Universidad de Buenos Aires og Universitetet i Bergen (BILATERAL)

Vår 2023 Medisinstudiet (MED9)

Førebuingar/praktiske tips

Våren 2023 var vi to studenter fra Bergen som kastet oss ut i et semester på UBA. Ettersom dette er en avtale via UiO er det vanligvis studenter fra Oslo i samme program, men denne gangen var det bare oss. Vi tilbrakte litt tid sammen med to medisinstudenter fra Trondheim de tre første månedene, men disse hadde et annet opplegg enn oss studiemessig og dro derfor tidligere hjem til Norge.

I søknadsprosessen før avreise er det mange skjema å fylle ut, og når dette er utført er studentvisumsøknaden det neste store steget å få unnagjort. Vi leste på forhånd at tidligere studenter har ordnet dette på ambassaden i Buenos Aires, men vi fikk det gjort i Norge før avreise, noe jeg tror er lettere. Vi fant informasjonen vi trengte på nettsiden https://cancilleria.gob.ar/en/services/visas/student-visa-365-days. Eneste haken her er at man må møte opp fysisk på ambassaden i Oslo (en ukedag), noe som heldigvis ordnet seg for oss ettersom vi hadde bestilt fly fra Oslo. Det anbefales å sette av god tid til denne søknadsprosessen ...

Av vaksiner anbefales særlig gulfeber dersom man planlegger å reise litt rundt i Latin-Amerika.

Før avreise snakket jeg ingenting spansk, men har hatt fransk fram til vgs. Jeg håpet derfor at dette skulle være en god base for å lære det nye latinske språket, som jeg nå hadde omtrent to måneder på å praktisere før oppstart med studiene i mars. De to trondheimsstudentene tok sitt språkkurs i Buenos Aires og jeg har hørt om andre som har tatt det flere ulike steder i Argentina. Vi valgte imidlertid Guatemala, ettersom vi fikk anbefalt språkskolen Mundo i byen Antigua (og dro avgårde med sekken full av reiselyst!). Her hadde vi fem timer en-til-en undervisning hver ukedag i fire uker. Det guatemalske folket er virkelig en vennlig og varm gjeng og landet har utrolig mye å by på! Med dette som base gikk det greit å forstå og å utvikle språkkunnskapen videre i Buenos Aires.

Valuta er et stort tema i Argentina, og akkurat som den politiske situasjonen er det noe som er vanskelig å forstå seg på... På grunn av den voldsomme inflasjonen og de 18 forskjellige valutakursene gjelder det å holde tunga rett i munnen når det kommer til hvor man skal ta ut penger. Vi kom fram til at å bruke appen til banken Western Union var det som lønnet seg mest – der kan man sende penger fra sin egen bankkonto til seg selv og hente ut cashen i Western Union-kontorer i byen. Det er imidlertid ofte lange køer (noe som generelt ikke er uvanlig i Argentina...), og man kan risikere at kontoret ikke har cash tilgjengelig, særlig om man prøver å ta ut rundt lønningstider eller på slutten av uka. Ellers får man en ganske bra kurs også med visa- og master-kort, men det anbefales virkelig å alltid ha fysiske pesos tilgjengelig.

Før oppstart på sykehusene må man kjøpe seg scrubs på egenhånd. Det er mange butikker overalt i byen hvor dette kan skaffes og man står helt fritt til å velge akkurat den fargen man ønsker. Frakk brukes kun av de ferdigutdannede legene.

Undervisningsformer

Pediatri:
Hospital Gutiérrez. 10 uker med forelesning hver morgen fra klokken 8 til ca klokken 10. Som oftest et tema per dag med fokus på kliniske caser. Etter forelesning hadde vi praksis fram til klokken 12, etterfulgt av refleksjonssamtale der en person/gruppe skulle presentere en av pasientene hen/de hadde undersøkt denne dagen. På denne måten fikk vi diskutert kasuser nøye og stilt de spørsmålene vi hadde til den legen som ledet samtalen. Praksisen roterte mellom tre ulike «stasjoner»; sengepost, niño sano og externo, der de to siste er ulike former for poliklinikk.

