Sju forskere om kjønnsforskjeller og helse

Det har blitt hevdet at kvinner er usynlige i medisinsk forskning. En gjennomgang av den medisinske forskningslitteraturen gjennomført av to forskere ved Universitetet i Tromsø i 2003, sier at det ikke nødvendigvis er slik, men at kjønnsforskjellene, i mange tilfeller, ikke kommer frem i analysene av forskningsdataene. Kjønn er imidlertid en viktig faktor, i spørsmål om helse, mener forskere ved Det medisinske fakultet.

– Det er ikke nødvendigvis slik at forskningsresultater som publiseres om mannlige pasienter, og automatisk gjelder for kvinnelige pasienter. Menn og kvinner har ulike risiko for ulike diagnoser, og derfor er det viktig med et kjønnsperspektiv når man forsker, sier Jan Erik Gjertsen, leder for det nasjonale hoftebruddregisteret ved Ortopedisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus og førsteamanuensis ved Klinisk institutt 1.

 

Biologien trosser likestillingen

– Det er flest kvinner som opplever beinbrudd på grunn av beinskjørhet. Tre av fire som opplever et hoftebrudd, er kvinner. Forskningen på temaet kan dermed ikke unngå et kjønnsperspektiv, sier Gjertsen:  

Det er viktig å være bevisst på at kjønnsforskjeller eksisterer og ta hensyn til disse når en gjør analyser. Denne metoden bruker vi for eksempel når vi sammenligner resultater etter operasjoner med ortopediske implantater. Her har studier vist at menn og vinner både har ulik dødelighet og ulik risiko for reoperasjoner, sier han.

Et kvinneliv og et mannsliv er ikke det samme, ei heller i Norge

Eva Gerdts

En tilsvarende kjønnsforskjell viser seg i hjertene våre.

Professor Eva Gerdts ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin kom tidligere i år ut ny forskning som viser at over halvparten av kvinner ikke får riktig behandling ved hjertesvikt. Dette fordi metodene som brukes for å behandle hjertesvikt tar utgangspunkt i hvordan dette arter seg hos menn. Problemet er at biologien ikke bryr seg stort om likestilling:

– Kvinner og menn har ulike kjønnskromosomer: Kvinner har to x-kromosomer, menn har et x-kromosom og et y-kromosom. På x-kromosomet sitter omtrent 1500 gener som har betydning for immunfunksjon og hjertefunksjon, i tillegg til regulering av kjønnshormoner og seksualfunksjon. Dette bidrar til at kvinner og menn er biologisk forskjellig når det gjelder hjertefunksjon. Hjertehelsen påvirker også av sosiokulturelle forskjeller, som arbeidsliv, omsorgsbyrder, økonomi, livsstil og så videre. Et kvinneliv og et mannsliv er ikke det samme, ei heller i Norge, sier forskeren.

Hun peker blant annet på faktorer som komplikasjoner under svangerskap som viser seg å påvirke hjertehelsen på forskjellig vis. Dessuten påvirkes kvinners hjerter i større grad av faktorer som høyt blodtrykk, diabetes, røyking, fedme og stress.

– Et godt eksempel her er stressindusert hjerteinfarkt (broken heart syndrome) som skyldes en akutt kraftig økning av aktiviteten i nervesystemet som regulerer stress og som fører til redusert blodstrøm i hjertemuskelen. 90% av pasienter som rammes av et slikt hjerteinfarkt er kvinner, sier Gerdts, og legger til:

– Det er faktisk dokumentert kjønnsforskjeller i de fleste hjertesykdommer. For å kunne identifisere den beste behandlingen for disse sykdommene, må vi se på kvinner og menn separat. Å ikke gjøre det er grovt kvinnediskriminerende, sier Gerdts.

Rammer også menn

Å glemme eller utelate kjønn i analysen av forskningsdata, rammer imidlertid også menn. Berit Skretting Solberg ved Institutt for biomedisin forsker på ADHD og pasientenes psykiatriske tilleggslidelser.

