Filosofien som redskap

Hvorfor valgte du å studere filosofi?

Den enkle grunnen til at jeg begynte å studere filosofi, var at jeg strøk på ex.phil. Jeg hadde et rimelig bevisstløst forhold til ex.phil. da jeg startet og hadde stort sett bare hørt negative ting om faget. Derfor satset jeg på at jeg ville stå dersom jeg bare leste noen få filosofer, pugget noen fakta om dem og var heldig på eksamen. At jeg strøk så det sang etter, er det beste som har skjedd meg.

Da jeg tok ex.phil. på nytt, studerte jeg for første gang. Der oppdaget jeg en verden av presisjon, kompleksitet, kreativitet, spennende tanker og nye resonnementer. Filosofihistorie, vitenskapsfilosofi og logikk ga meg en helt ny innsikt i måter å tenke, vurdere og forstå verden og de erfaringene vi gjør oss.

Da jeg begynte på det studieløpet jeg hadde planlagt; historie, statsvitenskap og sosiologi – oppdaget jeg at jeg brukte mer tid på filosofi enn jeg brukte på å lese historiepensum. Dermed tok jeg ett av mitt livs beste valg; hoppet av historiestudiet og begynte på filosofi (ikke til forkleinelse for historiefaget).

Etter hvert ble hovedinteressen min kontinentalfilosofi og hvordan de grunnleggende begrepene i slike filosofiske system etableres, brukes og relaterer seg til både tekst og tradisjon.

Min hovedoppgave heter «Fra Ur-grund til tidslighet - en lesning av Sein und Zeit». Det er en analyse av hvorfor og hvordan Heidegger etablerer de grunnleggende begrepene SuZ bestemmes av – samt en tolkning av hvordan de samme begrepene kan være grunnen til at han noe senere oppgir det fundamentalontlogiske prosjektet slik det blir skissert innledningsvis i verket.

Har du annen utdannelse enn filosofi også?

Nei, det har jeg ikke.

Hvilke andre fag/emner har du?

Jeg har litteraturvitenskap og sosiologi grunnfag. Begge fagene synes jeg var interessante, særlig å lese gjennom den vestlige kanon. I ettertid har jeg hatt stor glede av kunst- og litteraturkritikken som man får en smakebit av på grunnfaget. Fra sosiologien tar jeg med meg interessen for sosialpsykologi, samt Weber, Marx og Foucault.

Hvor jobber du nå og hvordan har veien fra avsluttet grad til nåværende jobb vært?

Nå har jeg ansvar for lederkommunikasjon i Statoil. Kort beskrevet går dette ut på å definere og implementere hvordan vi som selskap bør jobbe for å støtte og utvikle våre ledere til å kommunisere på en god og effektiv måte internt i selskapet på. Det er en stor og sammensatt oppgave, fordi vi er en stor og sammensatt organisasjon.

Min vei fra endt hovedfag til der jeg er i dag, har vært preget av hardt arbeid, vilje til å lykkes, en stor grad av faglig nysgjerrighet og en innstilling om at filosofisk tenkning kan ha relevans for andre områder utenfor filosofien – og universitetet. Jeg var så heldig å være med på arbeidet knyttet til akademisk skriving på UiB. Utviklingen av akademisk skriving og tenkningen rundt lesing, analyse og produksjon av vitenskapelige tekster har vært grunnlaget for mitt videre arbeid utenfor universitetet. Vi oppnådde så mye gjennom enkle grep overfor studenter når det gjalde kritisk tenkning og vurdering av akademiske tekster, at jeg tenkte at denne kunnskapen/måten å jobbe på må kunne ha overføringsverdi og interesse for andre miljøer – også utenfor universitetet.

