Hvordan reagerer du på pandemien?

Forskere fra tre fakulteter ved UiB går nå sammen om å finne ut hvordan nordmenn reagerer under koronapandemien. Forskerne lager en ekstraordinær utgave av Norsk Medborgerpanel. Medborgerpanelet gjør store spørreundersøkelser og er det eneste webpanelet i Norge som eies av et universitet, og som kun har forskningsformål.

Over syv tusen har allerede svart

– Mandag morgen snakket jeg med Ideas 2 Evidence, firmaet som utformer spørreundersøkelsene teknisk for oss, og de kunne fortelle at 7042 svar var kommet inn allerede, forteller Elisabeth Ivarsflaten, leder for Medborgerpanelet. 

– Det er 45% av de som fikk tilsendt spørreskjema nå sist fredag, og vi har aldri før fått en så høy responsrate så raskt!

Mer enn ti tusen tilfeldig utvalgte norske borgere blir i disse dager bedt om å svare på spørsmål om sin opplevelse av helse, økonomi, politikk og hverdagsliv i denne spesielle situasjonen.

Ivarsflaten tror dette blir utrolig gode data, og hun og de andre forskerne kan nå trekke et lettelsens sukk. Det er viktig at mange svarer på spørreundersøkelsen, siden forskerne trenger et visst antall svar for å kunne være sikre på resultatene i undersøkelsen.

Pandemi – gjelder det meg?

Spørsmål som i hvilken grad de er berørt av koronaviruset, nærhet til pandemien og hva de tenker rundt det, er eksempler på spørsmål deltakerne får.

Ivarsflaten peker på at undersøkelsen kommer til å dekke mange aspekter ved pandemien, og gi svar i tre tematiske hovedområder: Medisin og smittevern, den psykiske helsen og pandemien som økonomisk og politisk krise.

– Svarene vi får i denne undersøkelsen kan gi viktig kunnskap som samfunnet vårt trenger for å håndtere den situasjonen vi står i på en god måte, sier Ivarsflaten, som leder forskningsinfrastrukturen Kjernefasilitet for digital samfunnsvitenskap (DIGSSCORE), hvor Medborgerpanelet er en sentral del.

Initiativet til undersøkelsen kom fra Det psykologiske fakultet og Det medisinske fakultetet , sammen med Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Det norske medborgerpanelet gjør regelmessige datainnsamling om ulike tema. Denne gangen skal en ekstraordinær undersøkelse se på hvordan folk reagerer på koronaepedemien.

Mental beredskap

– Vi var allerede i gang med en søknad til Norges forskningsråd (NFR) om tema når initiativet kom opp, sier Bjørn Sætrevik. Han forsker på kognitiv psykologi, risikopersepsjon og beslutningstaking.

Sætrevik forteller at tema og spørsmål i denne utgaven av Medborgerpanelet passet svært godt med den undersøkelsen de vil gjøre, og at det også er bra å kunne bli med sammen med en tverrfaglig gruppe forskere i Medborgerpanelet.

Forskjeller i mental beredskap påvirker hvilken belastning den ekstraordinære situasjonen en pandemi gir for det enkelte menneske.

– Vi er forskjellige her, noen er på alerten hele tiden og bekymrer seg mye, mens andre tenker at det ikke er så farlig for dem eller familien. Dette kan påvirke hvilken langtidseffekt pandemien får for den enkelte.

Forskningsgruppen han leder forsker på operativ psykologi og ser på hva som påvirker folk i kritiske situasjoner. De har ofte undersøkt reaksjonene til arbeidstakere som møter slike situasjoner i jobb-sammenheng eller i beredskapssituasjoner.

– Men dette er jo noe helt annet, noe som rammer mennesker som ikke til vanlig har trening i å takle en slik påkjenning. Det er jo en høyst uvanlig og kritisk situasjon for alle.

Forskere fra flere forskningsgrupper ved Det psykologiske fakultet deltar, og spørsmålene derfra handler blant annet om psykisk helse, bekymringer, søvn og hvordan de forholder seg til rådene som blir gitt for å unngå smitte. De håper mange vil delta, og de planlegger å ha rapportene raskt klare slik at politikere og beslutningstakere kan bruke kunnskapen den genererer fortløpende.

Hvorfor akkurat nå?

Medborgerpanelet er en forskningsinfrastruktur som er satt opp for å kunne sende ut spørreundersøkelser når en krise skjer i Norge. På den måten kan forskerne snu seg raskt rundt når noe skjer. De gjorde det under flykningekrisen, og Ivarflaten forteller at de lærte mer om den mens den pågikk. 

– Dette er jo en helt ekstraordinær situasjon som også treffer på ulike måter, sier Ivarsflaten.

Hun forklarer at når det oppstår en krise vil også forskerne trenge data fra normal-situasjonen for å sammenligne. Da først kan de måle effekten mellom det som er vanlig og det som er en effekt av krisen. Disse dataene fra normalsituasjonen har Medborgerpanelet allerede fra tidligere undersøkelser.

Forskere som snur seg rundt raskt

– Jeg er glad for at det er så mange forskere her som meldte seg, og som ser verdien av å samle inn slike data påpeker Ivarsflaten.

Hun forteller om lynrask og effektiv aksjon fra forskerne som var innstilt på en dugnad. Første Skype-møte en fredag og ferdig utvalgte spørsmål fra hvert av de tre fakultetene med sine forskergrupper påfølgende tirsdag. Det er usedvanlig kjapt. Så skulle det tekniske på plass og undersøkelsen være klar til fredagen en uke senere.  

– Vi måtte få spørsmålene raskt på plass slik at vi kunne få undersøkelsen ut nå mens dette er aktuelt, og slik at myndigheter og beslutningstakere kan dra nytte av svarene.

– Vi jobbet veldig lange kvelder og inn i natten for å sikre at det ble kvalitet i undersøkelsen, det var et kjempeløft som ble gjennomført.

Undersøkelsen vil være ute denne uken, og etter det vil det være en løpende dialog mellom de tre fakultetene. Forskerne vil jobbe hardt for å analysere data etter at undersøkelsen er avsluttet, og Ivarsflaten understreker at det skal gjøres på forsvarlig vis.

– Vi skal finne en god måte å håndtere resultatene på, og vi kommer ikke til å gå ut med data uten at de har den aller beste kvalitet, avslutter Elisabeth Ivarsflaten.