Sikkerhet: Kjønn og politireform

Prosjektbeskrivelse

I forkant av fotball VM 2014 og OL 2016 iverksatte lokale myndigheter i Rio de Janeiro omfattende sikkerhetspolitiske tiltak for å addressere den høye forekomsten av voldelige sammenstøt mellom rivaliserende narkokarteller og politistyrker. Tiltakene var fokusert på gjenerobringen av byens slumområder som i flere tiår hadde vært kontrollert av ulike karteller, og reformeringen av byens militærpoliti for å redusere tallet på voldsrelaterte dødsfall. Eksisterende former for patruljevirksomhet inspirert i urban krigføringsdoktrine skulle erstattes med forebyggende former for politivirksomhet hentet fra "community policing"-paradigmet. Gjennom et etnografisk studie av de nyetablerte politistasjonene i flere av Rios slumområder, ønsket Salem å utforske de kulturelle forutsetningene for politireformen. I prosjektet er kjønn en gjennomgående analytisk kategori, og kulturelle forestillinger om forholdet mellom maskulinitet og vold blir brukt for å forklare motstanden mot politireformen internt i politiet. Prosjektet konkluderer med at en av årsakene til at reformen ikke har lykkes er at politivirksomhet rettet mot forebygging og dialog med lokalbefolkning blir oppfattet som feminin, mens tradisjonelle former for militarisert politivirksomhet blir oppfattet som maskulin og verdsatt høyere, både blant politimenn, men også blant lokalbefolkningen.

Hva tilfører prosjektet forskningen?

Eksisterende forskning på politiet og på politireform fokuserer ofte på ulike organisatoriske utfordringer knyttet til reformprosesser, slik som trening, kommunikasjon, og manglende oppfølging. Andre studier har fokusert på de politiske og sosiale rammene for politireform, for eksempel demokratiseringsprosesser i tidligere autoritære stater, manglende rettssikkerhet og høy forekomst av sosial og økonomisk ulikhet. Innen politiforskningsfeltet har det også vokst frem en egen forklaringsmodell som tar utgangspunkt i forståelsen av at det finnes en særegen politikultur som forholder seg stabil over tid, på tross av institusjonelle forsøk på å endre denne ovenfra og ned. På sin side, har voldsforskere og kjønnsforskere pekt på det nære forholdet mellom menn og vold i mange samfunn, men ofte fokuserer studier av vold og kjønn på offerets kjønn, selv om dette er et felt i endring.

Prosjektet integrerer disse ulike perspektivene på en ny og original måte, og tilfører forskningen på politireform og statsvold en kjønnsdimensjon som tidligere har blitt viet lite oppmerksomhet. Det gir en mer detaljert og nyansert forståelse av problemer knyttet til institusjonelle reformprosesser i politiet, og bidrar til å belyse nye aspekter ved politivirksomhet.

Hvordan ble kjønnsperspektiv integrert i metode og analyse?

Studiet er et klassisk eksempel på hvordan kjønn ofte blir usynliggjort når de fleste forskingsobjektene er menn. Prosjektet var opprinnelig ikke tiltenkt et kjønnsperspektiv, men på grunn av sin seksuelle minoritetsbakgrunn ble forskeren etter hvert bevisst på det omfattende (sosiale) arbeidet som han selv og hans informanter kontinuerlig utførte for å befeste sin egen posisjon som menn ovenfor sine kollegaer. Slik illustrerer studiet poenget som fremmes i feministisk standpunktteori, og understreker behovet for å reflektere over hvordan forskerens egen bakgrunn kan være med på å fremheve eller usynliggjøre kjønn. Underveis i prosjektet ble forskeren sin seksuelle legning avgjørende for utviklingen av det endelige kjønnsperspektivet.

Analytisk ble kjønnsteoretiske tilnærminger til maskulinitet og vold sentrale i tolkingen av data. Særlig ble begrepet hegemonisk maskulinitet brukt som et inntak til å forstå hvordan ulike kjønnshierarkier kom til uttrykk i reformen av militærpolitiet. Prosjektets hovedfolus og problemstiliing fokuserte ikke først og fremst på kjønn, men ble kjønnet av integreringen av kjønnsperspektiver i analysen. Prosjektet forsøkte å svare på følgende forskningsproblem og -spørsmål:

How are changes in the exercise of state power manifested through Rio de Janeiro’s pacification project?

a) What forms of violence characterize the subjectivity of police-soldiers as an open-ended gendered process of becoming?

b) How does UPP police-soldiers enact a new state order in the pacified favelas through repressive and preventive practices of policing, and what are the gendered characteristics of this order?

c) What kind of gendered police subjectivity is produced through the pacification project, and how is the attempt at reforming the police challenged and resisted?

Et viktig funn fra prosjektet var at støtten til aggressive og militariserte former for politivirksomhet blant politimennene som var en del av reformprosjektet ofte økte med tiden i et forsøk på å befeste deres status og posisjon som menn, ettersom fokuset på dialog og samarbeid i politireformen som de var en del av førte til at deres status som menn ble svekket.

Ettersom Salem først og fremst fulgte og intervjuet mannlige informanter, og i svært liten grad var i kontakt med kvinnelige informanter, viser også prosjektet tydelig at det er mulig å integrere et kjønnsperspektiv i forskningen selv om en ikke har kjønnsbalanse i utvalget. På samme måte som kjønnsbalanse i utvalg og i forskergruppen ikke garanterer at den kjønnsanalytiske dimensjonen blir ivaretatt.

Utbytte

En bedre forståelse for de kjønnsnormene i politiet kan bidra til utviklingen av bedre, mer effektive og mer målrettede reformtiltak. Anerkjennelsen av at kulturelle forståelser av kjønn er komplekse og ofte tar lang tid å endre, kan skifte fokus fra forsøk på endringer av politikultur, til endringer i det juridiske rammeverket som regulerer politivirksomhet. I tilfeller hvor dette av ulike politiske årsaker ikke er mulig, kan innsikt i, og forståelse for kjønnsdynamikker internt i politiet bidra til en bevisstgjøring omkring mulige uintenderte konsekvenser ved reformforsøk.