Jodmangel hos veganere
Forskning fra Senter for ernæring, Klinisk institutt 1, viser ernæringsstatus blant veganere og omnivore. Jodmangel utpeker seg, særlig blant veganerne.
Main content
– Hva skjer med stoffskiftet vårt når vi slutter å spise mat med animalsk opprinnelse? Har veganere dårligere vitaminstatus, eller er det bare skremselspropaganda? spør Cornelia Weikert i Bundesinstitut für Risikobewertung.
Hun har sammen med blant andre Jutta Dierkes ved Senter for ernæring, Klinisk institutt 1, undersøkt ernæringsstatusen hos til sammen 72 tyskere, hvorav halvparten er veganere og resten er såkalt «omnivore», det vil si «altetende».
Bakgrunnen er at i Tyskland, som i Norge, er det flere og flere som velger å leve vegansk. Samtidig så vet man ikke nok om denne livsstilen, og om den har noen helsemessige fordeler eller ulemper.
Forskerne spurte deltagerne om hva de spiser, om de hadde tatt noe kosttilskudd de siste fire ukene, og målte nivået deres av ulike vitaminer og næringsstoffer gjennom blodprøver.
Nesten alle veganerne, og en tredjedel av de omnivore, hadde tatt kosttilskudd de siste fire ukene. Næringsinntaket deres var ganske likt, men inntaket av næringsstoffer varierte.
– Mest markant var inntaket av jod: Nesten en tredjedel av veganerne hadde en jodstatus som var lavere enn det WHO anbefaler som en nedre grenseverdi, forteller Weikert.
Melkeprodukter og prosessert kjøtt inneholder jod
Jodmangel gir lavt stoffskifte, og kan gi struma. For gravide kan jodmangel føre til skader hos fosteret. Det påpekes i studien, at nesten alle deltagerne, både veganere og omnivore, får i seg for lite jod:
– Ifølge våre data hadde hoveddelen av deltagerne jodmangel, men i gruppen med veganere, hadde nesten alle det. De hadde i tillegg betraktelig lavere jodstatus enn den omnivore gruppen, sier Weikert.
Weikert sier det kan skyldes at hovedkildene til jod i et normalt kosthold er melkeprodukter, og prosessert kjøtt smaksatt med jodberiket salt.
Veganere mer sårbare for ernæringsfeil
Tyske Weikert var førsteforfatter i studien, mens UiB-forskerne har blant annet bidratt med planlegging av studien og tolkning av funnene.
– I Tyskland er vegansk kosthold enda mer populært, enn i Norge, men vegansk kosthold har blitt populært også i Norge, ikke minst ut fra mulig helsegevinst, dyrevelferd og bærekrafthensyn, sier medforfatter og professor Jutta Dierkes ved Senter for ernæring, Klinisk institutt 1.
Hun peker på at det faktum at veganere er avhengig av å få i seg kosttilskudd, gjør de mer sårbare for feilernæring. Jod er et mineral som ifølge henne lenge vært «ute av radaren», og mange kosttilskuddspakker inneholder dermed ikke dette mineralet. Det samme gjelder andre stoffer som selen og zink:
– For jod gjelder det også at man kan få for mye. Det innebærer at man si at man trenger god kunnskap om riktig sammensetning og bruk av kosttilskudd, understreker Dierkes.
Weikert mener at studien viser at særlig veganere kan ha nytte av å rådføre seg med profesjonelle:
– Generelt så skaper man en større risiko for feilernæring når man utelukker noen typer av matvarer fra kosten sin. De som vurderer en vegansk livsstil må dermed sørge for å være godt informert, og gjerne konsultere en ernæringsfysiolog, foreslår hun.
Både fordeler og ulemper med vegansk kosthold
Rent ernæringsmessig var det både fordeler og ulemper med begge kostholdene:
– Veganere hadde lavere kolesterol (bade LDL-kolesterol og totalt kolesterol). De fikk også I seg betydelig mer vitamin C, E og K, i tillegg til folat og mer fiber. De omnivore hadde noe sunnere verdier av vitamin B2, B3, D og sink, sier Weikert.
Undersøkelsene viste også at de fleste veganere hadde fått med seg at de trenger tilskudd av vitamin B12, og nivået av dette vitaminet, samt av jern, var nokså likt i disse to gruppene.
– Best med noe animalsk
Studien er gjort på en relativt liten gruppe tyskere bosatt i Berlin, i alderen 30 – 60 år. Siden studien er så liten og lokal, så er Weikert klar på at den ikke er overførbar til alle tyskere:
– Likevel, den gir oss noen indikasjoner på hvor i kostholdet man bør ta grep. Flere og større studier kreves for å gi bedre svar på hva som er helsefordelene – og ulempene, med en vegansk livsstil, sier Weikert.
– Den optimale løsningen er kanskje et kosthold som inneholder moderate mengder animalske matvarer, men hvor de ikke utelukkes helt, foreslår Dierkes.
Lenke til artikkel: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33161940/