Kroppens egne celler kan kurere diabetes i fremtiden

Diabetes skyldes at insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen ikke er i stand til å produsere insulin, som er nødvendig for å regulere blodsukkernivået. Diabetespasienter er derfor nødt til å tilføre kroppen insulin.

UiB-forskere har samarbeidet med utenlandske forskere og funnet ut at naboceller fra bukspyttkjertelen, som produserer glukagon, kan endre seg og overta jobben til manglende eller skadede insulinproduserende celler.  

– Dette kan være starten på en helt ny behandlingsform i fremtiden, hvor man kanskje slipper å tilføre kroppen insulin, sier postdoktor Luiza Ghila, ved Raeder Reseach Lab, Klinisk institutt 2. 

Resultatene er publisert i Nature Cell Biology.

Celler kan forandre seg

Forskerne så at det var langt fra alle nabocellene som endret funksjon og begynte å produsere insulin, kun rundt 2 prosent. Likevel er forskerne optimistiske. 

For første gang i historien klarte de å beskrive mekanismene som gjør at cellene bevarer sin identitet. Dette er ikke en passiv, men en aktiv prosess, som skyldes signaler fra nabocellene.  Ved å bruke et medisinsk stoff som påvirker signalstoffene, så klarte forskerne å øke antall insulinproduserende celler med 5 prosent mot 2, i dyreforsøk.

– Dersom vi klarer å forstå mekanismene bak cellenes fleksibilitet på en enda bedre måte, så kan vi kanskje få enda flere celler til å endre funksjon og begynne å produsere insulin, sier Ghila.

Mulig ny behandling for celledød

Men det er ikke bare en mulig fremtidig behandling av  diabetes forskerne ser for seg med den nye cellekunnskapen.

– Evnen som spesialiserte celler har til å endre sin funksjon, kan være en avgjørende oppdagelse i å behandle andre sykdommer som skyldes celledød, som Alzheimers sykdom og hjerteinfarkt, sier Luiza Ghila.