Home
Faculty of Science and Technology

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Realfag redder verden

Redder verden med flytende havvindturbiner

Emeritus Finn Gunnar Nielsen utvikler flytende havvindturbiner som utnytter Norges vindressurser til havs, reduserer CO2-utslipp og bekjemper klimaendringene.

Finn Gunnar Nielsen ved Hywind Tampen.
Photo:
Gry Parker/ UiB

Main content

– Hvordan er du med på å redde verden?

– Klimaendringene er en av de største utfordringer menneskeheten står overfor. Klimaendringene er igjen nær knyttet til utslipp av CO2, som igjen har de største bidragene fra vår bruk av fossil energi (kull, olje og gass). Det foregår en storstilt omstilling vekk fra fossile energikilder til fornybare, særlig sol- og vindenergi, men det går for sakte!

Norge forvalter et enormt havområde med svært gode vindressurser. Disse bør utnyttes, både for at Norge skal nå våre klimamål, men også for å bidra i en europeisk dugnad for reduserte CO2-utslipp. Utnyttelsen av de norske havvindressursene krever bruk av flytende havvindturbiner. Dette er løsninger jeg har arbeidet med å utvikle, først som forsker i industrien, senere ved UiB og Bergen Offshore Wind Centre (BOW). Den første fullskala versjonen av en flytende vindturbin, «Hywind Demo» fikk vi installert vest av Karmøy i 2009. Den var planlagt som er 2-årig demonstrasjonsprosjekt, men er fortsatt i operasjon og leverer strøm til land.

Den internasjonale interessen for flytende vindturbiner er stor, spesielt fordi det muliggjør utbygging i store områder med gode vindforhold. Men skal en lykkes må mange brikker på plass. Blant annet må kostnadene ned ved teknologiutvikling og oppskalering av antall bygde enheter. Vindforholdene over havet og samvirket mellom vindturbinene må forståes bedre. Virkningen av vindturbiner på livet i havet må forståes bedre. Og vi må finne gode modeller for sameksistens med andre brukere av arealene, for eksempel fiskerne. Kunnskapen må også formidles, både til studenter og til samfunnet generelt. Det gir grunnlag for at flere kan bidra til gode løsninger og at samfunnsdebatten foregår på godt kunnskapsgrunnlag.

 Å bidra på disse områdene sammen med dyktige kollegaer i BOW er faglig interessant og oppleves som meningsfylt også i et «redde verden» perspektiv. 

– Hva inspirerte deg til å jobbe med det du gjør? 

– Min utdanningsbakgrunn er siv.ing. i marin teknologi med doktorgrad i marin hydrodynamikk. Jeg har det meste av min yrkeskarriere arbeidet med samvirke mellom havmiljøet (bølger, vind og strøm) og marine konstruksjoner. Her er fortsatt mange fundamentale problemstillinger som ikke vi har gode løsninger på. Men i virkelighetens verden må vi finne løsninger på det grunnlag og de metoder som vi har tilgjengelig.

For mer enn 20 år siden fikk jeg utfordringen: Kan vi bygge vindturbiner på mer enn 100 meters vanndyp? Sammen med gode kollegaer utviklet vi konseptet Hywind og metoder for å analysere dynamikken. Dette var en svært tverrfaglig oppgave som inkluderer aerodynamikk, hydrodynamikk, reguleringsteori og konstruksjonsdynamikk. Det er en fantastisk inspirasjon å arbeide med et så sammensatt problem, som har som perspektiv å muliggjøre utbygging av fornybar energi i stor skala, sammen med gode kolleger.

– Hvordan redder du verden på hjemmebane?

– Jeg er vel ikke blant de beste på hjemmebane, men jeg forsøker å være svært bevisst på energibruk og unngå sløsing på de fleste områder, spesielt mat.

Tilknyttet innhold