I løpet av kurset ble vi delt inn i grupper på totalt 4-5 studenter, som sammen skulle løse oppgavesett så godt som daglig. Disse oppgavesettene var relevante for hver dags undervisning (stort sett...), og det var et krav å levere dem inn i forkant. Selv om det var overveldende, særlig ettersom det var vårt første fag og vi måtte skrive på spansk, var det en måte å sørge for at vi stilte forberedt til undervisningen.

Vurderingen i pediatrikurset er to multiple choice-eksamener i klinisk kasus-format. Den første er etter fem uker, den siste etter ti. For de argentinske studentene følger i tillegg en EFU-eksamen bestående av multiple choice og en del muntlig/praktisk. Denne EFU'en var ikke nødvendig for oss.

Obstetrikk:
Hospital Las Clinicas. 5 uker med forelesninger hver dag fra 8:30 til omtrent 12. Veldig gode forelesere, ofte flere tema per dag. Minuset med dette kurset var at vi kun hadde én dag praksis, og for oss landet denne dagen på en morgen uten pasienter til stede ... En dag med demonstrasjoner på dukke fikk vi imidlertid gjennomført. Eksamensformen her er to 10-minutters multiple choice underveis i kurset (som gjøres hjemme), før en 30-minutters avsluttende eksamen i samme format på campus.

Gynekologi:
Hospital Las Clinicas. 5 uker med forelesning stort sett hver dag 1-2 timer. Annenhver dag møtte vi opp for først å ha praksis for så å delta i forelesningen. Dagene vi ikke hadde praksis så vi forelesningen på en plattform tilsvarende zoom. Las Clinicas tilbyr de fleste grenene innen gynekologi og vi fikk derfor være med på mye variert: genetisk veiledning, fertilisering, brystdiagnostikk, celleprøver, sengepost-visitter...

Midt i perioden ble vi delt inn i grupper som sammen skulle skrive et essay om et tildelt emne for så å framføre dette muntlig. Denne prøvelsen opplevdes skummel på forhånd (ettersom det var ubehagelig å se for seg å presentere noe som helst på spansk), men gikk veldig fint og ga stor mestringsfølelse! Dette var også en god øvelse før den avsluttende eksamenen, som er muntlig (før denne har man én times multiple choice som må bestås for at man skal få gå opp til muntlig). Også før denne prøvelsen var jeg veldig nervøs, men eksaminatoren fikk meg til å slappe av umiddelbart og gjorde det hele til en god opplevelse (han fortalte at han pleier å ta seg av utvekslingsstudentene, så vi nordmenn er i gode hender der!).

For alle de tre kursene anbefales det å be de andre studentene om å sende oppgavesett som man kan øve seg på før eksamen.

Vurdering av emnetilbodet

Jeg synes vi fikk mye ut av læringssituasjonene i Buenos Aires. Hele ferden var krevende, spesielt i begynnelse med pediatri som første fag, men lærerik og gøy samtidig. Foreleserne var veldig dyktige og praksisen stort sett god.

Mellom de forskjellige fagene fikk vi en uke til ti dager fri, noe som passer utmerket dersom man har et ønske om å reise litt rundt! Argentina har utrolig mye å by på; Patagonia med fantastiske turmuligheter i sør, vinoppdagelser i Mendoza, 14-fargede fjell i Salta og Iguazu Falls i nord... Vi brukte mye lavprisflyselskapet FlyBondi, men busstilbudet er også svært godt i Argentina.

Når det gjelder leseplasser, synes jeg ikke tilbudet var helt på topp ... Ifølge de argentinske studentene leser de mest hjemme. Vi brukte mye tid i starten på å teste ut hovedbiblioteket, cafeer og medisinsk campus. Alle stedene bød imidlertid på utfordringer med wifi, tilgang på stikkontakter og mye bråk. Vi endte derfor opp med å kjøpe «medlemskap» på en cowork, og dette fungerte bra.

