Forskergruppe

Forskergruppen Nordisk litteratur

Forskergruppen Nordisk litteratur samler litteraturforskere fra Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Norsk lærerakademi. Deltakerne har prosjekter om skandinaviske forfatterskap, arbeider med tematikker som omhandles i nordisk litteratur, og/eller beskjeftiger seg med teoretiske spørsmål som er relevante for en utforskning av nordisk litteratur.

Forskergruppen har nettopp hørt på Jørgen Sejersteds innlegg om europeisk og nordisk lyrikk som hyller “Den døende gallieren”. Statuen finnes på Romas Kapitolmuseet. Bilder fra reisen til Roma September 2023.

Photo:

Anna Bohlin

Main content

Materialet vi samler oss om strekker seg historisk fra 1700-tallet til i dag, og inneholder bade kanoniske verk, samtidslitteratur og beslektede tekster som litteraturhistorieskriving, litteraturkritikk, essays, brev og taler.

Målet for forskergruppen er å løfte frem den enkelte forskerens individuelle prosjekt, og sikre kvaliteten av det gjennom diskusjoner og felles tekstlesning.

Metodisk arbeider gruppen på to kompletterende måter:

Vi har minst én samling i året om et felles tema som belyses med bakgrunn i den enkelte forskerens kompetanse. Her inviterer vi gjerne gjesteforelesere.
I tillegg har vi kortere samlinger annenhver uke, der vi drøfter artikkelutkast eller deler av en avhandling. Gjesteforskere som besøker miljøet legger også frem forskningen sin for forskergruppen.

Forskergruppen samler seniorer og juniorer i et inkluderende fagfellesskap. Vi kan vise til en omfattende publikasjonsliste og flere uteksaminerte doktorgradskandidater.

Uteksaminerte doktorander

2024: Vigdis Berland Øystese: Kyrkjeleg biletbruk. Eit studium av den norske kyrkjesalmen. Universitetet i Bergen, doktorgradsavhandling.
2022. Are Bø Pedersen: «En Knude, som ved Menneskelige Raisons og historiske Exempler ikke kand løses»: Hebraisk mytologi og forsvar mot religionskritikk i Ludvig Holbergs Den jødiske Historie (1742). Universitetet i Bergen, doktorgradsavhandling.
2019: Ingrid Nestås Mathisen: Arbeidarkroppen: Individ og kollektiv i Nini Roll Ankers og Kristofer Uppdals prosa. Universitetet i Bergen, doktorgradsavhandling.
2019: Inga Undheim: Historie og komedie: Litterære strukturer i Holbergs rikshistoriografi. Universitetet i Bergen, doktorgradsavhandling.
2018: Kjersti Aarstein: Vold og visjoner i sjette bind av Karl Ove Knausgårds Min kamp, Universitetet i Bergen, doktorgradsavhandling.

Bøker som er drøftet i forskergruppen og skrevet av forskergruppemedlemmer

2024. Erik Bjerck Hagen: Alexander Kiellands romaner. En litteraturkritisk undersøkelse. Oslo: Dreyers Forlag.
2023. Eirik Vassenden: Kritikerens spøkelse. Om kunsten å felle smaksdommer i det 21. århundre. Pelikanen forlag AS.
2023. Christine Hamm: Å studere litteratur. Bergen, fagbokforlaget.
2021. Anna Bohlin og Elin Stengrundet (red.): Nation som kvalitet. Smak, offentligheter och folk i 1800-talets Norden. Bergen: Alvheim og Eide.
2019. Erik Bjerck Hagen: Norsk litteratur 1830—1875. Romantikk, realisme, modernisme Oslo: Dreyers Forlag.
2018. Heming Gujord: Fløgstad verk. Skriftprosessar. Produksjonslinjer. Oslo: Samlaget.
2018. Anders Gullestad, Christine Hamm, Jørgen Sejersted, Eivind Tjønneland og Eirik Vassenden. Dei litterære sjangrane. Ei innføring. Oslo: Samlaget.

Publikasjoner av enktelte forskergruppemedlemmer som ble diskutert i forskergruppen (siden 2020)

