Pengemakt og kjønnsbalanse i politikken

De siste tiårene har det vært mye fokus initiativer som kan styrke kvinners politiske representasjon, som for eksempel kvoter. For øyeblikket har 39 % av verdens land et kvotesystem, men det er begrenset hva kjønnskvoter kan oppnå. Et viktig element som har fått lite oppmerksomhet er økonomisk makt, som for eksempel økonomiske insentiver, fond som rettes mot kvinner osv., som kan være solide alternativer eller suppleringer til kvoter. Muriaas fant det snodig at dette har blitt gitt så lite fokus, og ville se på forskjellige ordninger som fokuserte på finansiering som en måte å oppnå kjønnsbalanse;

- Jeg ble veldig begeistret da jeg hørte om to kampanjer. Den ene var Emily’s list i USA. Organisasjonen bistår kvinnelige kandidater økonomisk, så lenge de promoterer pro-choice. Den andre var the 50-50 campaign i Malawi. Dette var en kampanje som var sponset både av donorer og regjeringen, som øremerket midler til kvinner som ville stille til valg. Begge disse kampanje fanget min interesse. De er ganske like og oppstod i kandidatsentrerte valgsystem hvor valgkampanjer som kjent koster mye, og som i tillegg er mindre kompatible med kjønnskvoter siden det kun er en representant per valgdistrikt. 

Offentlige styresmakter, internasjonale organisasjoner og kvinnerettighetsaktivister har alle pekt på ressursmangel som et av de største hindrene kvinner møter på i politikken. Et av prosjektets mål er å utvikle en klarere typologi: 

- Vi definerer ordninger som bruker finansiering som middel til å promotere kjønnsbalanse i politikken som "Gendered Electoral Financing". Det disse forskjellige ordningene har til felles er at de alle antar at økonomiske midler gir insentiv til politisk endring. Prosjektets første mål er å utviklie en typologi over forskjellige typer "Gendered Electoral Financing", og å utvikle teorier om deres årsaker og konsekvenser. 

Feltstudier blir gjennomført med bakgrunn i å dekke to forskjellige typer "Gendered Electoral Financing". Den partiorienterte typen er designet for å øke etterspørselen etter kvinner i politikken gjennom å oppfordre partiene til å nominere kvinner gjennom positive eller negative økonomiske sanksjoner. Den kandidatorienterte typen treffer i større grad tilbudssiden av politisk rekruttering, gjennom å oppfordre kvinner til å stille til valg gjennom å tilby økonomisk hjelp gjennom kjønnsbasert finansiering eller reduserte kostnader. 

I tillegg til å lede prosjektet, skal Muriaas også bidra meg egen forskning.

- Jeg skal hovedsakelig bidra med å utvikle teori basert på forskjellige komparativr casestudier. Jeg fokuserer for det meste på Kapp Verde og Malawi, hvor jeg har intervjuet kandidater som både har og ikke har hatt suksess når de har stilt til valg for forskjellige partier om deres erfaringer. Vi fokuserer særlig på kombinasjonen bakgrunnsambisjoner, barrierer og muligheter. Dette har vært ekstremt interessant og vi har fått muligheten til å gå i dybden på hvor spesielt økonomisk bakgrunn, tid og nettverk påvirker noens sjanser for å bli valgt. 

Muriaas har klare mål for prosjektet:

- Målet mitt er å utvide kunnskapen om hvilke muligheter vi har tilgjengelig for å promotere kjønnsbalanse, og å studere effekten økonomiske insentiver har på politisk oppførsel. Jeg har også et politisk mål med prosjektet. Jeg håper å kunne vise at selv om kontekster helt klart varierer mellom forskjellige regioner, er det noen strukturelle trekk som går igjen, og erfaringene til forskjellige kandidater som har stilt til valg kan være ganske like. Og verden beviste oss raskt rett. Vi erfarte at prosessen med kandidatutvelgelse og gjennomføringen av valg gikk av stabelen som planlagt i Malawi og Ghana, mens forskningsdesignet vårt virkelig ble utfordret av det plutselige valget i Storbritannia og suksessen til Emmanuel Macron og En Marche! i Frankrike. Vi skulle studere kandidatutvelgelse i de institusjonaliserte partiene, og plutselig hadde de store partiene i Frankrike alvorlige problemer. 

Prosjektet forsker på tvers av regioner, og dekker caser som Storbritannia, Malawi, Frankrike, Ghana, Kapp Verde, Irland, Kenya og Tunisia. Fellesnevneren mellom disse forskjellige landene er at regjeringene eller aktivister har promotert forskjellige typer ordninger innen "Gendered Electoral Financing". Det brede empiriske fokuset benyttes for å identifisere hvilke mekanismer som er kontekstspesifikke, og hvilke som er mer generelle;

- Jeg er spesielt glad for at vi har klart å flytte oss vekk fra de veldig strikse regionale sperrene som ofte oppstår i vår disiplin, sier Muriaas. 

Money Talks er finansiert av Norges Forskningsråd (FRIPRO), og har varighet ut 2020. I tillegg til de Bergensbaserte forskerne, har mange internasjonalt anerkjente forskere som forsker på kjønn og politikk knyttet seg til prosjektet.