ADHD arter seg ofte annerledes hos kvinner enn hos menn: Guttene viser mer symptomer på hyperaktivitet og impulsivitet, mens jentene har mer oppmerksomhetsvansker. Dette kan være en av årsakene til at guttene som regel diagnostiseres tidligere enn jentene – symptomene er rett og slett lettere å få øye på. Hvor sent eller tidlig man blir diagnostisert, kan imidlertid påvirke helsen senere i livet.

Kvinner snakker mer med andre om vanskelige tema, og er dermed mer vant med å ta det opp med andre, mens menn på gruppenivå ikke gjør det. Dette kan forklares både biologisk og kulturelt

Berit Skretting Solberg

Hos voksne med ADHD ser man også at kvinner og menn har ulike tilleggsdiagnoser:

– Kvinner med ADHD har størst økning av angst, depresjon, bipolar lidelse og personlighetsforstyrrelse, mens menn med ADHD har mye større økning av ruslidelse og psykose, forteller Solberg.

En mulig forklaringsmodell Solberg peker på er at kvinner er flinkere til å oppsøke helsevesenet enn menn. Dessuten er mange kvinner innom helsevesenet av andre årsaker, for å få prevensjon, eller ved svangerskap og fødsel. I disse naturlige møtene med helsevesenet kan det være enklere for kvinner å åpne seg opp for det som er vanskelig i livet:

– I tillegg kan det være biologiske forskjeller i hvordan menn og kvinner forholder seg til vansker. Kvinner snakker mer med andre om vanskelige tema, og er dermed mer vant med å ta det opp med andre, mens menn på gruppenivå ikke gjør det. Dette kan forklares både biologisk og kulturelt. Derfor er det viktig at det forskes mer på dette, slik at vi får kunnskap som gjør at både menn og kvinner kan få nødvendig og tilpasset utredning og behandling, sier forskeren.

Maktstrukturer påvirker helsen

Inger Haukenes ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin opptatt av å få frem at kjønnsforskjeller som ikke er biologiske forankret også påvirker helsen vår:

– Jeg forsker på kjønnsforskjeller i sykefravær og uføretrygd med et interseksjonalitetsperspektiv. Kort fortalt handler det om makt og diskriminering i relasjonen til helse, sier Haukenes.

I forskningen sin peker hun på at makt i seg selv er helsefremmende:

– I norsk arbeidsliv har kvinner høyere utdannelse enn menn, men flere menn enn kvinner har posisjoner med makt. I min forskning har jeg og mine kolleger vist at middelaldrende kvinner med lavere utdannelse fases ut av norsk arbeidsliv i en takt som er langt høyere enn noen andre grupper. Spesielt gjelder dette uføretrygd på grunn av langvarige og komplekse muskel- og skjelett lidelser. Det interessante er at menn med høyere utdannelse ikke ser ut til å komme i situasjoner der muskel- og skjelett lidelser kommer i konflikt med lønnsarbeidet. Det forteller oss at kjønn, makt og posisjon henger sammen og plasserer folk i sosiale kontekster som fremmer eller hemmer god arbeidshelse, sier Haukenes.

Penger, status, likhet og praktiske utfordringer

Hvis kjønn, og kjønn i en sosial kontekst, betyr så mye for folks helse, hvorfor er og har mange helseforskere vært blinde for denne sammenhengen? I studien fra UiT antyder forskerne at ansvaret ligger hos forskerne selv, tidsskriftredaksjonene, mediene og myndighetene som bevilger penger til prosjekter. Elisabeth Wik forsker på brystkreft ved Centre for Cancer Biomarkers, Klinisk institutt 1. Hun tror at forklaringen delvis kan ligge i at de fleste forskere har vært menn:

– Det er kjent at medisinsk forskning historisk i stor grad har vært utgående fra et mannsperspektiv. Dette trolig fordi et stort flertall av leger og professorer i medisin i flere hundre år var menn. Videre har trolig flere ulike årsaker ført til at noen sykdomsgrupper har fått mer fokus og mer ressurser til forskning på forebygging, diagnostikk og behandling, sier hun.

