Hjelper snakk mot ensomhet?

Bente Storm Mowatt Haugland, professor i klinisk psykologi, svarer på spørsmål om ensomhet og inkludering i anledning Verdensdagen for psykisk helse.

– Hva er egentlig positivt med å snakke mer sammen, og hvorfor kan det hjelpe mot ensomhet?

– I gode samtaler kan vi oppleve oss sett og forstått av andre, dette kan gi følelse av annerkjennelse og at vi har verdi. Om vi griper muligheten kan vi gjennom samtaler også selv vise andre at vi ser dem, forstår dem og at de har en verdi for oss. Gode samtaler er derfor en måte både å gi og å motta annerkjennelse. Ved å inkludere og selv bli inkludert i samtaler kan vi få bekreftelse på at vi er en del av et fellesskap. Dette bidrar til at følelser av ensomhet minker.   

– Hvordan kan hver og en av oss jobbe for å inkludere folk mer i hverdagen?

– Vi holder oss ofte sammen med de vi kjenner, de som vi er i familie med, jobber med eller er venner med. Dette er gjerne enklest, tryggest og krever minst av oss. Ved å slå av en prat med noen vi ikke kjenner så godt, invitere nye personer med i fellesskapet eller åpne opp for de som er utenfor vår sirkel, vil vi noen ganger ha større betydning for andres liv og helse enn vi selv aner.

– Er ensomhet en livslang tilstand/følelse?

– En engelsk psykiater sa engang noe i retning av at dypest inne i ethvert menneske er det kun våre egne spor. I dette ligger at ensomhet er en vedvarende tilstand som vi alle må finne en måte å leve med. Samtidig søker og trenger vi også følelse av tilhørighet og å kjenne at vi er del av et fellesskap. Å kjenne tilhørighet i et fellesskap gjør det også lettere å akseptere den eksistensielle ensomheten.

– Hvis et menneske er ensomt, gammelt eller ungt, hva kan vedkommende gjøre for å komme ut av det?

– Når følelsen av ensomhet blir vond, uansett om en er gammel eller ung, blir det viktig å ha medfølelse med og ta vare på seg selv. Ensomhet kan være en tung og trist tilstand som ikke blir bedre ved selvbebreidelse og negativt selvsnakk. Samtidig må en mobilisere krefter for å strekke ut en hånd, be om kontakt, invitere andre inn og by på seg selv. Det kan da være viktig å ikke søke de som er mest travle eller de som er mest populære og som alle vil være sammen med. Kanskje er det gode personer rundt deg som du ikke ser. Det kan være personer som er mer beskjedne, mindre tilsynelatende «vellykket», men som også lengter etter mer kontakt?      

– Hva om du er veldig redd for å bli avvist? Hva kan man da gjøre?

– De fleste av oss er redde for å bli avvist og opplever det som vondt når dette skjer. Men lar vi denne redselen få overtaket, er faren stor for at ensomheten vedvarer og vi går glipp av gode relasjoner og erfaringer. Kanskje er det mulig å utfordre denne redselen ved gradvis å nærme oss andre - i steg som oppleves som overkommelige. Denne prosessen kan ofte være lettere å få til om vi prøver å holde fokus utover mot andre (hvem er du?) og aksept innover mot seg selv (jeg er OK). Sjansen er stor for at vi ikke bare vil oppleve avvisning, men også erfare at andre setter pris på våre initiativ til kontakt. Så er det viktig å minne seg på at alle opplever iblant å bli avvist. Vi må ikke la slike erfaringer definere hvem vi er, eller hvilken verdi vi har som mennesker.