, sykemeldinger, henvisninger, blodprøver og andre aktuelle data som er spesifikt kodet i pasientenes datajournal. Denne informasjonen kan brukes til å planlegge kliniske studier i PraksisNett.

Fremgangsmåte for forsker:

1. Gjør deg kjent med kriteriene og prosedyren for å bruke PraksisNett. 
2. Registrer din interesse for å bruke PraksisNett ved å fylle ut kontaktskjema. Utfylling av kontaktskjema kan gjøres tidlig i prosessen. Merk at det er prosjektleder som skal fylle ut kontaktskjema. Prosjektleder må ha forskningserfaring svarende til minst fullført PhD.
3. Hvis prosjektet blir vurdert av PraksisNett som mulig gjennomførbart innenfor nettverkets rammer, sender prosjektleder inn en fullstendig søknad med komplette vedlegg etter nærmere avtale med regionleder i PraksisNett. Link til søknadsskjema fås hos regionleder. Prosjektleder må ha finansiering og alle tillatelser på plass før søknaden kan sendes, kontrakt underskrives og studien kan starte.

Hva koster det å bruke PraksisNett?
Hvert enkelt prosjekt som bruker PraksisNett må budsjettere med å dekke følgende: 

• Rådgiving om hvordan PraksisNett kan brukes til dette forskningsprosjektet 
• Tilrettelegging av forskningsprosjektet for fastlegene
• Rekruttering/invitasjon av fastleger til å delta i studien
• Oppfølgning av fastleger 
  Kompensasjon til fastlegene for den tiden de bruker i det enkelte prosjekt, forutsatt at det er en studie der fastlegene skal bidra med å identifisere og invitere aktuelle pasienter til å delta i den aktuelle studien. Hvis studien krever inklusjon ved fysisk oppmøte/oppfølging/testing/prøvetaking hos fastlegen, vil det beregnes en kostnad basert på tiden som fastlegen vil bruke på dette.
• Drift og tilpasninger av infrastrukturen PraksisNett slik at forskningsprosjektet kan gjennomføres på best mulig måte
• Dialog og rapportering til prosjektledelsen om status underveis i prosjektet – om ønskelig
• Sluttvurdering

Totalkostnaden for forskningsprosjektet avhenger av prosjektets størrelse og finansieringskilde. Forskningsprosjekter som har brukt PraksisNett til nå har variert i kostander fra 40.000 til opp over 1.000.000. Regionleder i PraksisNett vil i samarbeid med forsker beregne hva totalkostnaden blir for den enkelte studie og sette opp et budsjett.

For studier i regi av kommersielle aktører gjelder egne regler for infrastrukturens kostnader, hvor aktøren selv må dekke alle kostnadene som påløper.  

PraksisNett skriver ikke støttebrev til søknader
PraksisNett er en infrastruktur som legger til rette for forskning. Vi er derfor ikke en organisasjon som skriver søknader selv, er partner i eller deltar med støttebrev til søknader. Dersom du ønsker å bruke PraksisNett til å rekruttere pasienter i et forskningsprosjekt, må du gjerne skrive dette inn i søknader. Da bør du samtidig søke om finansiering til å dekke utgifter knyttet til bruk av PraksisNett. Dersom du har/får penger til et forskningsprosjekt der du har skrevet inn PraksisNett i søknad og budsjett, må du likevel søke om å få bruke PraksisNett. Prosjektet vil da gjennomgå en formell vurdering basert på kriteriene for å bruke PraksisNett (se prosedyre og kontaktskjema).

Har du spørsmål er du velkommen til å ta kontakt med prosjektkoordinator Iselin Henriksen Kvamme.

(sist endret 26.04.2024)

I denne videoen kan du som fastlege se hvordan du logger inn i PraksisNett-portalen og blir med i en studie:

Siste nyhetsbrev til fastleger som er med i PraksisNett finner du ved å klikke her.

Vi har hatt stor interesse fra fastlegekontor som ønsker å bli med i PraksisNett og er nå fulltallig. Men du kan fortsatt melde interesse for at ditt kontor vil bli med i PraksisNett. Skulle det bli en ledig plass kan det være at akkurat ditt kontor får tilbud om plassen.
Klikk her for å komme til skjema for å melde din interesse for å melde ditt fastlegekontor inn i PraksisNett. 

