Forskersynlighet

Tittel, sammendrag og nøkkelord er viktige. For det første er de med å fange oppmerksomheten til mulige lesere. For det andre har de mye å si for om publikasjonen blir fanget opp gjennom litteratursøk i vitenskapelige databaser og bibliotekkataloger. Gjør din avveining: En solid og deskriptiv tittel som inneholder relevant terminologi kan bidra til at arbeidet ditt blir lettere å finne ved litteratursøk, mens en kort og fengende tittel kanskje vil vekke mer oppsikt.

Tips

• Det kan være en fordel å ha med sentrale begreper i tittelen, ofte vil det løfte publikasjonen i trefflister ved søk. Bruk av spesialtegn (som #) og metaforer kan redusere sjansen for at publikasjonen blir fanget opp.
• Husk å inkludere relevant terminologi, som det er sannsynlig at de som vil søke etter forskningen din kjenner og vil bruke, i sammendraget.
• Mange utgivere lar deg velge noen nøkkelord for å beskrive innhold. Bruk denne muligheten til å gjøre arbeidet ditt lettere å finne ved å inkludere relevante termer, skrive ut forkortelser, eller legge til synonymer.

Det er lurt å tenke nøye gjennom hvor du vil publisere arbeidet ditt, både for å nå de leserne du ønsker, og for å unngå useriøse aktører. Publiseringslandskapet er i endring, for eksempel når det gjelder hvem som er involvert, hvilke krav og interesser de har, betalingsmodeller, rangering og evaluering, og det gjør det ekstra viktig å tenke gjennom hvordan, hvor og når du skal publisere resultatene dine.

Vitenskapelige normer som gjelder i ditt fagfelt, og din motivasjon for å publisere, er viktige. Du kan få ut resultater raskt ved å publisere en «preprint» i et arkiv, mens det å ha publisert fagfellevurderte artikler i anerkjente tidsskrift, tar seg godt ut på merittlisten. Hva som teller mest, vil ofte avhenge av hvilken fase av karrieren du er i. Det også greit å være klar over at det er store variasjoner mellom fagfelt når det gjelder praksiser og vurderinger som ligger til grunn, for eksempel for valg av publiseringsformat, åpen tilgjengelighet, og tidsskrifter og utgiveres status.

Tips

Still kritiske spørsmål når du vurderer et tidsskrift eller annen publiseringskanal, for eksempel:

• Hvem utgjør målgruppen det er sannsynlig å nå gjennom denne kanalen?
• Hva slags erfaring har du og dine kolleger som lesere av innhold fra tidsskriftet/utgiveren?
• Hva får du vite om fagfellevurderingsprosessen deres?
• Er tidsskriftet/forlaget indeksert i databaser du selv bruker for å finne litteratur?
• Hva slags retningslinjer, muligheter og priser har de for åpen tilgang og arkivering?

Du kan finne nyttig informasjon og kommentarer fra forskere i Register over vitenskapelige publiseringskanaler (Kanalregisteret). Alle publiseringskanaler som blir vurdert, blir tildelt ett av fire «nivåer» i registeret, og dette kan hjelpe deg å evaluere kanalene, blant annet med hensyn til deres vitenskapelighet og seriøsitet.

Du finner flere råd om valg av publiseringskanal på PhD on Track og ThinkCheckSubmit.

Hvis du publiserer åpent, og på den måten legger til rette for tilgang, deling, og gjenbruk, gjør du forskningen din mer synlig, og bedrer mulighetene for gjennomslag. Åpen publisering blir mer og mer vanlig, og mange institusjoner, myndigheter og finansiører krever det.

Det er mange måter å sørge for at resultatene dine blir åpent tilgjengelige på, for eksempel kan det å arkivere en artikkel være et alternativ til å publisere i et åpent tidsskrift. Les mer om det på bibliotekets nettside Open Access – hva, hvorfor og hvordan.

Tips

• Husk at ikke bare tidsskriftartikler kan deles åpent, men også datasett, kode, konferansebidrag, med mer.
• Tenk på hvor åpne du vil at dataene og publikasjonene dine skal være tidlig i prosessen. Det kan påvirke ditt valg av publiseringskanal, og du kan spare deg selv for mye ekstra arbeid hvis du legger etablerte standarder for deling til grunn fra begynnelsen.
• Når du skal tilgjengeliggjøre forskningsdata, trengs en velorganisert filstruktur, og god dokumentasjon som forklarer datasettene, for å muliggjøre gjenbruk. Du kan lese mer om nødvendige hensyn og retningslinjer for åpne forskningsdata og datahåndteringsplaner på bibliotekets nettsider. Se også seksjonen «Åpen forskning» på menyen øverst på denne siden.