Fagleg utbyte og språk

Jeg er godt fornøyd med det faglige utbyttet. Det er i tillegg veldig spennende å få oppleve en annen kultur og deres måter å gjøre ting på. Noe av det jeg bet meg mest merke i er hvor mye mer vant folk i Argentina er til å måtte vente, både før de får komme inn til konsultasjonen og underveis (mens LIS-legen skal ut og konsultere eller velger å sette av god tid på å forklare oss studenter ett eller annet) – alt dette uten å klage! Fasilitetene på sykehusene er også mye simplere sammenlignet med i Norge. Ofte var konsultasjonsrommene adskilt kun av en tynn skillevegg. Fysiske papirer er flittig i bruk: pasientene har med seg røntgenbilder og blodprøveresultater i en mappe og får henvisninger med seg på håndskrevne lapper. På tross av, eller kanskje nettopp på grunn av dette, er legene klinisk sterke og det var interessant å følge og lære fra dem.

Når det gjelder spansken er jeg også godt fornøyd med utbyttet. Som sagt er det lite utvekslingsstudentopplegg lagt opp og man må derfor oppsøke/utsette seg for det spanske miljøet mye på eget initiativ. Men dette går veldig av seg selv, særlig etter hvert! Og all undervisning og praksis går jo på spansk, i tillegg til at få argentinere er komfortable med å snakke engelsk, så det blir etter hvert naturlig å kommunisere på spansk i de fleste forum.

Universitetsområdet og byen

Vi var innom det medisinske fakultetet kun én gang, nemlig første dagen for å betale studentavgiften og få studentkort. Alt annet opplegg var lagt til de to sykehusene Gutiérrez og Las Clinicas. Gutiérrez er et rent pediatrisk sykehus, kjent blant medisinstudentene for å ha krevende og omfattende opplegg, men dermed også for å gi en veldig lærerik opplevelse.
Las Clinicas er et av de største sykehusene i byen og dekker over et bredt spekter av fagfelt. Av denne grunn er det veldig mange studenter som skal i praksis samtidig, så selv om fagkunnskapen å hente er stor, er et lite minus at det for det meste er observasjonspraksis.

Selve byen Buenos Aires er fantastisk! Jeg ble gladere og gladere i den jo lenger jeg bodde der. Selv om den med sine 15milioner innbyggere kan være overveldende til tider, med sitt konstante støynivå, uendelige mengder lyskryss og mennesker som både i bil og til fots skal framover, klarte jeg likevel å få en følelse av tilhørighet til mine mest besøkte områder. Byen er delt inn i flere «nabolag», som hvert av dem har sine særpreg. Mine favoritter er Palermo og San Telmo, begge populære blant turister for sine mange restauranter, butikker, markeder og barer. Søndagsmarkedet i San Telmo er spesielt kjent og virkelig verdt et besøk eller to! I nabolaget Boca kan man se mye gatekunst og ikke minst stadion til fotballaget med samme navn.

Ettersom Buenos Aires er en storby er det ikke til å komme unna at den er litt av en asfaltjungel. Det er imidlertid flust med vakre parker og grøntområder å besøke, i tillegg til at det er plantet mange trær rundt om i gatene. Disse grønne lungene er et nydelig innslag, jeg likte spesielt å besøke parkene Rosedal og Reserva Ecologica Costanera Sur.

På forhånd ble jeg fortalt hvor viktig det er å være forsiktig når man ferdes i Argentina, særlig som vestlig kvinne. Jeg ble imidlertid positivt overrasket over hvor trygg jeg kjente meg. Jeg har ingen ubehagelige opplevelser å melde om overhodet – selv om det skal nevnes at jeg fikk høre flere historier om feks. mobiltyveri. Så budskapet å ta med seg hjem er å ikke være naiv og å unngå visse områder på kveldstid, som feks. Boca-nabolaget.