Hvorfor bli med i PraksisNett? Derfor:

Foto/ill.:

PraksisNett

Har du lyst til å lese mer om hvorfor du som fastlege skal være med i PraksisNett?
Se vår artikkel i Tidsskriftet.

Som fastlege i PraksisNett forplikter du deg til følgende:

• Levere aggregerte data etter avtalt variabelliste (vedlegg i kontrakten) til felles database for PraksisNett, data som:
  • gjør det lettere å planlegge studier ved at forsker kan få informasjon om for eksempel prevalens blant PraksisNett-pasientene
  • gir grunnlag for vitenskapelige rapporter og publikasjoner fra forskere som har fått godkjenning til å gjøre analyser på aggregerte data i PraksisNett
• På forespørsel fra PraksisNett fortløpende vurdere å invitere pasientene dine til forskningsprosjekter som gjennomføres via PraksisNett
• På forespørsel fra PraksisNett delta i minst ett forskningsprosjekt årlig (under forutsetning av at det foreligger tilgjengelige prosjekter)
• Ha delt databehandleransvar sammen med forsker i forbindelse med rekruttering til en gitt studie, jamfør artikkel 26 i personopplysningsloven (GDPR)
• Oppfylle pasientenes rettigheter i henhold til kapittel 3 i personopplysningsloven (GDPR) [gjelder blant annet innsyn i hvilke opplysninger du har samlet om pasienten i forbindelse med rekruttering til en gitt studie]

Ved å være med i PraksisNett bidrar du som fastlege til ny kunnskap som vil komme deg og dine pasienter til gode.

(sist endret 24.04.2024)

Hvorfor har vi etablert PraksisNett?
Vi vil gjøre det lettere å rekruttere fastlegenes pasienter til forskning. Forskerne som får bruke PraksisNett skal forske på problemstillinger som er viktige for disse pasientene. Vi trenger forskning på pasienter for å kunne skreddersy behandlingen bedre.

Hva betyr det at et fastlegekontor er med i PraksisNett?
Fastlegekontorene som er med, har sagt ja til å invitere pasienter til klinisk forskning. Dersom du på grunn av din nåværende eller tidligere sykdom er aktuell for en klinisk studie, vil fastlegen din ta kontakt med deg. Etter å ha fått informasjon om studien, kan du fritt ta stilling til om du ønsker å være med. Du vil ikke bli inkludert i kliniske studier uten ditt samtykke.

Det er frivillig å delta i kliniske forskningsstudier. Om du velger å delta eller ikke, har ingen betydning for den videre behandlingen du får hos fastlegen din.

Kan jeg få delta i en forskningsstudie?
Vi vil at alle pasienter som ønsker det skal få mulighet til å bli med i forskningsstudier. Når en forsker rekrutterer pasienter gjennom PraksisNett, er det fastlegen din som vurderer om du passer i studien eller ikke. Dette avgjør fastlegen på bakgrunn av forskningsstudiens formål og kriterier for å bli med. Spør gjerne fastlegen din om det finnes studier der du kan delta.

Hvorfor skal jeg delta i en forskningsstudie?
Ved å være med i en studie bidrar du til at vi kan få økt kunnskap om din sykdom og hvilken behandling som fungerer. Dette vil komme til nytte for pasienter med samme plager eller sykdom som deg.

Hva skjer med mine pasientdata i PraksisNett?
Personsensitive data vil ikke bli hentet ut uten at du har gitt ditt samtykke til dette i forbindelse med en spesifikk studie. I spesielle tilfeller kan imidlertid Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) gi fritak fra kravet om samtykke (jf helsepersonelloven § 29, første ledd, helseregisterloven § 19 e, første ledd og forvaltningsloven §13 d, første ledd). Det er svært strenge krav for slike fritak, og alle prosjekter vil gjennomgå en nøye vurdering hos REK, personvernombud og i PraksisNett. Du kan være trygg på at ingen data i PraksisNett kommer på avveie.

