Vi bryr oss stadig mer om klimaendringene

– Klimaendringer er menneskeskapte utfra våre valg og vår atferd, sier Gisela Böhm.

Hvilke holdninger og mentale modeller har vi, hvilke valg tar vi og hvordan handler vi i forhold til klimaendringer og energiomstilling? 

– Folk i den vestlige verden har hatt en tendens til å se på klimaendringer som en sterkere trussel mot storsamfunnet og verden der ute enn for oss som individer her og nå.

Men denne holdningen ser ut til å være i endring mener Böhm, professor ved Institutt for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet. 

Påvirkes av mentale bilder

Holdningene våre rundt klimaspørsmål påvirker hva vi gjør, som våre egne avgjørelser om resirkulering, helgeturer til europeiske storbyer eller kollektivtransport til jobb. Små avgjørelser i det store bildet, tenker vi, men som likevel kanskje kan føre til større endringer hvis mange tar de samme valgene. Men valgene påvirkes av våre mentale bilder, og hva vi tror eller ikke tror på i den store klima- og miljødebatten.

– I Norge og på Vestlandet får vi stadig mer nedbør. Vi ser oversvømmelser og ras, og våre favorittreisemål i Europa får hetebølger. Dette er konkrete eksempler som påvirker oss direkte.  

Hun forklarer skiftet i folks oppfatning av klimaendringene med at vi nå har endringene så mye nærmere inn på livet. 

Informert men ikke alarmert

Böhm har arbeidet med en stor internasjonal undersøkelse i Europa som så på hvordan vanlige folk oppfatter informasjon om klimaendringer og energiomstilling. Undersøkelsen utforsket holdninger rundt klimaendringer, energiproduksjon og overgangen til nye former for energi. Rapporten «European Perceptions of Climate Change» pekte på forskjeller og sammenlignet holdninger i Tyskland, Frankrike, Norge og Storbritannia. Den gikk nærmere inn på hvordan respondentene ser på ulike klima- og energitiltak i eget land. Böhm referer til et av spørsmålene i undersøkelsen som tar for seg når deltakerne i undersøkelsen tror endringene vil komme.

– Hovedgruppen deltakere svarte at de allerede kan kjenne effekten av klimaendringene på kroppen og se de med egne øyne.

Landene der undersøkelsen er gjort utgjør fire av de viktigste energiprodusentene i Europa. De er viktige fordi avgjørelser om infrastruktur og politikk på energifeltet i disse landene vil være avgjørende for Nord-Europas overgang til fornybar energi.

Konklusjoner fra rapporten:

• Undersøkelsen viser et bilde av europeisk opinion som informert men ikke alarmert.
• I Norge har klimaendringer og miljø høyere prioritet som nasjonale tema enn i de andre landene
• I Norge og i Frankrike viste resultatene et lavere nivå på skepsis i forhold til om klimaendringene er menneskeskapte
• Halvparten av respondentene i Norge, og en tredjedel i de andre landene, mente at klimaendringer vil føre til mer migrasjon inn til eget land i fremtiden
• Fornybar energi blir sett på som sterkt positivt i alle fire land, mens olje, og særlig kull, blir sett på som minst positivt
• Holdninger i forhold til atomenergi var mer positive i Storbritannia enn i de andre landene
• Sterk støtte til politikk som adresserer klimaendringene i alle fire land 
• Sterk støtte til Parisavtalen fra 2015
  «European Perceptions of Climate Change»

Nordmenn har sterkere håp og mindre frykt

Forskerne fant at nordmenn har mer håp i forhold til at det skal finnes løsninger på hvordan vi skal takle klimaendringene. Nordmenn har også mindre frykt, sinne og skyldfølelse enn de andre som ble spurt.

Rapporten sier også at nordmenn i sterkere grad vil se på det å være miljøvennlig som en viktig del av den norske identiteten.

– Jeg tror vi kan forklare lavere frykt i Norge med at nordmenn ikke tenker at de blir påvirket av disse endringene i samme grad ennå. Når det gjelder noe mindre  skyldfølelse har det en sammenheng med at Norge har mer fornybare ressurser.

… og nordmenn ser ut til å ha et image-dilemma 

En analyse av den sosio-politiske konteksten i de fire landene avslører en kognitiv dissonans, i form av et image-problem hos nordmenn: Vi søker en klimavennlig image hjemme og ute, mens vi samtidig ikke reduserer utslipp i særlig grad, og opprettholder eksport av fossilt brensel på et relativt høyt nivå.

– Olje har spilt og spiller fortsatt en stor rolle i det norske samfunnet, og er en viktig leverandør av både jobber og energi, forklarer Böhm.

Slik finner forskerne en kontrast til den miljøvennlige nordmannen som leter etter nye løsninger.

Nye mentale modeller - nye klima- og miljøvalg?

Vil våre hverdagslige valg gjøre en forskjell? Vil miljøendringene som vi kan se og føle på kroppen påvirke oss mer?

– Ja, det vil de definitivt. Holdningene endres nå som vi ser at klimaendringene nærmer seg geografisk. Når holdningene våre endres vil også valgene og handlingene gjøre det etter hvert.

Böhm er en av forskningslederne på prosjektet Pathways to energy Transition.  Forskningsgruppen undersøker offentlig opinion og preferanser i overgangen til nye energiformer. Hennes nye prosjekt tar resultater fra rapporten European Perceptions of Climate Change og bruker disse til å se nærmere på våre mentale modeller rundt spørsmål om klima og fornybar energi.

Forskerne vil se nærmere på hvordan opinionen spiller en viktig rolle for overgangen til et lav-karbon samfunn og om den blir vellykket. Prosjektet legger vekt på å finne ut hvordan folk flest tenker på fornybar energi og de ulike veiene vi må finne for å oppnå et lav-karbon samfunn.

– Vi ønsker å finne svar på hvordan våre mentale modeller påvirker og former vår forståelse av risikoene som er involvert, konkluderer Böhm.