Når det gjelder å komme seg rundt i byen finnes det mange alternativer. Sube-kortet brukes for å ta buss og undergrunn. Sykkel er veldig effektivt for å komme seg rundt og det er lagt opp mange sykkelfelt. Jeg kjøpte en brukt sykkel på market place på facebook, og det fungerte veldig fint for 5 måneder. Ellers har Cabify vært en trofast venn. Dette er en app tilsvarende Uber, og ettersom prisene er svært gunstige for oss som er vant til norske taxi-priser, ble det bestilt turer her stadig vekk.

Som storby skuffer Buenos Aires definitivt ikke når det kommer til hva den har å tilby! Det er massevis av treningssentre, løpegrupper, sosiale eventer, underholdning og ikke minst mat! Argentina er jo særlig kjent for kjøtt og Malbec-vin, men man kan virkelig finne alt mulig! Empanadas, is, bao buns, pizza, indisk, peruviansk... Fotball står sterkt i landet, og det er virklig å anbefale å skaffe seg billetter til en fotballkamp for å oppleve den eksentriske stemningen og folkefesten hver kamp utgjør. På den kulturelle siden prøve jeg ut både tangoklasse, tangoshow, mikroteater og trommeforestilling med Bombas del tiempo – alt veldig underholdene og gøy!

Bustad

Vi valgte AirBnb for å unngå å måtte opprette argentinsk bankkonto og binde oss til et visst antall måneder med leie. Prisen ble dermed litt høyere enn den kanskje ville vært om vi leide på annet vis, men det var veldig verdt det med tanke på hva vi fikk for tilsvarende månedsleie som i Bergen! Området vi bodde i lå mellom Palermo og Recoleta, begge nabolag som regnes som trygge å bo i. I tillegg befant vi oss i gangavstand fra begge sykehusene og det medisinske fakultetet, noe som var et stort pluss.

Sosialt miljø

Vi endte opp med flere gode venner i løpet av semesteret. Det var imidlertid mer opp til oss selv å oppsøke sosiale settinger enn det vi hadde sett for oss, ettersom vi ikke ble satt inn i en gruppe med andre utvekslingsstudenter slik som for eksempel i Erasmusprogrammene. Men som nevnt tidligere har byen masse å by på! Andre internasjonale studenter kan finnes feks på Mundolingos språkkafe, arrangementer i regi av BAIS (begge disse gruppene er på facebook), eller bare ved å snakke med folk man møter.

Det argentinske folket er generelt veldig imøtekommende, og de vi kom i snakk med for eksempel på klatresenteret inviterte fort med på middag eller en kopp mate. Også i gruppen medstudenter opplevde vi at majoriteten var oppriktig interesserte i å høre om hvor vi kom fra og i å tilby oss hjelp og støtte med hva enn det skulle være. Særlig de brasilske studentene viste stor forståelse, ettersom de selv var nye for spansken da de begynte det første året (det er veldig vanlig for brasilianere å ta hele utdanningen sin i Argentina). Denne åpenheten gjør at man lett kan få praktisert spansken, samt få innblikk i kulturelle opplevelser som feks mate, asado og uteksamineringsseremonier.

Vår 2016 - Profesjonsstudiet i psykologi

Førebuingar/praktiske tips

Jeg hadde tidlig bestemt for at jeg ønsket å dra til Argentina og Buenos Aires på utveksling. Det Psykologiske Fakultet har ingen avtaler med universitet i Argentina, så jeg bega meg ut på utfordringen om å søke og ordne utvekslingen alene. Jeg fikk gode tips fra en profesjonsstudent som tidligere hadde vært på utveksling der, og ble da spesielt anbefalt å gå på nettopp UBA, det offentlige universitetet. UBA er kjent for å ha best kvalitet rent faglig, både i Argentina og resten av Sør-Amerika, i tillegg til at det er universitetet ”den vanlige argentiner” går på som ikke har muligheten til å betale for et privat universitet.