2024. Fredrik Parelius: «Ubegripelig ung» - Ung, voksen og kulturell makt i Eline Lund Fjærens Unge jente, voksen mann» i Stengrundet, Diesen og Undheim (red.): Saftrike slyngelalderskikkelser Ungdom i nordisk skjønnlitteratur. Oslo: Universitetsforlaget.
2024. Beatrice Reed og Inga Undheim: «Han så framtida til samefolket». Nasjonsbyggende ungdoms- og dannelsesmotiv i den første samiske romanen – Anders Larsens Bæivve-Alggo (1912). I Stengrundet, Diesen og Undheim (red.): Saftrike slyngelalderskikkelser. Ungdom i nordisk skjønnlitteratur. Oslo: Universitetsforlaget.
2024. Christine Hamm: Frå proletariat til prekariat? Om den utfordrande klassereisa i Lars Ove Seljestads Blind (2005) og Eitranes (2022). I Anje Müller Gjesdal og Elin Nesje Vestli (red.): Klasse(reise) og samtidslitteratur. Oslo: Universitetsforlaget (i trykk)
2024. Anders M. Gullestad: «Triangulating the Parasite: Serres, Derrida, and the Red Queen”. Nordeuropaforum: Litterær parasittisme. (i trykk)
2024. Fredrik Parelius: «’I sprangets krampe’ – Tvisynt futurisme i Jord og jern (1933)» i Lillebø og Karlsen (red.): En katt i fanget, lave ord til barn. Nylesninger i Rolf Jacobsens diktning. Oslo: Novus (i trykk)

2023

2023. Eirik Vassenden: Prisen for kraften. Naturtap og industrihistorie i Gro Holms De hvite kull (1936)». Norsk litterær årbok.
2023. Christine Hamm: Hvem er prekariatet? Sårbare liv i Cathrine Knudsens De langtidsboende (2008), Manuell (2014) og Den siste hjelperen (2018). Edda 2.
2023: Erik Bjerck Hagen: "'En betrakter til det hele.' Spenninger mellom modernisme og realisme i Roman 1987". Agora 2023; Volum 41.(1)
2023. Frode Helmich Pedersen: 25. septemberplassen som politisk romankunst. Agora nr. 1.
2023. Jørgen M. Sejersted: «Holbergske kjønnsforhandlinger – homososialitet i Jean de France og restaurasjonskomedien», i Norsk Shakespearetidsskrift.
2023. Fredrik Parelius: «’Levninger af første Chaos’ – Skrekkøgle, katastrofisme og mytopoesis i Wergelands ‘Caesaris’ (1833) og Uppdals ‘Sauros-skratt- (1918)» i Hevrøy, Nielsen og Parelius (red.): Om det menneskelege og det ikkje-menneskelege i diktet – ti tekstar om lyrikk. Oslo: Novus.
2023. Fredrik Parelius: «Flamme i ‘festgul natt’ – ‘Gullhanen’ Olav H. Hauges første Astrup-sonett?» Edda 1.
2023: Are Bøe Pedersen: «Fjella og elva og havet som stig»: En nymaterialistisk lesing av antropocene overtramp i Maria Parrs Tonje Glimmerdal (2009). Barnelitterært forskningstidsskrift 2023; Volum 14. (1) s. 1-10.
2023. Christine Hamm: Interseksjonelle perspektiver i den populære arbeiderlitteraturen. Karen Sundts Heltinden paa Kuba (1898) som eksempel. Anker Gemzøe, Nicklas Freisleben Lund og Magnus Nilsson (red.): Nordisk arbejderlitteratur. Internationale perspektiver og forbindelser. Aalborg, Aalborg Universitetsforlag.
2023. Anders M. Gullestad: «Penger som medium i Bjørnstjerne Bjørnsons En Fallit», i Boasson, Malvik og Warberg (red.): Det mediale gjennombruddet.
2023. Christine Hamm: A Plea for motherhood. Mothering and writing in Contemporary Norwegian Literature. Helena Wahlström Henriksen et al. (red.): Narratives of Motherhood and Mothering in Fiction and Life Writing. London: Palgrave Macmillan.

2022

2022. Øygunn Skodvin Prestegård: "Who is in power, you say? Two young adult dystopias from modern day Scandinavia", i Nordic Utopias and Dystopias. From Aniara to Allatta!, red. Pia Maria Ahlbäck, Jouni Teittinen og Maria Lassén-Seger. Amsterdam: John Benjamins.
2022: Eirik Vassenden: «Hope in the Age of Dystopia: The Ghost in the Machine in Øyvind. Rimbereid's Solaris korrigert». Scandinavian Studies, 2.
2022. Are Bøe Pedersen: "[M]en siden den Tiid have ofte mange søgt at efterabe den rette Christum, og forføre Folket". Ludvig Holberg om jødisk messianisme.” Norsk Litterær Årbok.
2022. Gujord, Heming. «Folkemakt og supermakt. Sigmund Skard som kulturell dobbelagent.» Norsk litterær årbok.
2022. Frode Helmich Pedersen: «The Rhetorical Use of Plot-Construction in Judgments» I Monika fludernik og Frank L. Schäfer (red.): Erzählen und Recht/Narrative and Law, Ergon.
2022. Christine Hamm: Menn imellom: Homososialt begjær og forholdet til naturen i Morten Strøksnes’ Havboka. Norsk litterær årbok.
2022. Anders M. Gullestad: «’Fra den Dag gik Intet i stykker’: Bjørnsons ‘Jernbanen og Kirkegaarden’ og markedsøkonomiens inntog i bondestanden». Edda.

