Lite fiber i svangerskapet er koblet til økt ADHD-risiko hos barnet

Kosthold kan påvirke helsen gjennom hele livet. Studier av både mennesker og dyr tyder på at mors kosthold under svangerskapet påvirke hjerneutvikling og risiko for senere sykdom hos barnet.

– Det er godt kjent at psykiatriske symptomer og sykdommer kan skyldes både genetiske faktorer og miljøfaktorer. Blant mange mulige miljøfaktorer, har det vært stor interesse for å studere effekten av ernæring og miljøgifter på mental og somatisk helse, sier psykiater og forsker Berit Skretting Solberg ved Institutt for biomedisin, UiB.

Sammen med sine kolleger har Solberg sett på sammenhengen mellom kostholdet hos mor under svangerskapet og barnets risiko for å utvikle ADHD symptomer.  

Symptomer ved tre, fem og åtte års alder hos både gutter og jenter

I studien brukte de data fra om lag 22 000 mor/far/barn-trioer fra den norske Mor, far, barn studien (MoBa). Mors inntak av kostfiber ble beregnet på bakgrunn av spørreskjemadata innhentet omkring uke 22 i svangerskapet og ble brukt som en indikator på kostholdet kvalitet ved dette tidspunktet:

– Vi fant at lavt inntak av kostfiber i svangerskapet er knyttet til høyere nivå av ADHD-symptomer hos barn ved tre, fem og åtte år, sier Solberg.

Sammenhengen ble funnet både hos gutter og jenter og var relativt stabil fra tre til åtte års alder.

Tydelig, men moderat effekt etter justeringer

Det er tidligere vist at personer med ADHD ofte har et relativt usunt kosthold, men det har vært vanskelig å fastslå om dette er et resultat av ADHD-symptomer som impulsivitet og dårlig planlegging, eller om et slikt kosthold også kan bidra til ADHD-symptomene.

For å få mer kunnskap om mulige årsakssammenhenger, ble resultatene i denne studien korrigert for kjent genetisk risiko for ADHD, sosiodemografiske faktorer og for mors energi- og sukkerinntak.

– Selv etter denne justeringen, var det en tydelig, men moderat effekt av mors kosthold på barnets ADHD-symptomer, sier Solberg.

Trengs mer forskning for å klargjøre årsakssammenhengene

Sammenhengen ble funnet i en stor gruppe kvinner med relativt sunt kosthold og høyt inntak av fiber, så Solberg utelukker ikke at effekten kan være større i grupper med mer varierende kosthold.

– Som ved andre observasjonsstudier, er det likevel vanskelig å trekke klare årsakssammenhenger fra en slik undersøkelse, sier Solberg, og understreker at det er nødvendig med videre studier for å tydeliggjøre årsakssammenhengene.

Samtidig sier hun at studien tyder på at det er mer enn arv som kan påvirke ADHD-risikoen:

– I vårt samfunn vil arvelighet utgjøre den sterkeste risikofaktoren for ADHD, men siden ADHD (som andre nevroutviklingsforstyrrelser) er multifaktoriell, tyder studien på at også mors kosthold kan påvirke nivået av ADHD symptomer hos små barn.

Lenke til artikkel: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1043661820313906?via%3Dihub

Forskningen er også omtalt i Forskning.no