Derfor startet jeg mitt eget konsulentselskap hvor jeg forsøkte å formidle argumentasjon og retorikk på en praktisk og anvendbar måte. Til tider kunne andres oppfatning av filosofi komme noe i veien for budskapene mine. For det var en del som antok at filosofi var et «tåkete» fag, fylt av livets gåter og store spørsmål. Det var derfor helt avgjørende at jeg klarte å formidle relevansen i det jeg holdt på meg – og at det gjaldt presisjon, forståelse og vurdering av argumentasjon og retorikk i ulike faglige og organisatoriske sammenhenger.

Etter hvert oppdaget jeg at det var en større interesse for en måte å jobbe med kommunikasjon på som tok opp i seg faglige problemstillinger på en effektiv måte og samtidig ga en begrepsapparat til å vurdere egen og andres kommunikasjon. Dette gjaldt særlig i komplekse fagmiljøer, hvor mange fagdisipliner jobbet sammen mot konkrete mål og hvor god kommunikasjon i, mellom og ut av disse gruppene var avgjørende for å lykkes. Deretter kom jeg meg videre inn i konsulentbransjen, med stadig større oppdrag, for stadig større kunder, helt til jeg fikk drømmejobben i Statoil for to og et halvt år siden.

Kan du si litt om arbeidsoppgavene dine i nåværende jobb?

Statoil er et selskap som opplever et stort fokus og interesse fra omgivelsene, og det er mange meninger og oppfatninger rundt vår virksomhet. I Statoil har vi svært mange veldig dyktige og kompetente medarbeidere og derfor er det viktig at vi har ledere som klarer å forklare valgene og prioriteringene selskapet gjør på en god måte. Jobben min er svært interessant og motiverende fordi den kombinerer en stor organisasjon, komplekse prosesser og faglige problemstillinger, med fokus på kommunikasjon og ledelse. Oppgavene mine er derfor varierte og helt avhengig av hvilke prosjekt jeg jobber med.

På hvilken måte har du hatt nytte av det du lærte gjennom filosofistudiene i jobbsammenheng?

Jeg har lært meg å analysere og kritisk vurdere de ulike elementene som inngår i komplekse resonnementer, strukturer eller systemer. Det jeg har jobbet med gjennom studiene har gitt meg et begrepsapparat til å forstå prosesser som omgir oss, enten dette er knyttet til menneskelig tolkning, vitenskapelige begreper, paradigmer, strukturer for forståelse og betingelser for erfaring. Alt dette er elementer som jeg daglig trekker veksler på når jeg jobber.

Har du hatt nytte/glede av kunnskapene fra filosofistudiet i andre sammenhenger enn jobb?

Ja, jeg opplever at jeg har nytte av filosofien på de fleste områder. For meg er filosofien et verktøy for tenkning og dermed har jeg daglig både nytte og glede av det. Selv i barneoppdragelsen kan filosofien være til hjelp, særlig når barnas forestilling om hva som er «urettferdig» dukker opp.

Har du noen råd til de som vurderer å studere eller studerer filosofi nå?

Det er i grunnen bare to ting jeg kan si her: gjør det som engasjerer deg og tenk relevans. Hvordan kan din kunnskap og innsikt være nyttig for andre – både områder og personer? Kunnskap er viktig i seg selv og selve utgangspunktet. Men for å skape forståelse og få gjennomslag for det man kan og gjør må man også trekke veksler på andre ferdigheter enn ren faglig innsikt.

Vil du anbefale andre (særlig dagens unge) å studere filosofi, og evt. hvorfor/hvorfor ikke?

Ja, jeg tror filosofisk tenkning – særlig kritisk tenkning – er en helt avgjørende og grunnleggende kompetanse som alle kan ha glede og nytte av. Filosofien kan være en arena for å utvikle dette. I tillegg gir filosofien en innsikt og forståelse av vår historie, tenkning og forutsetninger som er svært interessant.

Andre ting du mener er viktig å få med?

Dra på utveksling! Som Jens Bjørneboe sa det; «Norge er et deilig land å reise til utlandet fra». Det har ikke blitt mindre sant med årene.