Isak Lekve: Mot en kritisk, helhetlig og historisk-orientert sosiologi
Hovedinnhold
Alle vi som er så privilegerte å få betalt for å drive med forskning, bør stille oss spørsmålet: Hva er poenget med dette? En ting er at det selvsagt har en egenverdi, å stille egen nysgjerrighet, å få relativt fleksible arbeidsdager og i stor grad være sin egen herre. Men når en er universitetsstipendiat bør en også spørre seg hvorfor det er en fornuftig bruk av felleskapets midler, hva som er poenget utover en selv.
For mitt vedkommende, så er den samfunnsforskningen jeg har fått anledning til å bedrive i løpet av stipendiatperioden viktig, fordi jeg tror på menneskers evne til å ta deres skjebne i egne hender, og forme sin fremtid. «Mennesker skaper sin egen historie» som Marx så poetisk formulerte det, «men de skaper den ikke med frie brikker, ikke under selvvalgte forhold, men under omstendigheter som er umiddelbart gitt og overlevert dem. Omgitt av alle døde slekters tradisjoner, som veier som en mare på hjernene til de levende. Litt forenklet kan man si at aktivistens målsetning er å endre historiens gang, mens samfunnsforskerens er å forstå de omstendighetene som er umiddelbart gitt og overlevert dem. Slik kan man si at jeg forstår samfunnsforskerens – min egen - målsetning i forlengelsen av det som gjerne kalles det kantianske opplysningsprosjekt – at man skal søke forståelse av den sosiale virkelighet slik at man kan bidra til menneskelig frigjøring.
Dette kantianske opplysningsprosjektet er imidlertid ikke noe Kant fant på selv – i hvert fall ikke direkte og med de ordene. Det essay som fremfor noen har fått æren av å ha formulert prosjektet – essayet An Answer to the Question: ‘What is Enlightenment?’ (1784/2013) - fremstår først og fremst som en hyllest til tidens prøyssiske konge Frederick og den friheten til å tenke kritisk innenfor visse spilleregler som ble gitt av denne. Imidlertid bidrar også essayet med særlig to viktige og – skulle det vise seg – banebrytende innsikter.
Les videre i vedlagte essay.