2021

2021. Christine Hamm: Sigrid Undset’s Problematic Propaganda: The Call for Democracy in Return to the Future. I Marianne Stecher (red.): Nordic War Stories – The Second World War as Fiction, Film, and History. Berghahn Publications.
2021. Frode Helmich Pedersen: Det nasjonale som estetisk kriterium i norsk litteraturkritikk på 1800-tallet. I Anna Bohlin og Elin Stengrundet (red.): Nation som kvalitet. Smak, offentligheter och folk i 1800-talets Norden. Bergen: Alvheim og Eide.
2021. Eirik Vassenden: “Naar du ikke kan tala fritt so kan du heller ikke tenkja fritt.” Språk, nasjon og klasse hos Arne Garborg. I Anna Bohlin og Elin Stengrundet (red.): Nation som kvalitet. Smak, offentligheter och folk i 1800-talets Norden. Bergen: Alvheim og Eide.
2021. Anna Bohlin: Fattigdom som svensk estetik – från Almqvist till Ikea. I Anna Bohlin og Elin Stengrundet (red.): Nation som kvalitet. Smak, offentligheter och folk i 1800-talets Norden. Bergen: Alvheim og Eide.
2021. Marie Magnor: Nasjon som problem? Resepsjonen av Bjørnstjerne Bjørnsons drama Paul Lange og Tora Parsberg. I Anna Bohlin og Elin Stengrundet (red.): Nation som kvalitet. Smak, offentligheter och folk i 1800-talets Norden. Bergen: Alvheim og Eide.
2021. Christine Hamm: Kvalitet i krim: Mord og miljø hos Maurits Hansen. I Anna Bohlin og Elin Stengrundet (red.): Nation som kvalitet. Smak, offentligheter och folk i 1800-talets Norden. Bergen: Alvheim og Eide.
2021. Anders M. Gullestad: «Bjørnsons økonomiske pedagogikk i ‘Faderen’». I Anna Bohlin og Elin Stengrundet (red.): Nation som kvalitet. Smak, offentligheter och folk i 1800-talets Norden. Bergen: Alvheim og Eide.
2021. Inga Undheim: «Ferdamann i Holbergs fotefar? Om forbindelsen Holberg-Vinje i norsk litteraturforskning.» I: Tvisyn, innsyn, utsyn : Nærblikk på A.O. Vinje. Scandinavian Academic Press

2020

2020. Are Bøe Pedersen: «Jonas Ramus som nasjonalmytemaker” Norsk litterær årbok.
2021. Eirik Vassenden: «"La meg få bruke deg som farkost". Moderne læredikt og sakpoesi», i Hevrøy, Karlsen og Nielsen (red.): Å verte vâr verda att. Oslo: Novus.
2020. Fredrik Parelius: «Seddu og satori – Om zen og mystikk i Olav H. Hauges ‘Eg stend eg, seddu’» i Hevrøy, Stein Arnold et al. (red.): Å verte vâr verda att – åtte tekstar om lyrikk. Oslo: Novus.

Forskergruppens medlemmer - faglig profil

Forskere ansatt ved LLE, Universitetet i Bergen

	Pål Bjørby, førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap (emeritus) forsker på nordisk litteratur fra 1700- og 1800-tallet spesialfeltet er feministisk forskning og queerteori har publisert artikler om blant annet Garborg, Holberg, Bang og Dinesen
	Anna Bohlin, professor i nordisk litteraturvitenskap forsker på emansipasjon, nasjon og religion i nordisk 1800-tallslitteratur har bla. a. vært redaktør for antologiene Nineteenth-Century Nationalisms and Emotions in the Baltic Sea Region: The Production of Loss og Tracing the Jerusalem Code. Volume 3 utforsker nå 1850-tallets nordiske emansipasjonsromaner og deltar i UiOs prosjekt Experiencing American Democracy
	Heming Gujord, professor i nordisk litteraturvitenskap, med ansvar for fagdidaktikk forsker på litteratur og tekstkultur i møte med historiske, ideologiske og danningsteoretiske problemstillinger har gitt ut bøker om Duun og Fløgstad siste utgivelse er Skåla. Mitt landssvik (Alvheim og Eide 2022)
	Anders M. Gullestad, førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap har et bokprosjekt om Bjørnstjerne Bjørnsons tematisering av markedsøkonomiens gjennombrudd i Norge interesserer seg for litterær økonomikritikk, politisk filosofi, kontinentalfilosofi og vitenskapshistorie har publisert boken Melvillean Parasites og artikler om parasitten som begrepslig figur
	Erik Bjerck Hagen, professor i allmenn litteraturvitenskap Forsker på norsk litteratur fra 1800-tallet: Wergeland til Hamsun, norsk litteraturkritikks historie, litteraturhistoriografi, frihetsforestillinger i den engelskspråklige roman fra Austen til i dag. Interessert i amerikansk pragmatisme, hva er litterære kvalitet?, hva er tolkning? Bokprosjekt om sannhet og moral i Henry James’ romaner
	Christine Hamm, professor i nordisk litteraturvitenskap forsker på skandinavisk samtidslitteratur har publisert bøker om Skram og Undset er interessert i sjangerspørsmål, kjønnsforskning og dagligspråksfilosofi er nå tilknyttet et internordisk forskningsprosjekt om litterære skildringer av prekaritet
	Frode Helmich Pedersen, professor i nordisk litteraturvitenskap forsker på virkelighetslitteratur og autofiksjon i Norden har vært leder for et forskningsprosjekt om lov og litteratur har publisert om nordisk diktning 1850–1900 med vekt på Ibsen og Bjørnson
	Jørgen M. Sejersted, professor i nordisk litteraturvitenskap har et bokprosjekt om Ludvig Holberg i et kjønnsperspektiv har publisert om nordisk lyrikk, barokken, Wergeland og samtidslitteratur er inspirert av nyhistorisme, sjangerteori og kjønnsteori
	Eirik Vassenden, professor i nordisk litteraturvitenskap forsker på Knut Hamsuns forfatterskap og på kritikk og offentlighet han tidligere utgitt bøker om vitalisme, litteratur og ideologi, om samtidslitteratur og om lyrikk interesserer seg for forholdet mellom lesning og nyere teknologi (KI) og er involvert i flere forskningsprosjekter som omhandler litterær offentlighet og tidsskriftkultur

