Home
Faculty of Medicine

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Nyhet

Oppretter senter for forskning på antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens vil i fremtiden være en av verdens største helseutfordringer. Nå har forskere i Bergen gått sammen for å opprette et senter for forskning på resistensutvikling.

Gutt, ca 7 år får sårstell pga skrubbsår på albuen. Lyseblå genser på gutten, lyst hår
Antibiotikaresistens vil kunne gjøre det farlig å også få små sår.
Photo:
Colourbox

Main content

Multiresistente bakterier er bakterier som ikke kan drepes ved hjelp av vanlige legemidler som penicillin og antibiotika, fordi de har endret egenskaper til en versjon som overlever disse behandlingene. I fremtiden kan det bli et stort problem for oss, fordi det innebærer at vi ikke kan behandle infeksjoner med de midlene vi har til rådighet.

Man kobler resistensutvikling til høy bruk av antibiotika, både i landbruket og på sykehus.

I Norge er man mye mer forsiktig med bruk av antibiotika enn i mange andre land, men økt bruk av antibiotika også på norske sykehus, eller i industrien, er bekymringsfull. 

Ved det nyopprettede «Vestnorsk senter for antimikrobiell resistens», skal forskerne undersøke dette:

– Ideen bak senteret er at forskning på antibiotikaresistens i stor grad har vært drevet av medisinere og biologer. Vi ønsker å koble kunnskap fra samfunnsvitenskapene, informatikk og matematikk med medisinsk kunnskap for å finne ut mer om hvordan og hvorfor resistens spres, forteller professor i infeksjonsmedisin, sier professor i infeksjonsmedisin, Nina Langeland, som leder senteret

Tverrfaglig resistensforskning

Langeland er spesielt bekymret for bruken av såkalt bredspekret antibiotika. Bredspekret antibiotika dreper langt flere typer av bakterier enn den smalspekrete varianten. Den bredspekrete brukes gjerne før man har fått slått fast endelig diagnose, og norske myndigheter ønsker å redusere bruken av disse. 

– Det er stor forskjell på antibiotikabruken på norske sykehus, og den kan ikke bare forklares med ulike pasientgrupper, forteller Langeland.

Ønsket for senteret, som heter CAMRIA (Combatting Anti-Microbial Resistance with Interdisciplinary Approaches) på engelsk, er å gå tverrfaglig til verks for å undersøke fenomenene resistensutvikling og antibiotikabruk:

– Visjonen for senteret er å engasjere forskere på tvers av disipliner og å bruke hele befolkningen på Vestlandet for å finne ut hvordan resistens spres, og hvordan man kan få helsepersonell, politikere og befolkning til å gå sammen til å redusere unødvendig antibiotikabruk.

Ønsker å studere folks meninger om antibiotika

Også folks holdninger til antibiotikabruk skal inkluderes i forskningen til senteret:

– Regjeringen har hatt et tydelig mål om reduksjon av antibiotika i Norge. Jeg synes det er viktig å forske på begrunnelser for dette, hvilke holdninger politikere og folk flest har til antibiotikabruk i samfunnet og til seg selv. Jeg synes derfor det er utrolig spennende å ha med Medborgerpanelet i forskergruppen, forteller Langeland.

Resistensutvikling og pandemi

Under COVID-19-pandemiens utbrudd i Europa i mars 2020, var det mange som forklarte de høye dødstallene i Italia med tilstedeværelsen av multiresistente bakter.

Om det er en sammenheng her, gjenstår å finne svar på, men ifølge prodekan for forskning Marit Bakke, ved Det medisinske fakultet, viser det at man bør være spesielt årvåken:

– Det siste året har virkelig vist oss at forskning er viktig for å begrense skadeomfanget av mikroorganismer.  Opprettelsen av CAMRIA er en viktig milepæl for forskning på antimikrobiell resistens og for samarbeid på tvers av fagmiljøer i Bergen og Stavanger.

Hun trekker fram at det tverrfaglige samarbeidet vil bli en styrke for forskningsmiljøene og kunnskapsproduksjonen på feltet, og også bli en naturlig samarbeidspartner med Pandemisenteret som nylig er etablert ved UiB.

– Vi er stolte av å bidra

Senteret er finansiert av Trond Mohn stiftelse. Ifølge daglig leder Sveinung Hole er dette en satsing helt i stiftelsens ånd:

– Her adresseres en nasjonal, ja til og med global utfordring, på en tverrfaglig måte med institusjoner som involverer kompetansebygging og samarbeid over store deler av Vestlandet. For stiftelsen er også CAMRIA med å komplettere vårt nasjonale program mot anitibiotikaresistens som er stiftelsens største satsing noensinne. CAMRIA vil også inngå i et felles prosjekt for å fremme samarbeid og synergier mellom satsingene. Vi er stolte over å være med å bidra til realisering av CAMRIA, forteller han.