Alle legesentre som er med i PraksisNett har fått installert en såkalt Snow-boks. Snow-boksen er en liten datamaskin som trekker data ut fra pasientjournalen. Når dataene blir overført til Snow-boksen, går de gjennom en endring slik at dataene som ligger på boksen ikke lenger kan knyttes til ditt navn: Dataene blir pseudonymiserte, det vil si at alle data som kan identifisere deg er erstattet med en kode.

Hvor lagres mine data?
Dine data lagres på Snow-boksen inne på legekontoret. Dersom du har samtykket til å være med i en studie, overføres dine data kryptert til en sikker analyseserver. Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU har slike sikre analyseservere. Data som overføres vil ikke identifisere deg eller din lege, med mindre forskeren har bedt om dette og du har godkjent dette. I helt spesielle tilfeller kan også REK godkjenne dette.

Hvordan behandles mine personopplysninger i forskningsstudier?
I studier som gjennomføres ved hjelp av PraksisNett er fastlegekontoret og forskers institusjon felles behandlingsansvarlige for data som behandles på Snow-boksen på legesenteret, jamfør artikkel 26 i personopplysningsloven (GDPR).

I slike forskningsprosjekt behandler fastlegen personopplysninger om deg som han/hun har dokumentert i din journal fra før, for å finne ut om du oppfyller kriteriene for å bli invitert til en studie. Formålet med fastlegens behandling av personopplysninger i denne sammenhengen, er å invitere deg eller andre pasienter til forskningsstudier. Hvilke opplysninger fastlegen har samlet om deg med tanke på et spesifikt forskningsprosjekt, kan du få innsyn i ved å henvende deg til fastlegen din. Fastlegen vil finne en oversikt over dette i fastlegens IT-løsning. Det er kun din fastlege som har tilgang til denne informasjonen.

Dersom du samtykker til å delta i en forskningsstudie, vil forskeren som har ansvar for studien få tilgang til de dataene som det er gitt tillatelse til. Dine data blir i slike tilfeller overført kryptert til en sikker server der ingen andre enn autoriserte forskere har tilgang. Formålet med forskerens behandling av personopplysninger i denne sammenhengen, er å benytte data til å undersøke et eller flere forskningsspørsmål i samsvar med forskningsprotokoll som forskeren har fått godkjent av REK og personvernombud. Hvilke opplysninger forskeren har samlet om deg, kan du få innsyn i ved å henvende deg til forskeren. Disse vil altså samsvare med det som det er gitt tillatelse til. Forskeren plikter å føre protokoll over disse opplysningene i forskerens konto på sikker server. Forsker har aleneansvar som databehandler for data som er overført fra PraksisNett og for data forsker innhenter etter samtykke fra pasienten.

Både fastlege og forsker er forpliktet til å oppfylle dine rettigheter i henhold til kapittel 3 i personopplysningsloven (GDPR). Her kan du lese mer om disse rettighetene.

Siden PraksisNett er databehandler for både legekontor og forsker, har PraksisNett inngått databehandleravtale med legekontorene som er med i nettverket og med institusjonene til forskerne som får bruke PraksisNett. PraksisNett har gjort og gjør årlig risikovurderinger for både legekontoret og forsker, og har iverksatt tilfredsstillende sikringstiltak. Du kan lese mer om datasikkerhet og personvern i PraksisNett her..

Ta kontakt med PraksisNett dersom du ønsker mer informasjon.

Formål
PraksisNett er en infrastruktur som legger til rette for at forskere skal kunne gjennomføre gode og kvalitetssikrede kliniske studier i norsk allmennpraksis. Kliniske studier i allmennmedisin er forskning der pasienter som går til fastlegen deltar.

Initiativtakere
PraksisNett er et felles nasjonalt initiativ fra allmennmedisinske forskningsmiljøer ved partnerinstitusjonene.

Finansieringskilder og partnere i PraksisNett
PraksisNett er en forskningsinfrastruktur som er finansiert av Norges forskningsråd og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Partnerne i prosjektet er:

• Universitetet i Bergen (UiB)
• UiT - Norges arktiske universitet
• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
• NORCE - Norwegian Research Centre AS
• Universitetet i Oslo (UiO)
• Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN)

PraksisNett består av en tjenestebasert del (nettverket av fastleger) og en digital del (Snow):

Det tjenestebaserte nettverket
PraksisNett består av rundt 90 fastlegepraksiser i Norge fordelt på de fire regionale nettverkene. De ansatte i de regionale nettverkene har ansvar for å støtte forskerne og legepraksisene i det praktiske og daglige arbeidet i de ulike forskningsprosjektene.