Stipendiater

	Marie Magnor, stipendiat i nordisk litteraturvitenskap (UiB) har et doktorgradsprosjekt om Bjørnstjerne Bjørnson og hans kontakt med den skandinaviske kvinnebevegelsen på slutten av 1800-tallet har tidligere skrevet masteroppgave om Bjørnson og publisert en artikkel om mødre hos Amalie Skram og Vigdis Hjorth
	Fredrik Parelius, stipendiat i nordisk litteraturvitenskap (UiB) har publisert artikler om en rekke forfatterskap i norsk lyrikkanon interesserer seg for teoretiske spørsmål knyttet til nærlesning, intertekstualitet og litteraturhistorie ferdigstiller for tiden doktorgradsavhandling om symboler, allusjoner og galskap i forfatterskapene til Kristofer Uppdal, Gunvor Hofmo og Olav H. Hauge
	Ellen Stark Theander, stipendiat i nordisk litteraturvitenskap (UiB) har et avhandlingsprosjekt om Lars Noréns författarskap interesserer seg for skandinavisk modernisme, kritisk teori og forholdet mellom litterær form og økonomi
	Øygunn Skodvin Prestegård, stipendiat (NLA Høgskulen) har et phd-prosjekt om dystopisk ungdomslitteratur har tidligere forsket på Alfred Hauges forfatterskap
	Trude-Kristin Mjelde Årvik, stipendiat (NLA Høgskulen) (nytt medlem 2024)

Eksterne medlemmer

Are Bøe Pedersen, førsteamanuensis ved NLA Høgskolen

har forsket på nordisk 1600- og 1700-tallslitteratur, særlig sakprosa
forsker nå på barnelitteratur, litteraturdidaktikk og digitalisering i utdanning
interessert i nymaterialisme, økokritikk og postkolonialisme

Inga Undheim, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet

har publisert om nordisk 1700-tallslitteratur
forsker nå om nyere nordisk barne- og ungdomslitteratur
er tilknyttet det internasjonale forskningsprosjektet «The Invention of the Lottery Fantasy»

Kontakt

Nåværende forskergruppeleder:
Professor Jørgen M. Sejersted
Jorgen.Sejersted@uib.no

Aktiviteter

Faste aktiviteter 2024

Forskergruppesamlinger på onsdager i oddetallsukene, kl. 14:15-16:00, rom 435, HF-bygget.

24. april: Erik Bjerck Hagen: Litteraturkritikeren Johan L. Vibe
14. mai: Anders Gullestad: Bjørnson og Amerika
11. september: Prosjektpresentasjoner ved Magnus Nielson, Malmö universitet, og Nicklas Freisleben Lund, SDU
6. november: Magnor: Bjørnson og fru Vullum;
Tranvik: Holberg
20. november: Pedersen: Om Stig Larssons «dåliga dikt»;
Vassenden: Hamsun som reiseleder
4. desember: Mjelde Aarvik: Om romantikken i Amtmandens Døtre;
Aarstein: Den brukne neses mysterium

Kommende arrangementer

28. november: Bjørnsonkonferanse. Rom 400, HF-bygget.
2025: Oppfølgingsseminar om Wergeland (søknad)

Tidligere arrangementer

12.11.2024

Warning message