Jeg fikk tidlig i prosessen kjenne på det som kom til å bli den største utfordringen, nemlig kommunikasjonen med universitetet. Argentina har en veldig avslappet holdning til tid, som mange ikke- europeiske land har. Dette gjelder ikke bare til avtaler med venner, men også de mer formelle ting som forelesninger, møter og svar på mail. Jeg startet tidlig, så mye som et år i forveien, å ta kontakt med universitetet for å forhøre meg om hva jeg trengte av papirer og spanskkunnskaper. Siden jeg startet tidlig, gjorde det lite at det ofte tok ukevis før de svarte. Derimot da frister og skolestart begynte å nærme seg, var det ikke alltid like lett å forholde seg til en administrasjon som ikke alltid svarer når en tidsstresset norsk student trenger det. Derimot var de veldig hyggelige, imøtekommende og forståelsesfulle da jeg først ankom Buenos Aires og var innom dem på kontoret.

Argentina har, som de fleste land, et tungvint system når det kommer til papirer om lovlig opphold. Studentvisum er noe man er nødt til å ha for å kunne studere ved UBA. Det var ikke mulig å ordne dette på forhånd fikk jeg beskjed av ambassaden i Norge, ved at du må ha en bostedsadresse og rulleblad fra Argentina, pluss en bekreftelse fra universitetet. Det var en lang prosess med å skaffe alle papirer, og gå innom de ulike kontorene som måtte til, men det gikk uten store problemer når alle papirene var på plass. Å få selve visumet tildelt tok derimot lang tid, hvor jeg fikk et midlertidig visum, som plutselig gikk ut. Heldigvis hadde jeg et vanlig turistvisum, og fikk studentvisumet mitt kort tid etter.
UBA har et eget dokument hvor de lister opp hva man trenger for å søke om visum, blant annet politiattest og fødselsattest fra Norge. Dette var noe jeg hadde brukt tid og penger på hjemme i Norge for å få oversatt, og trengte dem ikke i det hele tatt. Ifølge min saksbehandler var dette kun nødvendig ved opphold over 6 måneder. Derimot er jeg usikker på om det er verdt å gamble på å ikke ta det med, i alle fall undersøke grundig.
Det er også noe som kan nevnes at det kreves en del papirer til UBA som alt må oversettes profesjonelt. Dette ble ganske dyrt ved at tolkningstjenester i Norge ikke er det billigste.

UBA i sine offisielle papirer krever et bestått nivå B innen spansk kunnskaper. Jeg spurte tidlig med tanke på kurs om det var noe jeg kunne ta her hjemme i Norge, hvor av jeg fikk beskjed om at de ut ifra min kommunikasjon via mail tenkte det kom til å gå helt greit. Jeg hadde allerede et relativt høyt nivå i spansk, kunne lettvint snakke om hverdagslige ting. Jeg valgte å ta 4 uker med kurs sponset av Lånekassen, noe som er sterkt å anbefale. Argentinere, da spesielt ”porteños” fra Buenos Aires, har en veldig unik måte å snakke på som det trengs litt tid å sette seg inn i. Jeg vil faktisk ikke anbefale å vurdere studier ved UBA med mindre enn allerede har et høyt nivå i spansk. Det tas ikke spesielle hensyn til at man er fra Europa, utenom at du får bruke en ordbok. Det kan hende at det finnes ulikheter ved de ulike fakultetene, men det psykologiske fakultetet hadde lite utvekslingsstudenter fra ikke-spansktalende land og det ble ikke tatt noen særlige hensyn.

