Musikkterapi som integrering

– Musikken hjalp meg til å lære meg norsk, fullføre skolen og raskere bli en del av det norske samfunnet, sier Shervan Khalil.

19-åringen har nettopp steget ned fra scenen til stående applaus, etter å ha sunget selvskrevne sanger for deltakerne på Migrasjonskonferansen 2020, i regi av Universitetet i Bergen.

For fem år siden kom Khalil, som 14-åring, til Norge som enslig flyktning fra Syria. Han forsto ikke et ord av det som ble sagt og visste ingenting om landet. I dag snakker han flytende norsk og er i ferd med å få sitt gjennombrudd som popartist. Han har allerede rukket å bli et forbilde for mange ungdommer.

Musikk som integrering
Men det var ikke gitt at det skulle gå slik. Som mange andre flyktninger, ble han først bosatt på et asylmottak, uten særlig tilbud for de unge. I tillegg lå mottaket på et avsidesliggende sted i Nord-Norge. Det var mørkt, kaldt og minimale utsikter til å integrere seg i det norske samfunnet. Det var først da Khalil flyttet til Bergen og tilfeldigvis ble med i prosjektet Kom nærmere at ting snudde til hans fordel.

– I prosjektet fant jeg raskt en plass hvor det var bruk for meg, gjennom sang og musikk. Allerede første dagen ble jeg lokket opp på scenen. Jeg tok en kurdisk sang, fordi jeg ikke kunne en eneste norsk en, sier Khalil og ler.

Prosjektet Kom nærmere handler om grunnleggende tryggingsarbeid, ikke bare for flykninger, men også for barn og ungdom innen psykisk helse, gjennom kulturaktiviteter og musikk.

– Deltakerne får både anledning til å høre på og snakke om musikk, eller å spille og lage egne sanger, sammen med musikkterapeuter, sier musikkterapeut og førsteamanuensis Viggo Krüger ved Griegakademiet, Universitetet i Bergen.

Utrygge barn lærer mindre

Krüger leder Griegakademiets senter for musikkterapiforsking (GAMUT), samt Kom nærmere. Han har vært musikkterapeut i 20 år, og er særlig opptatt av hvordan musikk skaper relasjoner og trygghet som forutsetninger for læring. Forskning viser at utrygge barn ikke lærer ikke raskt som andre.

– Dersom man er urolig, utrygg og traumatisert, så er det mye vanskeligere å konsentrere seg på skolen, lære seg et språk og det er mye vanskeligere å få innpass i en vennegjeng, sier Krüger.

– Det kan dessverre være starten på at man havner ut på gale veier og i verste fall ende opp i kriminalitet og rusmisbruk.

Ingen tryllestav

Krüger sier at musikkterapi i stor grad handler om å være sammen og gjøre noe sosialt. I tillegg er det noe helt eget med musikk, som gjør at man får et spesielt samhold og samtidig som man utvikler sine evner.

– Det er ikke slik at musikkterapeuten kommer med en tryllestav. Musikken er allerede tilstede i ungdommers liv som en ressurs. Under normale omstendigheter, så bruker alle musikk.

– Men dersom man er innlagt på et sykehus, havner på en institusjon eller kommer som flyktning, så glemmer man ofte at musikk er en ressurs. Derfor er det viktig å friske dette opp igjen.

Krüger sier selv at han nok ikke hadde kommet gjennom ungdomskolen, hvis det ikke hadde vært for musikklærere som heiet han frem og lot han og vennene hans få bruke skolens øvingslokale på fritiden.

Khalil nikker og sier at han føler seg hjemme i det Krüger sier.

– Det var musikkgleden som gjorde at jeg taklet de vonde tankene som flyktning. Bare det å høre mye på musikk på vei til og fra skolen ga meg nok glede og motivasjon til å takle både den og hverdagen ellers, sier han.

Gjenforent

I 2017 søkte Khalil familiegjenforening, bare 17 år gammel. Kun et par måneder etter søknaden ble levert, var hans nærmeste famille tilstede på en av hans konserter, som nordmenn.

– Det hadde aldri skjedd uten musikkterapi og prosjektet «Kom nærmere, sier Khalil, før han blir avbrutt av en relativt moden konferansedeltaker, som spør etter autografen til ungene sine. Hun får både hilsen og selfie med seg fra Migrasjonskonferansen 2020.