To grader oppvarming kan gi tørke rundt Middelhavet

Middelhavsområdet er sårbart for tørke. Det bor svært mange mennesker her, og området får nesten bare regn om vinteren. I sommerperioden er landene rundt Middelhavet avhengige av regnet som faller om vinteren.

En ny studie ledet av Camille Li, professor ved Geofysisk institutt UiB og Bjerknessenteret, viser at to grader oppvarming gir store utslag for Middelhavsområdet. Modellstudien som undersøker global oppvarming på 1,5 og to grader i forhold til førindustriell tid, viser resultatene at det særlig er ved to graders oppvarming at det kan gi store konsekvenser for Middelhavsområdet.

– Jeg er overrasket over at vi får såpass tydelige signaler. Vi ser på tiårige perioder og sannsynligheten for ekstremt tørre tiår øker mye. Under 1,5 graders oppvarming ser vi ikke denne tendensen like tydelig, sier Li.

Det kommer likevel til å være variasjoner med både tiår og vintre med nedbør, men sannsynligheten for ekstremt tørre tiår er fem ganger så stor som i dag.

Vått i Nord-Europa, tørt i Sør-Europa

En av hovedkonklusjonene i den forrige rapporten fra FNs klimapanel er at våte områder blir våtere, og tørre områder blir tørrere. Denne konklusjonen bygger på tilstander der den globale temperaturen har steget mer enn to grader.

I den nye studien har Li og kollegaene sett på det de kaller svak oppvarming og hvordan «våtere blir våtere» og «tørrere blir tørrere» slår ut for en verden som er 1,5 grader og to grader varmere enn midten av 1800 tallet. Fra dagens temperaturer betyr det en oppvarming på 0,7 og 1,2 grader.

For Nord-Europa blir det våtere i begge temperatursituasjonene. Når jorden varmes opp, forsterkes den hydrologiske syklusen siden varmere luft kan holde på mer fuktighet. Nord-Europa er allerede en våt region, på grunn av stormbanene som sender mye nedbør over Nord-Atlanteren.

Tilleggseffekt: Forlenging av stormbaner

I en to grader varmere verden gjør en ny effekt seg gjeldene, som kommer i tillegg til den generelle «våt blir våtere»-situasjonen over Nord-Europa.

Modellsimuleringene viser nemlig at stormbanene over Nord-Atlanteren forlenger seg ved to grader oppvarming. Det betyr at stormene og med dem regnet, ikke dør ut over havet men går hele veien til landområdene i Nord-Europa.

Modellstudiet har undersøkt global oppvarming på 1,5 grader og to grader, slik det er nedfelt i Parisavtalen og som de aller fleste land har sluttet opp om. I Parisavtalen blir også FNs klimapanel oppfordret til å levere en spesialrapport på hvordan verdens klima vil kunne oppføre seg under disse temperatursituasjonene. Rapporten kommer senere i år, dette modellstudiet er resultat i et av flere forskningsprosjekter som ble satt i gang i den anledningen. 

I studiet har forskerne sett på breddegradene mellom tropene og polområdene, det vi kaller midlere breddegrader. Det er særlig Middelhavsområdet der Sahara kryper nordover, med et våtere Nord-Europa som utpeker seg.

Også vestkysten av Nord-Amerika og vil bli våtere i en varmere verden, noe som blir knyttet til en forsterkning av vestavindsbeltet over det nordlige Stillehavet.

Referanse: 

Li, C., Michel, C., Seland Graff, L., Bethke, I., Zappa, G., Bracegirdle, T. J., Fischer, E., Harvey, B. J., Iversen, T., King, M. P., Krishnan, H., Lierhammer, L., Mitchell, D., Scinocca, J., Shiogama, H., Stone, D. A., and Wettstein, J. J.: Midlatitude atmospheric circulation responses under 1.5 and 2.0 °C warming and implications for regional impacts, Earth Syst. Dynam., 9, 359-382,  https://doi.org/10.5194/esd-9-359-2018, 2018

Denne saken er også publisert på Bjerknessenteret for klimaforskning sine nettsider.