Undervisningsformer

Studiene og studiehverdagen var veldig spennende og ulik fra Bergen. Jeg tok for øvrig fagene ”Sosialpsykologi”, ”Mental og offentlig helse (fokus på Argentina)”, og ”Antropologiske problem i psykologien”. Det forventes mye lesing til hver uke, og UBA har et svært teoretisk fokus hvor man leser mye av litteraturen originalt (eksempel Freuds artikler oversatt til spansk) og færre annenhånds kilder. Å bruke en del tid på å lese var derfor viktig, ikke minst ved at det i alle fag holdes to eksamener i løpet av semesteret, hvor slutteksamen avhenger av karakteren på disse eksamenene. Poengene går fra 1 til 10, hvor under 4 betyr at det må tas igjen, og alt over 7 (på de begge eksamenene i faget) gjør at du kan slippe å ta en slutteksamen ved semesterslutt. Det er derfor korte og intensive semester som krever mye av studentene. Selv syntes jeg det var faglig veldig interessant, og fikk et veldig godt innblikk i en annen faglig tradisjon og med fokus på Argentinas helsesystem. Fagene var bygd opp med en felles forelesning med ca. 200 elever i uken, og et seminar i uken (ca 4 timer) med rundt 30 elever. Seminarene virket til å variere veldig etter hvilken professor en hadde, men jeg trivdes veldig godt med denne modellen. Det var gjennom seminarene lettere å bli kjent med andre studenter, som ellers hadde blitt vanskelig ved at det var lite fellesarealer på fakultetet hvor man kunne møtes eller tilfeldig treffe noen.
Ellers er Argentina og UBA veldig kjent for sine tunge vekt på psykoanalysen, og fagfolk introduserer seg ofte som ”freudianere” eller ”lakhanere”. Selv hadde jeg ingen fag innen psykoanalysen, men ved å se over listen av fag er det en overvekt av psykoanalyse, med mye vekt på Freud.

Fagleg utbyte og språk

Gjennom utveksling har jeg vokst faglig og språklig, og man knytter en helt spesiell relasjon til både studievenner og stedene man har vært. Jeg har også virkelig fått erfare hvor skummelt det kan være å komme til et nytt sted, spesielt i møte med et system og byråkrati som til tider kan virke overveldende. Jeg vil på det sterkeste anbefale utveksling alene, og til steder som kanskje ikke er de ”letteste”. En vokser mye på en slik opplevelse, og får erfaringer man ikke hadde fått hvis man reiste sammen i en gruppe gjennom et tett planlagt opplegg.

Universitetsområdet og byen

Alt i alt stortrivdes jeg på utveksling i Argentina. Tross mye frustrasjon over tunge system og lite punktlighet gikk det veldig greit. Det trengs at man ikke er lettskremt ved at det hele er stort og fremmed i starten, og ingen står og møter deg i døren. Når man først blir kjent med argentinerne er de en fryd, og de tar deg lett med på det meste. Buenos Aires er en by som aldri sover eller stopper, og har et eksepsjonelt tilbud på kulturfronten, og mang en café man bør gå innom. Det er en massiv by, og trafikken er ingen lett sak, men så lenge man smører seg med tålmodighet er det ingen problem. Det er ellers en veldig internasjonal by med mye utlendinger, spesielt de mer sentrale bydelene. Det er en by med økende fattigdom og folk som bor på gata, men dette mer i utkanten av bykjernen. Jeg og de jeg kjenner opplevde ingen ubehageligheter med tanke på kriminalitet, men som enhver storby bør man passe seg noe.
Ellers er Buenos Aires er en by som det er rett å reise ut ifra om det er til Brasil, Uruguay eller hvor enn det skulle være. Resten av landet har også mye å by på av kultur og landskap.

Argentina har også en veldig spennende, men turbulent, politisk historie. Det hadde akkurat vært regjeringsskifte da jeg dro ned, så semesteret bar mye preg av endringer. Dette i form av store demonstrasjoner nesten hver uke, stigende priser, streik på universitetet med mer. Det gikk heldigvis greit for seg, og streikene gikk ikke så langt at studiene ikke kunne fullføres.