Menn med leddgikt får flere barn

Inflammatorisk leddsykdom omfatter leddgikt og spondyloartritt (tidligere kalt Becherews sykdom). Om lag én prosent av Norges befolkning er rammet, og omtrent 40 prosent av disse er menn.

Leddgikt gir hovne, vonde og stive ledd, mens spondyloartritt rammer ledd i bekkenet og ryggen. Felles for dem er at de er kroniske og kan føre til redusert funksjon og livsutfoldelse. Heldigvis finnes det nå gode medisiner, og flertallet av pasientene kan leve tilnærmet normalt.

Fra før av er det imidlertid kjent at kvinner med leddgikt får færre barn enn de uten leddgikt. Gudrun David Sigmo ved Stavanger Universitetssykehus har sammen med sin forskergruppe, inkludert hovedveileder Bjørg-Tilde Svanes Fevang ved Klinisk institutt 2 ønsket å undersøke om dette er tilfellet for menn også:

– I klinikken får vi ofte spørsmål fra menn med leddgikt eller spondyloartritt som uroer seg for om sykdommen vil ha noe å si for deres muligheter til å få barn. Her så vi at det var et kunnskapshull som trengte å fylles, sier Fevang om bakgrunnen for prosjektet.

Færre barnløse

Sigmo og Fevang har sett på data fra tre ulike registre i Norge: NorArtritt-registeret, som samler data om pasienter med kroniske artrittsykdommer i Norge, Medisinsk fødselsregister og Folkeregisteret.

Til sammen undersøkte de data fra om lag 11 000 menn med leddgikt og fem ganger så mange kontroller, altså menn uten revmatisk sykdom.

De ble overrasket over funnene. Det viste seg at de som har leddgikt, i snitt får flere barn enn de uten den kroniske lidelsen.

– Det skyldes først og fremst at det er færre barnløse i gruppen med menn med leddgikt eller spondyloartritt, sammenlignet med kontrollgruppen, forklarer Sigmo.

Trenger ikke uroe seg for barnløshet som følge av revmatiske sykdommer

Kontrollene tilsvarer pasientene, både når det gjelder bostedsfylke og alder. De så også på om det gjorde noe utslag når mennene fikk diagnosen.

I en mindre, tidligere studie har man sett at menn som får diagnosen i det man kaller «topp fertil alder» får færre barn. Sånn var det ikke i denne store norske studien. De som fikk flest barn sammenlignet med kontrollgruppen var nemlig menn i trettiårene og aller størst utslag var det for menn som fikk diagnosen i trettiårene, diagnostisert etter år 2000.

Forskerne kan per dags dato kun spekulere i hva som er grunnen til disse funnene. De lurer blant annet på om det kan være en bakenforliggende årsak, som både fører til sykdommene og økt fruktbarhet. Det er heller ikke helt utelukket at det kan være andre, sosiale forhold som fører til dette. Uansett årsak, innebærer funnet at klinikerne kan berolige sine mannlige pasienter:

– Mannlige pasienter med revmatisk leddsykdom trenger ikke å frykte at lidelsen reduserer sjansene deres til å bli fedre, konkluderer Sigmo.  

Referanse: https://ard.bmj.com/content/early/2024/01/02/ard-2023-224998.abstract

Artikkelen er også omtalt i Forskning.no.