Mors fysiske aktivitet påvirker barnet tidlig i svangerskapet

"Plommesekken" er en liten "sekk" som dannes parallelt med fosteret, eller embryoet, de første ukene i livmoren. Nyere forskning har vist at den har en kritisk funksjon for embryoets utvikling. I denne perioden, før morkaken dannes, forsyner den blant annet embryoet med næring.

Fordi det er så viktig har organet fått stor oppmerksomhet blant de som forsker på livet i magen de første ukene. Forsker og gynekolog Alexander Vietheer ved Klinisk institutt 2 har i en tidligere studie sett at blant annet mors søvn påvirker plommesekken. I sin siste studie har han med gruppen sin sett på mors fysiske aktivitet:

– Fra før av vet vi at fysisk aktivitet påvirker en rekke fysiologiske prosesser i kroppen, og at økt fysisk aktivitet blant annet er knyttet til lavere risiko for svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes. Derfor var det nærliggende å undersøke hvilken effekt det har på plommesekken, sier forskeren om bakgrunnen for studien.

Målte mors fysiske aktivitet og plommesekkens størrelse

De rekrutterte friske kvinner til studien gjennom kampanjer i sosiale medier. Totalt deltok over 400 kvinner i studien, hvorav 190 faktisk ble gravide og ble med i hele studien.

Kvinnenes aktivitetsnivå ble målt med en såkalt aktigraf, et apparat som måler aktivitet og aktivitetens intensitet hele døgnet gjennom. Plommesekkens størrelse ble målt med innvendig ultralyd i uke sju og ti av svangerskapet.

– Plommesekkens størrelse øker gjennom svangerskapet frem til tiende uke, før den begynner etter hvert begynner å krympe igjen og mister sin funksjon. Antakelsen er at plommesekken vokser seg større for å trekke til seg mer næring, om næringsgrunnlaget i livmoren endrer seg, forklarer Vietheer.

Påvirker gutter og jenter ulikt

Sett under ett så ble imidlertid ikke plommesekkens størrelse påvirket av morens fysiske aktivitet. Da de gikk mer inn i dataene, og undersøkte utviklingen dens på ulike tidspunkt i svangerskapet og skilte mellom plommesekkene til jente- og gutteembryoer, så de en sammenheng:

Gutteembryoene hadde større plommesekk i uke sju om mødrene var veldig aktive, mens slik var det ikke hos jentene. I uke ti så var situasjonen motsatt:

– Når vi skilte mellom kjønnene og i målingene de ulike tidspunktene av svangerskapet, fikk vi bekreftet vår hypotese om at fysisk aktivitet påvirker plommesekkens størrelse, og dermed også altså embryoets utvikling, sier Vietheer.

De så også at påvirkningen var lineær, det vil si at dess mer fysisk aktiv moren var, dess større var plommesekken. Innvirkningen på størrelsen i plommesekken kom imidlertid senere hos jentene enn hos guttene.

Kan fysisk aktivitet i svangerskapet påvirke barnas fremtidige helse?

I fagfeltet som Vietheer jobber i så er man opptatt av hvilken betydning det tidlige livet i livmoren har på barnets fremtidige helse. I og med at alle kvinnene i undersøkelsen var friske, og at fysisk aktivitet regnes som å være sunt for alle, regner man med at de forskjellene man så mellom gutte- og jenteembryoene bare er rent fysiologiske:

– Det kan likevel innebære at det har skjedd epigenetisk forandringer også, men det står igjen å finne ut av, sier forskeren og legger til at de har fulgt fostrene hele svangerskapet og har tatt blodprøver av barna etter fødselen for å forfølge disse spørsmålene videre.

Viktig å ha "kjønnsbrillene" på

Hvorfor ser man denne forskjellen mellom kjønnene så tidlig i svangerskapet? Vietheer tror noe av forklaringen til sammenhengene de så, ligger nettopp i kromosomene.

– Det vi vet fra tidligere forskning er at jenteembryoer bruker mye tid og energi på å inaktivere det andre x-kromosomet. Det er ikke nødvendig hos gutteembryoene, og dermed ser vi kanskje denne tidsforskjellen i reaksjonsmønsteret, foreslår forskeren.

Fra før av vet man også at guttefostre er mer mottagelige for skademekanismer, og mer sårbare i svangerskapet. Vietheer sier at dette viser hvor viktig det er å ha «kjønnsbrillene» på, når man forsker innen medisin, blant annet:

– Hadde vi ikke skilt mellom jente- og gutteembryoene, og sett på de ulike tidsvinduene, hadde vi ikke funnet noen sammenheng. Dette er det viktig å være klar over, for eksempel når man skal vurdere miljøeffekter eller sikkerheten av ulike medikamenter: At det kan virke ulikt på de kjønnene på ulike tidspunkt, sier Vietheer.

Studien er publisert i Nature, og kan leses her: https://www.nature.com/articles/s41598-023-47536-4