Koordinerende enhet er første kontaktpunkt for forskere som ønsker å bruke PraksisNett i sine studier, og fungerer også som mottaker av alle søknader om bruk av nettverket.

Ledergruppen for prosjektet avgjør hvilke prosjekter som får bruke infrastrukturen basert på kriterier som gjennomførbarhet, etiske vurderinger og relevans for primærhelsetjenesten.

Snow
Snow Health Appliance Box er en liten datamaskin som installeres lokalt på fastlegens kontor og som automatisk trekker ut data fra pasientjournalen. Snow-boksen kobles til fastlegepraksisens server og henter data i henhold til en avtalt variabel-liste hver natt. Alle data som blir lagret på boksen lokalt er pseudonymisert, både pasient- og legeinformasjon.

Aggregerte data blir overført til PraksisNett og inngår i en database som vil beskrive praksis- og pasientgrunnlaget i nettverket og danne grunnlag for planlegging av studier.

(sist endret 24.04.2024)

Tradisjonelle systemer for deling av informasjon lagrer gjerne data på et sentralt lagringssted. Dette medfører imidlertid utfordringer relatert til personvern og bestemmelsesrett over bruk av data.

Vår grunntanke for gjenbruk av informasjon i helsevesenet er at det skal være trygt å utveksle helsedata, og at systemene skal skape tillit mellom pasienter, myndigheter og helsepersonell. Dette er bakgrunnen for at Snow-teamet har utviklet et system for gjenbruk av data som ikke lagrer personsensitiv informasjon utenfor helseinstitusjonene, men anonymiserer all informasjon før den forlater fastlegens kontor. På denne måten blir pasientens personvern og fastlegens bestemmelsesrett over hvordan journaldata brukes ivaretatt.

I alle kliniske studier som skal gjennomføres i PraksisNett skal det innhentes samtykke fra hver enkelt pasient. Da innhentes individ-data i tråd med samtykke.

PraksisNetts datahåndteringsplan kan leses her.
PraksisNetts personvernkonsekvensvurdering (Data Protection Impact Assessment - DPIA) kan leses her (30 sider).
Kortversjon av personvernkonsekvensvurderingen på norsk kan leses her (4 sider). 
Les mer om sikkerhetsovervåking på SNOW boksen med ThreatDown her.

(sist endret 24.04.2024)

• Klinisk studie: Pasienter med diagnose x inkluderes til en klinisk undersøkelse eller kvalitativ studie (intervjuer eller fokusgrupper).
• Randomisert kontrollert studie (RCT): Pasienter med sykdom x inkluderes i en randomisert kontrollert studie hvor behandling y sammenlignes med behandling z. Pasientene identifiseres ved navnelister generert av dataverktøyet, eller som pop-up når aktuell diagnose settes under konsultasjon. 
• Datauttrekkundersøkelse: Hvor mange pasienter har fått en nærmere angitt diagnose, tatt en blodprøve eller brukt en bestemt type medisin innenfor et definert tidsrom.

(sist endret 24.04.2024)

En oversikt over prosjekter som har brukt\bruker PraksisNett finner du her

(sist endret 20.01.2025)

Bjorvatn, B., Waage, S., Emberland, K. E., Litleskare, S., Rebnord, I. K., Forthun, I., & Rortveit, G. (2024). The associations between different types of infections and circadian preference and shift work. Chronobiology international, 41(2), 259–266. 

Johan Gustav Bellika, Bjørn Bjorvatn, Peder A. Halvorsen, Pål Jørgensen, Knut Erik Emberland, Guro Haugen Fossum, Jørund Straand.(2024). Personvernet som fundament for fremtidens digitale helsevesen. Dagens medisin 2024.

Nilsen L. (2024) PraksisNett ønsker seg flere allmennmedisinske prosjekter. Utposten, 7. 

Stangenes K., Bellika JG., Fossum GH., Emberland KE., Bjorvatn B. (2024) PraksisNett gjør det enklere å rekruttere barn til forskning- aktuelt for ditt prosjekt? Paidos–Tidsskrift for norsk Barnelegeforening, 44(3) 128-129.

