Mohn-millioner til ny forskningslab for ernæring

Mohn ernæringsforskningslaboratorium (Mohn Nutrition Research Lab) etableres 1. juni 2018 og er et samarbeid mellom Bergens forskningsstiftelse (BFS), Universitetet i Bergen (UiB) og Haukeland Universitetssjukehus (HUS). BFS bidrar med over 28 millioner kroner, fra Trond Mohn, over fem år. Samtidig bidrar UiB med nær 33 millioner, og HUS med 6,5 millioner kroner.

– Vi skal forske på både fedme og underernæring og finne ut hvordan dette kan behandles på best mulig måte, sier professor Jutta Dierkes, ved Klinisk institutt 1, som skal lede det nye laboratoriet.

Hun peker på at overvekt og fedme er et stadig økende problem i Vesten. Ifølge befolkningsstudier i Norge (HUNT 1-3) har antallet overvektige økt for hvert tiår i løpet av de siste 30 årene. Over halvparten av voksne nordmenn er overvektige (BMI over 25) og en av fem har fedme (BMI over 30). Fedme er ikke bare en sykdomstilstand i seg selv, men er forbundet med økt risiko for andre sykdommer som diabetes, hjerte-karsykdommer og kreft.

Samler forskningsmiljøer

Det nye ernæringslaboratoriet, skal organiseres under UiBs Senter for ernæring vil representere en betydelig styrking av ernæringsforskningen i Bergen.

– Ved universitetet har vi forskningsbasert undervisning, og det er viktig å samle de gode forskningsmiljøene innen ernæring, sier Dierkes.

Ifølge professor Gunnar Mellgren ved Klinisk institutt 2, har Bergen allerede et sterkt laboratoriefaglig miljø som har bidratt til god ernæringsforskning ved Det medisinske fakultet og ved Haukeland Universitetssykehus. Mellgren er både nestleder ved Mohns ernæringsforskningslab og leder for Laboratorieklinikken ved Haukeland Universitetssykehus,

­– Den nye satsningen, som vi er veldig glad for å få, vil hjelpe miljøet fremover slik at vi blir enda bedre, sier Mellgren.

Mellgren peker på at det nye laboratoriet skal fokusere på tre områder:

• En epidemiologisk del, som tar utgangspunkt i innsamlede data og biobankprøver fra ulike studier som ledes av professor Ottar Nygård, ved Klinisk institutt 2.
• En laboratoriedel hvor man skal forske på mekanismene knyttet til fedme og feilernæring som ledes av professor Gunnar Mellgren.
• En klinisk del hvor man skal gjøre intervensjonsstudier med deltakere/pasienter som får ulike typer diett , og som ledes av professor Jutta Dierkes.

Studerer det farlige magefettet

Senter for ernæring har allerede satt i gang intervensjonsstudien CARBFUNC, som ledes av førsteamanuensis Simon E Nitter Dankel ved Klinisk institutt 2.

I løpet av tre måneder har prosjektet rekruttert 150 overvektige kvinner og menn mellom 20 og 55 år. Disse har blitt delt opp i tre grupper som får ulik mengde og type karbohydrater i kostholdet i to år.

– Hovedmålet er å finne ut hvordan karbohydratene i kostholdet påvirker magefettet. Dette fordi magefettet har en sterk kobling til hjerte-karsykdommer, diabetes og kreft.

Dersom studien gir ny informasjon om hvilket kosthold som gir best effekt over tid på magefettet, så er det mulig å tilpasse dietten etter det.

– I stor grad er det genetisk hvor fettet lagrer seg på kroppen, men vi har også sett at ulike typer kosthold lagrer fett på forskjellige steder på kroppen, sier Simon E Nitter Dankel.