Jan Erik Gjertsen tror det kommer av at det tradisjonelt sett har vært mer "status" å forske på menns helse:

– Det handler om hvilke områder det har vært bevilget mest penger til forskning, sier ortopeden.

Likestilling har på dette viset kommet i veien for at Norge er et fyrtårn for forskning på hjertesykdom hos kvinner

Eva Gerdts

Eva Gerdts peker på noen praktiske utfordringer som kan ha stått i veien for forskningen på kvinners hjertehelse, spesielt. Kvinner blir eldre enn menn, og før hadde man enn relativt lav nedre aldersgrense for hvem som kunne være med i forskningsprosjekter.

– De fleste hjertespesialister var også menn, og synes kanskje det var lettere å inkludere menn enn kvinner.

Og selv om aldersgrensen for hvem som kan inngå i forskningsprosjekter er på vei opp, er fortsatt vanskelig å få med eldre damer.

– Kanskje de pårørende synes det er plagsomt å bry sin gamle mor med å følge dem opp på det de anser som unødvendige kontroller, undrer Gerdts.

Gerdts peker også på muligheten for at likestillingen på et vis kan ha kommet i veien:

– Tradisjonelt sett har man tenkt at i mangel på dokumentasjon på hva som den beste behandlingen for kvinner ved hjertesykdom, så skal kvinner få samme behandling som menn av likestillingsgrunner. Likestilling har på dette viset kommet i veien for at Norge er et fyrtårn for forskning på hjertesykdom hos kvinner. En annen faktor er at man ikke anerkjenner at kvinner og menn er biologisk forskjellig, og dermed mener at det ikke er behov for forskning på kvinner, for alt er jo kjent fra forskning på menn, sier hun.

Målet må være helseforskning til det beste for både kvinner og menn – og hen

Elisabeth Wik

Noe er i endring

Bettina Husebø ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin forsker på sykehjemsmedisin og demens. Her er det også en klar kjønnstendens: Kvinner blir eldre enn menn, og 80 % av de som er innlagt på sykehjem er kvinner. Dessuten er over 90 % av de som jobber i eldreomsorg også kvinner:

– Man må ikke være feminist for å kunne påstår at det er hovedgrunnen for lave "kvinneprioriteringer" innenfor faget: Når (gamle) kvinner passer på kvinner så er dette ikke særlig interessant! sier hun.

At forskning på kvinnehelse får lite oppmerksomhet, og penger, er det også andre forskere som har observert i årenes løp. Professor Nina Øyen ved det samme instituttet forsker på kvinners helse i relasjon til svangerskap, og hvordan kvinnenes helse påvirker barnas fremtidige helse:

– Gjennom flere tiår med forskning på reproduksjon, kvinners helse og barns helse, har jeg undret meg over at forskningsfunn innen disse områdene ikke får like stor omtale som forskning på kreft. Kreft tar meget stor plass i internasjonale tidsskrift og media, sier Øyen.

Kanskje noe er i endring nå? ADHD-forsker Berit Skretting Solberg tror det:

– Det er et økt fokus på dette, og jeg mener at det nå utarbeides nasjonale og internasjonale retningslinjer for blant annet legemiddelutprøving, der kravet er at det skal prøves ut på kvinner og barn før godkjenning. Likedan ved utdeling av forskningsmidler, sier hun.

Et steg i riktig retning innenfor forskning på kvinners hjerter er opprettelsen av en Forskningsenhet for hjertesykdommer hos kvinner ved Det medisinske fakultet. Bevilgningen kommer fra Hjertefondet, som også har bistått med å hente inn ekstern finansiering. Også Jan Erik Gjertsen ser at det bevilges mer penger, og er et større fokus på beinskjørhet og andre muskel- og skjelettlidelser enn tidligere. 

At det nå er flere kvinner enn menn som studerer medisin, vil også virke inn, mener Elisabeth Wik: 

– Den høye andelen kvinner på legestudiene og en høyere andel av kvinner i faste vitenskapelige stillinger, kan bidra til at balansen bedres. Og så må en følge opp at ikke vektstangen da vipper i motsatt retning. Målet må være helseforskning til det beste for både kvinner og menn – og hen!