Veiledningen over handler mest om resultatene av arbeidet ditt – men hvor synlig er du? Hvis noen er interessert i dine pågående prosjekter, lurer på hvor du jobber eller vil se en oppdatert publikasjonsliste, er det lett for dem? Det kan være en fordel for deg om det er det - derfor er det viktig å tenke gjennom hvordan du framstår på nett. Forskerprofiler og unike forsker-IDer kan spille en nyttig rolle i denne sammenhengen. Vår veileder, Profiles and Publishing statistics, gir praktiske råd om oppretting og vedlikehold av forskerprofiler.

Forskerprofiler gjør det lett for andre å se hva du jobber med for tiden og å finne fram til arbeidene dine. De kan også brukes til å holde oversikt over og vise fram aktiviteter som ikke er synlige gjennom publisering, som forelesninger, veiledning, lederskap, og annet. Slike profiler inkluderer ansattsiden din på UiBs nettsider og forskerprofiler fra aktører som ORCID, Web of Science, Scopus, Google Scholar, og flere.

Forsker-IDer er unike numeriske identifikatorer for deg som forsker. De hjelper til med å skille deg fra andre forskere med lignende navn, eller med å samle arbeider du har publisert under ulike navn på ett sted. ORCID er aller mest brukt, også av mange utgivere, arkiver og finansiører.

Tips

• Ta kontroll og hold oversikt over hvordan du fremstår på nett, gjerne ved å sette av tid jevnlig til å holde profilene dine oppdatert. Det er viktig at den informasjonen som ligger ute om tilhørigheten, forskningen og prosjektene dine er korrekt og oppdatert.
• Prøv å søke etter deg selv og se hva som kommer opp. Finner du profiler med utdatert eller gal informasjon? Vurder hvilke profiler du vil bruke tid på å vedlikeholde, og deaktiver de andre for å unngå at motstridende informasjon ligger ute. Vær realistisk med hensyn til hvor mye tid du vil bruke på dette.
• Vi anbefaler at du som et minimum sørger for å holde UiB-ansattsiden din oppdatert, både fordi den gir mulighet for å vise fram en rekke aktiviteter, og fordi den kommer høyt opp i trefflistene til de fleste søkemotorer. Du finner veiledninger om å redigere og eksempelsider på UiBs profil- og webmanual.
• For å unngå forvekslinger og få en mest mulig komplett profil kan det være lurt å alltid bruke samme navneform på publikasjoner. Det beste er likevel å ha en forfatter-ID, så vi anbefaler at alle forskere skaffer seg en ORCID og oppgir denne når mulig i publikasjonsprosessen. ORCID gir gode muligheter for å vise fram aktiviteter, resultater og kvalifikasjoner, så vi anbefaler å legge disse til profilen, og holde dem oppdatert.
• Mange tjenester, som Web of Science og Scopus, bygger automatiske forskerprofiler. Du kan få tilgang til å redigere profilene ved å gjøre krav på dem. Uansett hvor mye du velger å legge i dette, kan det være en god ide å sjekke innom jevnlig og se etter forvekslinger og feil.

Akademiske sosiale nettverk (for eksempel ResearchGate og Academia.edu) kan være nyttige for å vise fram egne, og følge med på andres, prosjekter og resultater, og for å samhandle med andre forskere. Sosiale medier som X (Twitter) brukes også til å kommunisere både innenfor og utenfor akademia. Mange forskere har individuelle profiler, noen lager også egne profiler for prosjekter eller grupper.

Tips

• Kommunikasjonsavdelingen eller din lokale kommunikasjonsrådgiver kan gi råd om sosiale medier og andre måter å øke synlighet på - se arbeidsstøtte for kommunikasjon her.
• Sosiale medier kan brukes til å promotere arbeidet ditt, du kan for eksempel lenke til andre profiler eller til åpne versjoner av publikasjonene dine i et arkiv, tidsskrift, eller på en annen plattform. Vær oppmerksom på at det kan være begrensninger for hva du kan laste opp lovlig på tjenester som ResearchGate og Academia.edu. Hvis du er i tvil, sjekk lisensen på arbeidet ditt, eller lenk til en versjon i et åpent arkiv.
• Disse tjenestene kan ikke erstatte en UiB-ansattside eller forfatter-ID, da de ikke har den samme funksjonaliteten.