Ny oppdagelse kan gi viktige svar om delirium
Mange sykehuspasienter opplever en akutt forverringstilstand mens de ligger på sykehus kalt delirium. Nå kan banebrytende forskning fra UiB og UiO være med på å gi svar på hvorfor så mange som 1 av 5 innlagte opplever dette.
Main content
UiB-forsker og lege ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lasse Melvær Giil, er sisteforfatter på en nylig publisert forskningsartikkel som ble publisert i tidsskriftet Journal of Clinical Investigation. Artikkelen er et samarbeid med forskere fra Oslo Delirium Research Group ved Universitetet i Oslo, ledet av professor Leiv Otto Wathne.
Studien viser at personer som opplever delirium har høye nivåer av kinolinsyre i ryggmargsvæsken. Dette er et enestående funn som kan være med på å forklare hvorfor noen personer får delirium, og et viktig bidrag til utviklingen av medisiner i behandling av tilstanden.
Forskerne fant at kinolinsyre-innholdet i ryggmargsvæsken var sterkt knyttet til delirium hos hoftebruddspasienter. Studien er basert på et forskningsprosjekt som siden 2009 har pågått ved flere norske sykehus hvor en har samlet inn spinalvæske fra hoftebruddpasienter.
– Det er ingen som tidligere har kunnet påvise en så tydelig sammenheng, sier Lasse Melvær Giil.
Skremmende hallusinasjoner
Delirium rammer én av fem sykehuspasienter og oppleves nesten alltid svært skremmende for dem som rammes.
– Pasienter kan for eksempel tro at en sykepleier som skal ta blodprøve egentlig er et spøkelse som skal drepe dem med et sverd. Pasientene stritter derfor naturlig nok mot behandling, forklarer Melvær Giil.
I tillegg til at delirium er en utfordring i løpet av den akutte innleggelsen, er det knyttet til senkomplikasjoner som økt dødelighet og demens. Til tross for at tilstanden er både utbredt og alvorlig, har det vært overraskende lite forsket på. Den har imidlertid fått mer oppmerksomhet de siste årene ettersom tilstanden er vanlig ved covid-19.
Håper å utvikle en medisin
Gjennom forskning har man funnet ut at delirium oppstår ved akutt sykdom i kroppen, men at det er hjernen som rammes. Via vanlige blodprøver og undersøkelser av ryggmargsvæsken (også kalt cerebrospinalvæske), kan man studere kjemiske endringer som oppstår i hjernen ved akutt sykdom. Syren som trenger inn i hjernen er giftig for hjernecellene og påvirker en reseptor som er viktig for kognisjon og psykose-lidelser.
Nå håper forskerne at de nye funnene kan være et viktig bidrag i utviklingen av en mulig medisin mot delirium. Dette finnes ikke per i dag.
– Det finnes legemidler som kan blokkere denne prosessen, men disse må først prøves ut i kliniske studier, påpeker Melvær Giil.
Forskningsartikkel: JCI - Cerebrospinal fluid quinolinic acid is strongly associated with delirium and mortality in hip fracture patients Innslag på NRK Dagsrevyen: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202211/NNFA03112722/avspiller Innslag i NRK Vestland (radio): https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-sogn-og-fjordane/sesong/202212/DKSF02023622?fbclid=IwAR3QfVk_HozMa3XhuiM4b5ghJJiRs4oVPo3I94upJdXB8bvHff3OoKomzMM#t=1h35m2s Dagens Medisin: Norske forskere med funn om delirium |
Fakta
- Målet med studien har vært å forstå hva som skjer i hjernen ved delirium gjennom analyse av spinalvæsker og blodprøver av pasienter med og uten delirium
- Prosjektet er et samarbeid mellom UiB, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet i Oslo, og BeVital AS. Pasienter er inkludert på Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Vestre Viken og Diakonhjemmet. Målinger og analyser har i stor grad foregått i Bergen.
- Forskningen er finansiert av Nasjonalforeningen for folkehelsen og Helse Sør-Øst.