Ingeborg Forthun, Guri Rørtveit, Guro Haugen Fossum, Pål Jørgensen, Peder A. Halvorsen,  Stein Nilsen, Jørund Straand, Johan Gustav Bellika, Bjørn Bjorvatn.(2023). Søvnforstyrrelser og forskrivning av hypnotika i allmennpraksis – en PraksisNett-studie. SØVN(1), 11-15.

Bjørn Bjorvatn, Guri Rørtveit, Ingrid Rebnord, Siri Waage, Knut Erik Emberland, Ingeborg Forthun.(2023). Self-reported short and long sleep duration, sleep debt and insomnia are associated with several types of infections: Results from the Norwegian practice-based research network in general practice - PraksisNett. Sleep Medicine: X 5 (2023) 100074 

Espen Saxhaug Kristoffersen, Bjørn Bjorvatn, Peder Andreas Halvorsen, Stein Nilsen, Guro Haugen Fossum, Egil A. Fors, Pål Jørgensen, Berit Øxnevad-Gundersen, Svein Gjelstad, Johan Gustav Bellika, Jørund Straand & Guri Rørtveit.(2022). The Norwegian PraksisNett: a nationwide practice-based research network with a novel IT infrastructure. Scand J Prim Health Care. 2022 Jun;40(2):217-226.

Ekeberg OM, Pedersen SJ, Natvig B, Brox JI, Biringer EK, Endresen Reme S, Engebretsen KB, Joranger P, Mdala I, Juel NG.(2022). Making shoulder pain simple in general practice: implementing an evidence-based guideline for shoulder pain, protocol for a hybrid design stepped-wedge cluster randomised study (EASIER study) BMJ Open. 2022 Jan 7;12(1):e051656.

Alike van der Velden, Alma C van de Pol, Emily Bongard, Daniela Cianci, Rune Aabenhus, Anca Balan, Femke Böhmer, Valerija Bralic Lang, Pascale Bruno, Slawomir Chlabicz, Samuel Coenen, Annelies Colliers, Anna Garcia-Sangenis, Hrachuhi Ghazaryan, Maciek Godycki-Cwirko, Siri Jensen, Christos Lionis, Sanne R van der Linde, Lile Malania, Jozsef Pauer, Angela Tomacinschii, Akke Vellinga, Ihor Zastavnyy, Susanne Emmerich, Adam Zerda, Theo J Verheij, Herman Goossens and Christopher C Butler.(2022). Point of care testing, antibiotic prescribing and prescribing confidence for respiratory tract infections in primary care: Prospective audit in 18 European countries. BJGP Open 17 December 2021; BJGPO.2021.0212. 

Nilsen S, Bjorvatn B, Kristoffersen ES.(2021). «PraksisNett – status etter tre år». Utposten 2021; nr. 2: 18-20.

Bjorvatn B, Kristoffersen ES, Halvorsen PA, Fors EA, Nilsen S, Rørtveit G.(2019). «Ny infrastruktur for allmennmedisinsk forskning». Tidsskrift for Den norske legeforening. Utgave 1, 15. januar 2019. Tidsskr Nor Legeforen 2019. doi: 10.4045/tidsskr.18.0689

Bjorvatn B, Straand J, Halvorsen P, Wensaas K-A, Bellika JG, Fors EA, Gjelstad S, Kristoffersen ES, Øxnevad-Gundersen B, Rørtveit G. (2018). «PraksisNett - et nettverk av fastlegepraksiser. En storsatsing på forskning i allmennpraksis». Utposten 2018; nr. 4: 40-43.

(sist endret 27.01.2025)

Årsrapport 2024

Årsrapport 2023

Årsmelding 2018-2022

(sist endret 21.02.2025)

• Allmennlegeforeningen
• Forskningsenhet for helseundersøkelser ved Universitetet i Bergen
• Inven2
• Medhjelper
• NorCRIN
• Norsk forening for allmennmedisin
• Senter for Kvalitet i Legekontor (SKIL)

(sist endret 24.04.2024)

Her finner du arkivert innhold og informasjon

(sist endret 03.05.2024)